Hopp til innhold
FlyAlf

Teori og testing av fortommer (og stenger)

Recommended Posts

Den testen kunne vært interessant, men ville nok bare understreke poenget ditt - at dette er høyst individuelt  :) .

Fortomstesten blir jeg imidlertid mer og mer gira på. Må ha et nøyaktig skyvelær og en slags standard for stivhet. Noen tips?

Det som er interessant er: Tapering, stivhet, bruddstyrke og evt. lengder. I tillegg en praktisk overrullingstest. 

Ble off-topic det her...

Sorry for avsporing, opprette ny tråd eller ta denne videre på din tråd om stangtestdag?.

Jepp, ved å bruke forskjellige kastere kan en finne et gjennomsnitt, en kan også forsøke å grupperer resultater etter ferdigheter, dvs nybegynner, moderat, ekspert. Men siden det er folk her på fora som skal delta blir det vel bare eksperter :D . Seriøst så savner jeg dette litt i stangtester, det er som regel eksperter som tester.

Stivhet kan måles på forskjellige måter. En enkel måte er å klippe så nøyaktig som mulig lik lengde av materiale, spenne de opp horisontalt og se hvor mye de bøyer seg etter en gitt tid. (andre parametre som f.eks temp må holdes konstante, og diameter må kontrollmåles). En vil da se det viktige, individuelle forskjeller.

Ellers har jeg en test av fortomsmateriale i en blad et sted, skal se hva jeg finner.

Minne tror jeg kan "testes" ved å foreta kast og måle hvor lang fortommmen er når kastet er avsluttet (altså lengden fra butt i "luftlinje" til spiss). Forholdet (målt lengde etter kast) / (lengde på fortom) vil gi en faktor for minne.

Når en tester slik er det en stor fordel å ikke forsøke å teste mest mulig, men fokusere på en ting og forsøke å holde kontroll på parametre. Eks ved fortomstest så bør en kanskje teste overrulling ved praktisk kasting. Andre parametre er da først type fortom (lengde, tapering, type), så: forskjellige kastere, snøre, stang, vind, temp, lengde på kast, forbindelse til snøre, kasteteknikk (m. eller uten dobbelttrekk), hensikt med kast (presisjon, lengde, spesialkast). Noen av disse andre parametrene kan en variere, andre bør holdes konstante.

Høres gøy ut, og bør være av en viss interesse?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hm, dette er helt sant. Merkbar forskjell på min Greyline 796 som er hjemmesnekret med enbente ringer, og den fabrikkbygde som har vanlige snakeringer...

hei tmags, er forskjellen til det positive? Jeg ser etter ei enhånds til sjø-ørrett. Har mulig en Scott ARC kl-9 og få kjøpt, vurderer ei Sage SLT kl-8 eller en greyline. trenger litt input.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

hei tmags, er forskjellen til det positive? Jeg ser etter ei enhånds til sjø-ørrett. Har mulig en Scott ARC kl-9 og få kjøpt, vurderer ei Sage SLT kl-8 eller en greyline. trenger litt input.

Spørs hvordan man ser det, Boye. Den er ett hakk kjappere. Som fiskestang liker jeg egentlig den litt roligere aksjonen på kjøpestanga, men hvis man vil ha litt mere krutt er enbente ringer et alternativ. Forskjellen er ikke stor, men merkbar.

Flyalf, vi får ta opp den tråden når vi treffes. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hallo Mr.Kalmar.Takk for sist.Gleder meg til å stikke oppom snart

igjen.Stangtesterdagen på Holmendammen blir nok en kul dag!

Testing av fortommer er også svært interresant.Det ville kunne

føre til svært nyttige opplysninger for oss.

Mange gode forslag er allerede nevnt.La oss huske på masse!

Energifordelingen i fortommen (først og fremst den tykke delen)

vil være svært avhengig av massen.Hvor stor masse har foreksempel

10 cm. av buttenden?Overrullingen vil i stor grad være avhengig av

dette.Ikke for å gjøre det mer innviklet enn nødvendig men,husk at

den kinetiske (bevegelsesenergi) energien er lik halvparten av massen

ganger 2.potens av farten.

Tom Syversen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Maskinen Tom Maskinen..............Vi får prate litt Bruce Richards også......

Har du fri eller har du fått ny PC?Vi snakkes

Når det gjelder "EKSPERTER" En virkelig ekspert bør jo kunne sette seg inn i en nybegynners situasjon,MAO bør være i stand til å koble ut sitt EGO.

Hvis ikke er du ikke ekspert. Som tester måd du ha erfaring nok til å se ting fra mange vinkler....Personlig synsing er klin uinteressant, hvis ikke det er positivt. Neeei den passer nok ikke mitt fiske etter Hork, Oisann her har visst Steve bomma på aksjonen littegrann,Steve Bomma på aksjonen Kiss my A.....Det er nok heller andre som har bomma litt. Well No Brain no headache. Er det noen andre som har fantomsmerter i hodet?

MVH Herr Kalmar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hallo Mr.Kalmar.Takk for sist.Gleder meg til å stikke oppom snart

  igjen.Stangtesterdagen på Holmendammen blir nok en kul dag!

  Testing av fortommer er også svært interresant.Det ville kunne

  føre til svært nyttige opplysninger for oss.

  Mange gode forslag er allerede nevnt.La oss huske på masse!

  Energifordelingen i fortommen (først og fremst den tykke delen)

  vil være svært avhengig av massen.Hvor stor masse har foreksempel

  10 cm. av buttenden?Overrullingen vil i stor grad være avhengig av

  dette.Ikke for å gjøre det mer innviklet enn nødvendig men,husk at

  den kinetiske (bevegelsesenergi) energien er lik halvparten av massen

  ganger 2.potens av farten.

                                      Tom Syversen.

Ja, og masse er proposjonal med areal som er pi ganger 2nde potens av radien (halve diameteren).

Det jeg lurer på da er når fortommens diameter smalner av, og energien skal bevares betyr dette at farten blir fordoblet? Dvs overrullingshastighet. (ikke kvadrert siden dette utlignes i ligning under)

Ek = 1/2 * m ' sq(v)

v = sqrt(2*Ek / m)

og

m = l * pi * sq®

Som gir:

v = sqrt(2 * Ek / (l * pi * sq®). I denne ligningen er det kun r som varierer i fortommen.

Se også: http://www.fluefiske.net/bb/viewtopic.php?...ighlight=fortom

"LItt "kjøkkenteori"; jeg tror overrulling er avhengig av at energien overføres nogenlunde jevnt. Energien i dette tilfellet er hovedsaklig avhengig av masse, som er proposjonalt med areal. Ved å gå ned fra 0,50 til 0,30 får en 2,8 ganger mindre areal (dvs masse), og ved å gå ned fra 0,30 til 0,16 får en 3,5 ganger mindre areal, dvs en ganske progressiv tapering "

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Maskinen ja........Hvilken maskin er det du mener Sven?

Jeg driver jo med så mye rart!

Har ikke fått somlet meg til å snakke med Bruce Richards eller

Noel Perkins ennå.

Spennende med opplegget til Noel Perkins,den såkalte "analyzer".

Noel Perkins har utviklet dette som kort fortalt er en gyro som måler

vinkelhastigheten til buttenden av stanga.Videre måles også stangas

bøyning.(Man merker ikke at dette er montert på stanga).

Må se å få sjekket dette nærmere ut.Skikkelig spennende.

De utførte en test for en tid tilbake med ca 20 stk deltagere om jeg

ikke tar svært feil.Så vidt jeg husker var resultatene blant de

medvirkende forholdsvis like,bortsett fra at Tim Rajeff visstnok

hadde en utpreget bedre/hardere stopp enn de øvrige.

Jeg tror ikke Steve var med i dette tilfellet,hvilket egentlig hadde vært

spennende.

Tom Syversen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hallo FlyAlf.

Masse er ikke proporsjonal med areal.Hvordan kan en "ting" veie noe

hvis det ikke har volum.(3.potens)

1 kubikkmeter treverk er selfølgelig ikke like tungt som 1

kubikkmeter jern.Jern har selfølgelig større massetetthet enn treverk.

Farten vil øke på grunn av avsmalningen,men ikke nødvendigvid til det

dobbelte.Som du er inne på kan ikke energi oppstå av seg selv eller

forsvinne.(Loven om energiens bevarelse).

Energien vil omdannes.I dette tilfellet blant annet i form av varme,

lyd,etc.

Hvis du noen gang har prøvd en pisk og skjønner hvorfor den smeller

er du sikkert med på hva jeg mener.

Tom Syversen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hallo FlyAlf.

  Masse er ikke proporsjonal med areal.Hvordan kan en "ting" veie noe

  hvis det ikke har volum.(3.potens)

  1 kubikkmeter treverk er selfølgelig ikke like tungt som 1 

  kubikkmeter jern.Jern har selfølgelig større massetetthet enn treverk.

  Farten vil øke på grunn av avsmalningen,men ikke nødvendigvid til det

  dobbelte.Som du er inne på kan ikke energi oppstå av seg selv eller

  forsvinne.(Loven om energiens bevarelse).

  Energien vil omdannes.I dette tilfellet blant annet i form av varme,

  lyd,etc.

  Hvis du noen gang har prøvd en pisk og skjønner hvorfor den smeller

  er du sikkert med på hva jeg mener.

                                      Tom Syversen

Nå tror jeg flyalf forutsatte at massetettheten er lik på monofilament. Dessuten kan man si at masse er proporsjonalt med areal, da økning i masse på en spesiell monofilament ville gitt en bestemt økning i areal. Har vi to størrelser, masse x og areal y, er disse proporsjonale dersom y=ax for alle verdier av x og y. Massetettheten vil her være konstant, derfor er masse og areal eneste variabler. Men å finne proporsjonalitetskonstanten for masse og areal på en fortom er nok tøft :wink:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hallå AR.Takk for svar.Greit nok det du sier i utgangspunktet,men

hvis en fortom føles/er stiv og en annen er myk er nok ikke

massetettheten nødvendigvis lik.Hvis vi sammenligner to stk like lange

fortommer med samme diameter i butt og spiss + lik tapering og de da

ikke veier like mye.Hva da når de da oppfører seg ulikt.Hvorfor tar

man da ikke rett og slett å veier begge to.Det er ikke for å være for

innstendig eller gjøre det vanskeligere enn nødvendig,men kun for å

finne forskjellen dem imellom.

Den eventuelt tyngre fortommen vil rulle bedre over under samme

forhold.

Tom Syversen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Da misforsto jeg deg, jeg snakket om at hvis massetetthet er lik vil areal og masse være proporsjonal. Det er klart, det er jo ikke alltid tilfelle som du sier... :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Lasermåleren Tom Lasermåleren....ettersvigninger og tuppens hastighet..

Jeg bruker som regel en lang my fortom butt og gjerne stivere materiale utover. jeg vil ha en fortom hvor flua drives rett fremover, dvs jeg ønske ikke at bukta skal å¨pnes. Har spekulert på om slike ting kunne ha noe for seg med flueliner. Feks en myere eller stivere tupp.... Steve fortalte meg at han foretrekker stiveliner så fort temperaturen gjør det mulig: De må naturligvis strekkes. Jeg bruker SA bonefishtapere både i flyt og synk.

Skytelina SA saltwater er meget bra Sterk , litt ruglete(klistrer mindre) og nesten stum

vel end of comercial Sven Kalmar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Så vil du si at det ville være lurt å gjøre det samme i dag? Altså kategorisere de raskeste stengene som tørrfluestenger og de treigeste som våtfluestenger? :)

Selvfølgelig ikke, men raske stenger, særlig i de lavere vektklasser, gir raske bukter som legger ut lange fortommer, .... tilslag osv. Kanskje var de inne på noe før i tia når det gjelder raske stenger til tørrfluefiske....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hei Sven.Ja jeg må se å få rigget opp lasermåleren igjen og få

testet noen stenger.Kanskje vi skulle gjort det litt seriøst og

strukturert for å kunne benytte resultatene til noe nevenyttig.

Sikkert mange som ville ha glede av resultatene og ikke minst

sikkert bli ganske overasket ville jeg tro.

De fleste tror nok at en stang er mye raskere enn den i

virkligheten er.

Kom i farten til å tenke på dette high - speed filmkameraet.

Det burde være mulig å kunne fordype seg/analysere hva som

skjer i bukta.

Hvor mange ganger har jeg ikke spurt folk om når de oppfatter at

selve bukta blir dannet.Svarene er nesten aldri like!

Mulig det kan virke unødvendig/kjedelig på mange,men det må da

være flere som kunne fatte interesse for dette.La meg høre om noen

i så henseende.

Tom Syversen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Har sett folk som praktiserer C&R med 3er utstyr i Hallingdalselven og fisken er nærmest død innen den blir landet.Folk som driver med C&R BØR bruke så kraftig utstyr som forholdene tilater for å kjøre fisken så hardt som mulig, da øker overlevnings mulighetene.

Godt sagt! Burde ha vært en grunnregel for områder / elver hvor C&R er praktisert.

mvh

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Snakk om eskalering... fra raske stenger til steve til fortommer...

Uansett - Det Sven kalmar sier om myk fortomsbutt forundrer meg litt. Hva er galt med at bukta åpnes et mikrosekund like før nedlegget? (Jeg tenker da på ørretfiske) Jeg synes personlig at det er en fordel at bukta åpnes på en slik måte at presentasjonen nesten går av seg selv. På den måten kan stive kraftfulle stenger brukes til evt. lange presise kast med smale bukter, for deretter å åpne seg i en nydelig presentasjon.

Gulars

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Du får ikke en fortom på 7-8 meter til å strekke seg hvi butten begynner å åpne løfte bukta. jeg vil ha en fortom hvor flua følger samme bane som oversnøret. De buktene jeg setter gjør at oversnøret går rett fremover. Det blir mer presist og buktene kan videre utvikles. UANSETT Vil flua løftes litt på slutten Sentrifugalkrefter ekker hva fa... det heter syversen,

Sentripetall ?)=(&"# Et annet poeng er Hvis det er trangt. Da er det helt klart ikke særlig lurt at fortommen åpner bukta: Hvordan gjøres et kurve kast feks, hvis fortommen åpner bukta?Idont know. Uannsett hvis kastet er utført slik at oversnøret beveger seg RETT fremVil du med min type fortom få en yupperlig presentasjon Sikt rett frem OVER målet. den vil strekke seg ut og Lande som et dun: Sikt evt litt oppover.

SVEN Kalmar Men for all del gulars vi er forskjellig og alt til sin tid. Det dreier seg om smak og Følelser, og det er jo personlig:..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Off topic: En ultimat presentasjon for å få flua til å slå fint over må være å finne den minste inngangsfarten flua kan ha for å komme rundt sirkelbevegelsen på slutten av kastet. Tenker vi oss at flua går inn i en sirkel på slutten av kastet vil sentripetalakselerasjonen være rettet mot sirkelens sentrum. Sentripetalkraft er ingen kraft, men et navn på kraftsummen inn mot sirkelens sentrum. Denne kraftsummen er gitt ved Newtons andre lov F=ma. Impliserer vi dette til fortom og flue må man også ta snordraget med i beregningen, pluss den akselerasjon flua har (la den være positiv eller negativ, konstant fart har den ikke)

I tillegg har vi tyngden på fortommen og flua, G=gm.

Tom: Du sier at den tyngste fortommen vil rulle bedre over under like forhold. Er det sikkert at den vil det? En tyngre fortom vil kreve større krefter for å rulle over pga en større G. Idet den lander vil den også lande på vannet med en større kraft enn en lettere fortom. Hva som vil slå best over av en tung eller lett fortom av samme tykkelse avhenger vel strengt tatt av hvor tung flue man har på, og luftmotstanden denne gir. Har man en lett fortom og tung flue vil kanskje fortommen kollapse fordi summen av krefter på flua fra oss begrenses av den kraften fortommen kan føre, igjen gitt i F=ma (m=masse, a=akselerasjon). Dermed vil tyngden av flua, G, være større enn kreftene som overføres og den vil ikke rulle over. Luftmotstanden, R, vil ytterligere påvirke akselerasjon..

Det perfekte måtte vel være å få en fortom som akkurat kunne overføre nok krefter til at flua kunne rullet over, samtidig som landingen blir fløyelsmyk. Dette er nok nesten umulig å finne ut av, og man ender vel opp med et kompromiss..

(beklager for off-topic mods and ads and dads)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Det var faktisk godt forklart AR, selv jeg fulgte med til tross for alle formlene :D

Og jeg er helt enig! Derfor jeg foretrekker å knyte fortommene selv, for å få litt mer kontroll.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Beklager avsporinger (igjen). Det med åpne/ lukkede bukter .har jeg spekulert på. Det er jo normalt slik at dersom mediet blir "tynnere" vil bølgehøyden øke. Eksempel er bølger i vann som får en større bølgehøyde på grunnere vann. Jeg ser ikke noe slikt på fluesnører. Overser jeg noe?

Sentrifugalkrefter tror jeg vi kan se bort fra her. Det er vel ikke masse som dreier rundt en akse, dvs et tenkt lager i massesentrum, men mer en bølge som forplanter seg?

Masse / volum og proposjonalitet ser jeg er forklart etter min snarvei og upresise forklaring. Jeg mener fortsatt at massen for et gitt stykke mono kun er avhengig av diameter. Tror ikke massen varierer mye mellom ulike typer vanlig mono. Fluoc derimot...

Men som sagt så skjønner jeg ennå ikke helt om "hjulet" skal bli større og/eller gå fortere dersom diameter minker?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hallo AR.Sentripetalkraft ja.Du kan utrykke buktenergien som

roterende kinetisk energi om du vil,men jeg skal ikke begynne

en lang avhandling om det.Om man tar en stein og slynger denne

rundt i en snor vil steinen ha en motkraft fra snoren,sentripetalkraften.

Som du sier er denne rettet innover.

Hvis man først velger å bruke sentripetalkraften som et utgangspunkt

i forbindelse med kreftene i bukta må man selfølgelig også tenke på

radien.For et massepunkt er sentrifugalkraften masse ganger

hastighetens kvadrat,dividert med baneradien.

Når vi (les jeg) tok utgangspunkt i de to tidligere nevnte fortommer

må jo forutsetningen være at vi har nok energi i kastet i begge tilfeller.

Den tyngre fortommen vil da overføre energien bedre.

Densiteten til fortommene er jo uansett lavere enn fluesnøret.

Luftmotstanden vil være avhengig av diameteren på fortommene

og den var jo lik for begge.Nå snakket vi ikke om overflaten til

fortommene,men vi glemmer den inntil videre.(Skinfriction)

Hvis begge buktene eller er like vil størrelsen skille dem.

Tom Syversen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

FLY ALF bra innlegg jeg er enig i mye. Hvis du ser NØYE hvordan fortommen ruller ut vil du se at den blir løftet helt på slutten når massen i oversnøret/fortommen blir tilstrekkelig liten. Lag små fine ROTTESNUTERtrange rynkete bukter med lav hastighet og syuder det på korte kast. Fortommen reiser seg /løftes. TOm jeg vil gjerne ha din kommentar under Brooks method. jeg tror du sitter på verdifull informasjon.....

Sven K

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hallo AR.Sentripetalkraft ja.Du kan utrykke buktenergien som

  roterende kinetisk energi om du vil,men jeg skal ikke begynne

  en lang avhandling om det.Om man tar en stein og slynger denne 

  rundt i en snor vil steinen ha en motkraft fra snoren,sentripetalkraften.

  Som du sier er denne rettet innover.

  Hvis man først velger å bruke sentripetalkraften som et utgangspunkt

  i forbindelse med kreftene i bukta må man selfølgelig også tenke på

  radien.For et massepunkt er sentrifugalkraften masse ganger 

  hastighetens kvadrat,dividert med baneradien.

  Når vi (les jeg) tok utgangspunkt i de to tidligere nevnte fortommer

  må jo forutsetningen være at vi har nok energi i kastet i begge tilfeller.

  Den tyngre fortommen vil da overføre energien bedre.   

  Densiteten til fortommene er jo uansett lavere enn fluesnøret.

  Luftmotstanden vil være avhengig av diameteren på fortommene

  og den var jo lik for begge.Nå snakket vi ikke om overflaten til 

  fortommene,men vi glemmer den inntil videre.(Skinfriction)

  Hvis begge buktene eller er like vil størrelsen skille dem.

   

                                          Tom Syversen.

Hei, dette er forøvrig veldig interessant. Du sier at sentripetalkraften er masse ganger hastighetens kvadrat delt på baneradiusen---> og dette stemmer (endret). Formelen for sentripetalakselerasjon er a=v^2/r. Deler man enheten (m/s)^2 på m får man m/(s^2) som jo er enheten for akselerasjon. Sentripetalkraft er kraftsummen inn mot sentrum av sirkelen, sentrifugalkraft er da summen av motkrefter til disse vil jeg tro?

Det jeg mener om en tyngre fortom kontra en lett en er vel at man vil måtte behøve mer krefter for å slå over denne, enn en lett. Dermed vil det gå utover presentasjonen etter mitt skjønn. Den tyngre fortommen vil overføre kraften bedre, men så trengs det også mer kraft for å få den til å slå over. Og vil man alltid utsette vannet for disse kreftene hvis en lett presentasjon er påkrevd? Hvis den lette fortommen overfører mindre krefter, men nok til å slå over flua, går vel det bra. Nok krefter er mindre for den tynne fortommen enn den tykke. Men det nytter vel kanskje ikke å snakke om dette om vi ikke tar fluene med i betraktningen, og alt ettersom vil fortommene fungere best på hver sin type fluer...

:)

Flyalf: Du er nok mer utdannet innen faget enn meg. Men grunnen til at bølger i vann vokser er jo det faktum at energien er den samme, men har grunnere vann å ferdes i, dermed vokser det i høyden. Det vil vel da følge brytningslovene i overgangen fra dypt til grunt vann. Jeg tror det blir vanskelig å forklare overslaget av flua med bare bølgeteorier eller krefter. Jeg tror (må igjen påpeke at jeg er ingen ekspert) at noe kan illustreres med sentripetalaks. Tenker vi hjulet i idet flua skal slå over vil vel radien være midt mellom snøret og flua. Selv om den ikke følger en sirkelbane, vil jeg si den er en del av sirkel. Tenk at fortommen plutselig ryker, da vil flua følge tangenten i det punktet den ryker. Snorkraften S fra fluelina gjør at flua vil få sentripetalakselerasjon. Problemet er dog at før overslaget går flua mer i en bølgebevegelse, energien forflytter seg bortover, fra vår hånd og til fluesnøret. Så som sagt, jeg tviler på at en teori alene vil gjøre susen...eller er jeg helt på jordet med traktor? :wink:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hallo AR.Here we go again.Du kommer vel til stangtesterdagen du

også håper jeg.Det vil bli hyggelig å hilse på deg.

Sentrifugalkraft eksisterer ikke,men sentripetalkraft er tilstede.

Forøvrig,formelen for sentripetalaksellerasjon er lik med hastigheten

i annen potens delt på baneradien.

Sentripetal aksellerasjon er en sirkulær bevegelse.

Det er klart vi behøver større "kraft" til den tyngre fortommen,men

uansett er det bedre å ha for mye energi enn for lite.

Har du/vi for lite energi får vi jo ikke strekk.Har vi for mye kan vi jo

kontrollere dette til en viss grad ved å senke farten på oversnøret,

(øke farten til undersnøret) og vi kan prøve å ha kontroll på

presentasjonen.Vi må med andre ord kontrollere bukta litt.

Ellers synes jeg det skikkelig kult at både du og FlyAlf virker veldig

interresert i dette.

Med vennlig hilsen Tom Syversen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

  Forøvrig,formelen for sentripetalaksellerasjon er lik med hastigheten

  i annen potens delt på baneradien.

  Sentripetal aksellerasjon er en sirkulær bevegelse.

  Det er klart vi behøver større "kraft" til den tyngre fortommen,men

  uansett er det bedre å ha for mye energi enn for lite.

  Har du/vi for lite energi får vi jo ikke strekk.Har vi for mye kan vi jo

  kontrollere dette til en viss grad ved å senke farten på oversnøret,

  (øke farten til undersnøret) og vi kan prøve å ha kontroll på

  presentasjonen.Vi må med andre ord kontrollere bukta litt.

  Ellers synes jeg det skikkelig kult at både du og FlyAlf virker veldig

  interresert i dette.

  Med vennlig hilsen Tom Syversen.

Ja nå var det litt sent på kvelden så jeg tok feil, og tillater meg selv til å endre på innlegget slik at det med akselerasjonen blir riktig. På det ene stedet blandet jeg masse inn, og da er det jo selvfølgelig snakk om kraften som du sier... Sentripetalkraften blir da F=m*(v^2/r), og akselerasjonen blir samme uten massen. Dermed er a i F=ma byttet ut med v^2/r.. Sånn, måtte bare få klarhet for min egen del.

Jeg kommer på stangtestingsdagen ja det stemmer. Så da får vi ta teoriene våre videre, så vi ikke kjeder folk som egentlig ville lese om stenger... hehe. Har man for lite energi får vi ikke strekk nei.. For meg blir dermed målet å finne den gylne middelvei med tynne fortommer, for å få en bra presentasjon :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Svar på denne tråden...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...

×
×
  • Legg til ny...