Hopp til innhold
Tom Syversen

Selektiv fisk.Er det en myte?

Recommended Posts

Hei.

I tråden Mårhale gir lars p meg et hint om at selektivitet ikke har med Mårhale å gjøre.

OK.Må jo være litt enig i det og starter da heller denne tråden så jeg ikke ødelegger den andre tråden,

Noen flere enn meg som har lest denne boka?

https://flylife.com.au/library/bookrev/71/what-trout-want.html

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Har ikke lest boka, men har noen tiårs erfaringer i fht. trådtittelen. 

Fisk som beiter selektivt er et mangfoldig tema, og man har vel opplevd både og. I de tider da vi oppsøkte avsides røyevann på våren i fjærmyggklekkinga, kunne man nok oppleve frustrasjon ved selektiv fisk. Det var da vi leita frem 0.11 fortom. Ørreten i vann kunne også være noe selektiv, men ikke i samme liga som røya. 

Nå oppsøker man helst de anadrome utgavene av disse artene, og kan fortsatt kjenne litt på frustrasjonen, men på langt nær slik som tidligere. Kanskje kan dette ha sammenheng med at man etter hvert har knekket koden med hvilke fluer man tilbyr fisken og hvordan de presenteres, eller er det slik at de anadrome er mer rå i beitinga si og tar hva som helst? Uansett, idag går jeg aldri under 0.17, men stort sett fra 0.22 og oppover, både til tørt og nymf. 

Sjørøya kan skape en annen frustrasjon når den er meget forsiktig i det den tar flua. Andre ganger hugger den ettertrykkelig til. Når den tar forsiktig må man jobbe med egen tålmodighet og ikke gi for kjapt tilslag. Da drar man flua ut av fiskekjeften. Men dette har vel ikke nødvendigvis med selektivitet å gjøre. Edit: eller har det nettopp det?

Under SR fiske for noen år siden opplevde vi ei voldsom klekking av stor elvedøgnflue og mye svermende russefluer. Likevel fikk vi mest fisk på vårfluer (caddis). Da var det ikke mye selektiv fisk i beiting. Alternativt var det så mye å beite på at den i kåthet tok hva som helst. 

Vanskelig å uttale seg skråsikkert om dette. 

 

Endret av Asbj.R.
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Det er en overbevisning at laksen generelt ikke tar til seg føde når den har startet gytevandringen i elva. Da kan den heller ikke kalles selektiv. Sjøørreten kan være selektiv når den beiter i sjøen, hvordan er det med den når den har startet ferden opp elva?

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder
4 timer siden, svensvik said:

Det er en overbevisning at laksen generelt ikke tar til seg føde når den har startet gytevandringen i elva. Da kan den heller ikke kalles selektiv. Sjøørreten kan være selektiv når den beiter i sjøen, hvordan er det med den når den har startet ferden opp elva?

Din eller andres overbevisning ?

For jeg har sett Laks spise både mygg og døgnfluer jeg. Ville faktisk kalt ett par av dem selektive også :cool:

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

En ting jeg synes er vanskelig,er å vite om ørreten blir skremt på grunn av dårlig presentasjon,og/eller

at jeg ikke tar hensyn til at jeg skremmer den selv,og at det er selve grunnen til at den ikke tar alt annet

enn det som klekker.

Hvis det i det hele tatt kunne være tilfelle,så vil jeg i det tilfelle si at selektivitet ikke er noe vi skal ta for gitt.

Jeg synes det er litt merkelig at naturen skulle skape den noe merkelige egenskapen at fisk skal kun trigge

på en enkelt ting i en periode.Hvorfor skulle den ikke ta til seg næring som er tilgjengelig utenfor denne sonen så fremt

den ikke blir skremt?

 

 

Endret av Tom Syversen
Skrivefeil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder
4 timer siden, svensvik said:

Det er en overbevisning at laksen generelt ikke tar til seg føde når den har startet gytevandringen i elva. Da kan den heller ikke kalles selektiv. Sjøørreten kan være selektiv når den beiter i sjøen, hvordan er det med den når den har startet ferden opp elva?

Svensvik refererer til det allment kjente "faktum" at laksen ikke tar til seg føde i elva. Jeg vet ikke hvem som evt. uttalte dette først og hvilken dokumentasjon som ligger bak. Jeg antar at grunnen til dette er at man ikke finner mat i magen til fisken. Jeg sjekker alltid magen på SR og SØ, men har egentlig aldri gjort det på laks. 

På den andre siden er laksen oppvokst i elva og har beitet insekter lenge før den går i sjøen.  Noe må jo sitte igjen i instinktet eller minnet. Alternativt er det bare attraksjon/aggresjon som trigger hugget. Det gjør begrepet selektivitet enda mer komplekst og lite forutsigbart i denne sammenheng. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

At laks ikke tar til seg føde etter å ha gått på elven både stemmer og stemmer ikke. Jeg velger å anta at utsagnet helst stammer fra andre arter en atlanterhavslaksen som vi fisker på i norske vassdrag. Det finnes jo opptil flere arter laks som går på elva med det eneste formål, nemlig å bringe arten videre for så å dø. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder
13 timer siden, Mr. Bean said:

At laks ikke tar til seg føde etter å ha gått på elven både stemmer og stemmer ikke. Jeg velger å anta at utsagnet helst stammer fra andre arter en atlanterhavslaksen som vi fisker på i norske vassdrag. Det finnes jo opptil flere arter laks som går på elva med det eneste formål, nemlig å bringe arten videre for så å dø. 

I følge boka som nærmestvar min barnebibel "fiskene i farger" så døde hele 96% av laksen etter gyting og kun ettpar prosent nådde havet igjen og gytte 2 ganger. Klart det er stilehavslaks det refererest til i den boka og dette er jo også årsaken til at mange den dag i dag tror at det er slik med all laks.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder
1 time siden, Salaren said:

I følge boka som nærmestvar min barnebibel "fiskene i farger" så døde hele 96% av laksen etter gyting og kun ettpar prosent nådde havet igjen og gytte 2 ganger. Klart det er stilehavslaks det refererest til i den boka og dette er jo også årsaken til at mange den dag i dag tror at det er slik med all laks.

Hvor mytene kommer ifra vet ikke jeg.

Imidlertid kan det vel ikke diskuteres at det i "alle år" har vært god latin/vitenskap at laksen (atloskand) ikke beitet under gytevandringen, likeledes at bare inntil 30% overlevde som vinterstøinger og ble flergangsgytere. De senere år har undersøkelser fastslått at i enkelte elver overlever 70% og går ut i havet igjen og blir både 2. og 3. gangs gytere. Jeg har ikke fått med meg ny vitenskap som viser at laksen annet enn unntaksvis beiter i elva? Selv har jeg sett smålaks som har gått etter flytende insekter. Om det var for fødens skyld, det vet jeg ikke.

Men det var sjøørretens adferd i elva jeg undret meg over, noen som vet? Aldri for sent å justere fisket etter nye opplysninger/erfaringer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Jmfr mitt forrige innlegg. SØ som fanges i elva tar både på tørt- og nymfeimitasjoner. De aller fleste har også insekter i magen, i forskjellige fordøyelsesgrader.

Imitasjonene den tar på er både insekter som finnes/klekkes i elva, men den kan like gjerne ta på imitasjoner av det den har beitet på i sjøen, eks. sil, krill eller marflo.

Nå har jeg aldri tatt større SØ enn 2 kg i ferskvann, så om de samme forholdene også gjelder de store utgavene (5 kg+) vet jeg ikke noe sikkert om. Kanskje det er her selektiviteten kommer inn? Blir fisken mer selektiv (les: erfaren/klok) jo eldre/større den blir?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder
On 9.3.2017 at 19.04, Tom Syversen said:

En ting jeg synes er vanskelig,er å vite om ørreten blir skremt på grunn av dårlig presentasjon,og/eller

at jeg ikke tar hensyn til at jeg skremmer den selv,og at det er selve grunnen til at den ikke tar alt annet

enn det som klekker.

Hvis det i det hele tatt kunne være tilfelle,så vil jeg i det tilfelle si at selektivitet ikke er noe vi skal ta for gitt.

Jeg synes det er litt merkelig at naturen skulle skape den noe merkelige egenskapen at fisk skal kun trigge

på en enkelt ting i en periode.Hvorfor skulle den ikke ta til seg næring som er tilgjengelig utenfor denne sonen så fremt

den ikke blir skremt?

 

 

Nå blander du inn enda flere elementer igjen Tom. Har du aldri vært borti dager med flere insekter som klekker og sett at Fisken kun tar det ene ?

Og det blir jo enda mere uten logikk for når du feks har slutten på Vespertinaklekkingene , litt Maur lufta og begynnende Vulgata og når du åpner en fisk så er den full av fjærmygg i alle stadier. Fisken burde jo fråtset i Vulgata som utgjør 100 vis av fjærmygg

 

For meg er dette selektiv fisk. At den ikke tar flua mi kan det være en drøss av grunner til.....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

At fisken kun tar det ene på grunn av et valg har jeg aldri forstått Lars.

Men det er meg.

Definisjonen av selektiv  kan være ulik for flere av oss.

Derimot tror jeg at den tar det som er koster minst,og selfølgelig er mest av og det er det som gjør at den overlever i det lange løp.

Jeg for min del har aldri trodd at den tar et valg,men bare tilpasser seg hva som er tilgjengelig til enhver tid.

At den ikke tar flua di tror jeg ikke at det er en "drøss av grunner til...",men heller det at presentasjone,fortommen eller den

ene flua ikke trigger fisken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Jeg er enig med deg Tom,

det logiske er etter min oppfatning at en fisk alltid vil søke næring på enklest mulig måte.

Å tro at en vill fisk som er på matjakt svømmer forbi et opplagt bytte, som det ikke vil koste et kalori å jafse i seg, fordi det ligger et annet bytte lengre borte, er å tillegge fisken mer intelligens enn jeg for min del tror på. Den vil ta begge, bare den får tygget ferdig....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

"Når nøden er størst spiser selv fanden fluer" er et gammelt og godt ordtak. 

Vel, det er vel slik med oss homo sapiens at om magen er full, fettlagrene toppet og etelysten heller er liten så plukker vi gjerne noe ekstra fristende fra øverste hylle hvis man i slik tilstand skulle ha mange valg.

Er derimot vomma slunken, magen tom og hungeren gnager så hiver vi i oss det første og beste vi gjerne finner og gidder neppe og studere så nøye hva det er for noe bare man blir mett. 

Slik er det med mine akvariefisk også. Forer man lenge med samme type produkt f.eks flakfor så blir fisken lei og spiser lite, men hiver man oppi ei klype med annet type mat så begynner fråtsingen. Og forer man ikke sine akvariefisk på flere dager for så og hive oppi flakfor igjen så spiser de som gærne og ser aldri ut til å få nok.

Og slik opplever jeg det er med aure såvel. Hvorfor er fisket så bra etter isløsning på våren og frem til sommervarmen setter inn med May som absolutt høydepunkt. Fisken man får i vannene i denne tiden er sjelden feit, heller noe mager og den tar redskap som bare pokkern. Men besøker man samme vannene i Juli-August når fisken er blitt feit så er den kresen og mye vanskeligere å få til å ta.

Hvordan kan man forklare det..?

Endret av Salaren

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Er det så enkelt mon tro,at energien den bruker på å skaffe seg næring må i det lange løp være

mindre enn energien den får i seg?

Hvis så er tilfelle,er det da selektivitet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder
4 timer siden, Tom Syversen said:

Er det så enkelt mon tro,at energien den bruker på å skaffe seg næring må i det lange løp være

mindre enn energien den får i seg?

Hvis så er tilfelle,er det da selektivitet?

Nei, da er det vektøkning. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Fra Store norske leksikon: "Selektiv, som velger ut, som skiller tydelig ut, som skjelner mellom ulike ting".

Overført til fiske tenker jeg at det betyr at fisken, f.eks under klekkinger, vil kunne skille ut hva som er "ekte" innsekter og hva som er kunstige imitasjoner. Som tidligere nevnt i denne tråden har jeg erfaringer på det motsatte. Under store klekkinger kan fisken ta hva som helst, til og med klekkere som er oppbygget bl.a. av min kones strømpebukser, og disse ligner ikke på noe som finnes i vannfaunaen.

Jeg ser poenget om slunken mage og sulten fisk i Salarens innlegg, men har vel ikke samme absolutte erfaring rundt dette. Igjen som tidligere nevnt, opplever jeg en slags "kåtskap" hos fisken som resulterer i hugg på vårflueimitasjoner når det ikke er en vårflue i sverming eller på vannet, men heller klekker døgnfluer i mengder.

Jeg stiller det interessante spørsmålet på nytt: Er stor/eldre fisk (eks. ørret) mer selektiv i hva den beiter på enn det mindre fisk er? Altså: spiller fiskens erfaringer inn på hvor selektivt den beiter? Nå vet vi jo at ørret og røye blir kannibaler når de når en viss størrelse (ca. rundt 1 kg). Slutter de da å beite insekter?

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

For å ta den siste setningen din Asbj.R.så er min oppfatning at stor ørret aldri slutter å beite insekter selv om den

blir "kanibal".

Hvor ofte har vi ikke sett at virkelig stor ørret vaker og tar til seg næring i overflaten.

Jeg tror heller ikke at den har blitt stor av å utelukkende beite mygg,men den tar det allikevel.

Jeg tror det at den til enhver tid tar det som er formålstjenelig å ta.

Jeg mener det er et instinkt,og ikke et valg eller en vurdering.

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Klart ørret og annen fisk kan bli selektiv. Ved stor forekomst av en type mat så spiser den det. Om vi har 1 stk flue som er ca lik så vil den da ta den flua som ekte insekt. Vi snakker om en enkel sjel som fisk er. Når det kommer til tørrfluefiske (som jeg har mest erfaring med), så vil fisken stort sett ta om du har noe som for fisken er ca lik. I min erfaring er flytet av imitasjonen viktig, så kommer ca strørrelse, også ca riktig form. Klart om fisken kun beiter på vårfluer, så er siluetten på vårfluer en trigger for at fisken tar flua di. Farge har til en viss grad betyning, men har man ca samme nyanser så er det mer enn bra nok :) 

Men hvor ofte i en gjennomsnittlig elv i Norge er det så store mengder insekter samtidig at fisken blir selektiv? I mine elver skjer det engang i mellom, men stort sett ikke.

Uansett, for at fisken skal ta flua di er det flytet som er viktigst :) 

Hva er stor ørret Tom? Du er jo generelt glad i faste tall, største ørreten i Norge tatt med stang er vel rundt 15 kg, ergo bør vel da fisk MINST opp mot 10 kg for å kalles stor? I mine øyne er stor ørret helt avhengig av hvor den lever, det er ikke alle vassdrag som har potensiale for så stor fisk, så joda sett stor ørret i mine øyne vake på ganske så små insekter. I ene elva jeg fisker i på østlandet, er det rett som det er fisk på 2 kg som konsekvent beiter mygg. Den blir konsekvent selektiv på de når myggklekkingene starter for fult. I et annet vann jeg fisket mye i før, beitet det ørret og røye på 3-5 kg på vulgata når de klekte for fult, det kaller jeg stor selvom de ikke er spesielt store om vi sammenligner med de største :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Artig det der med selektivitet og det å ta et valg.

Tar den et valg eller handler det om overlevesevne?

Altså det som enhver tid er det letteste å ta.Det er vel egentlig ikke et valg,men en nødvendighet?

Hvis det hadde vært forekomst av flere typer mat på samme tid og ørreten da tar et et valg ville jeg

kalt den selektiv.Jeg velger å kalle det tilpassning.

Enig med deg Geir,stor ørret kan være så mangt.

En halvkilos ørret i et lite skogtjern kan absolutt være stor ørret.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Tror ikke vi skal bruke ord som å "ta et valg" ovenfor en fisk.

Alt i dyreriket handler strengt tatt om å få næring og føre genene videre. Så om den finner noe som den "har lært" (legg merke til "") at er mat og det finnes i store mengder så bruker den energien på det. Ikke blader og annet fjas som flyter nedover ei elv feks. Og man kan rett som det er være at ørret feks blir ganske ensporet på små insekter, selvom det kommer større innimellom. 

Men i mine elver, så tar den stort sett det meste som ser ut som mat, og det tror jeg den stort sett gjør i de fleste elver. Ikke så ofte fisken er veldig finspist. Får man ikke fisk, er det lett å skylde på at fisken er selektiv, men i mange tilfeller er det nok vi fluefiskere som ikke klarer å presentere flua korrekt :)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Enig med deg Geir.:smile:

Jeg tror heller ikke at den tar et valg,og dermed er ordet "selektiv" missvisende i mine øyne.

Og ytterligere enig med deg,presenterer du flua korrekt så kan du glemme det der med selektivitet.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder
On 11.4.2017 at 21.41, Hermansen said:

Alt i dyreriket handler strengt tatt om å få næring og føre genene videre.

Ja, det har jeg prøvd å fortelle kona i alle år, uten å få noe særlig aksept for dette på hjemmebane. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Svar på denne tråden...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...

×
×
  • Legg til ny...