Hopp til innhold
Asbj.R.

Tjyvfiske

Recommended Posts

Denne historia har sitt utspring fra tidlig på 80-tallet, og er etter beste evne referert etter husken, slik jeg hørte den.

De tre kompisene Lasse, Bønna og Kalle fant i et festlig lag ut at de skulle dra på fisketur. Det var sent på sommeren og kveldsmørket hadde kommet i nord, slik at de fritt kunne dra dit de helst ville, uten å bekymre seg over uviktigheter som fiskekort eller andre tillatelser. Vassdraget de hadde sett seg ut var ei kort elv opp til et vann, som visstnok skulle huse bestander av alle de tre anadrome fiskeslagene, foruten fin brunørret også da.

Neste dag på kveldingen pakket de sekk og stenger i bilen, og la avgårde. De kom fram til vassdraget, og parkerte bilen på avkjøringa før selve elva. På den måten kunne ingen skjønne at det var uærlige folk på tur, mente kompisene. Mens kvelden stadig ble mørkere, la de i vei innover elva og vannet.

Terrenget de gikk i kan best beskrives som et gaupeterreng. Det er til dels tett kratt, store og små steiner, myr og alt annet ubekvemt terreng man kan tenke seg. De klarte likevel sånn noenlunde å følge stien på sin vandring.

Halvveis inn på vannet snur en av guttene seg og blir obs på at en person med lommelykt kommer etter dem innover. «Dæven», sier Lasse, «det er vaktmannen som kommer». Han hadde en viss kjennskap og erfaring fra lignende tilfeller tidligere. Guttene var snarrådige og løsningsorienterte, og her kom gaupeterrenget dem til hjelp. De flyttet seg bare 8-10 m. opp fra stien, og gjemte seg bak en stor stein. Hvis de bare satt helt stille, kunne ingen vaktmann i verden oppdage dem i mørket.

Nå hører det med til historien at Bønna var en litt spesiell type. Han hadde en uvane med å utstøte noen merkelige lyder i tide og utide. I medisinens verden kalles lydene for vokale tics, og tilhører gjerne diagnosen Tourette syndrom. Bønnas mest vanlige lyd var «mooh – mooh». Denne lyden ble gjerne gjentatt flere ganger.

Mens guttene ligger i skjul bak steinen og ser vaktmannen med lommelykta komme stadig nærmere, stiger spenningsnivået for hvert sekund som går. Som kjent kan økt spenning hos personer med Tourette øke forekomsten av tics noe formidabelt. Så mens lommelykta stadig nærmer seg, merker Lasse og Kalle at Bønna blir mer og mer urolig. Han kommer med noen svake halvkvalte lyder fra dypt nede i halsen, og prøver tydeligvis virkelig hardt å beherske seg. Lasse hvisker til han: «Du holder kjeft nå!», og Bønna prøver som best han kan. Når lykta er nær ved å passere rett nedenfor guttene, og Bønna kveler sine tics til noen svake «mmm, mmm, mmm», så klarer han til slutt ikke å holde seg lengre og utbryter et høyt og skingrende MOOH!!

Guttene hører et forskrekket vræl og ser lommelykta gjøre noen merkelige bevegelser. De hører et plask og en runde med god nordnorsk bannskap, før vaktmannen kommer seg til hektene og på land igjen og vrir av seg vannet etter det ufrivillige badet. Han fikk seg virkelig ett støkk i livet. Etter å ha ristet av seg den verste støkken og det meste av vannet, måtte han selvsagt utforske hva som hadde avstedkommet dette brunststøtet i mørket.

Bak en stor stein på oversiden av stien finner han tre gutter liggende sammenkrøpet mens de holder seg på magen, og hyl flirer så krampen tar dem. Det tok langt tid før noen av guttene kom såpass til seg selv at de kunne svare for seg. Guttene ble selvsagt tatt på fersken og måtte bare tilstå sin brøde. Vaktmannen var en kar med sans for humor, og etter at han hadde flirt fra seg, ga han guttene en advarsel og sendte dem hjem igjen.

Det ble altså ikke noe fisk på de glade guttene. De ikke bare skremte vannet av oppsynet, men også bokstavelig talt, skremte oppsynet på vannet.

Moralen er at det lønner seg alltid å løse fiskekort. Da har man i hvert fall sitt på det tørre.

 

Asbj.R.
april ‘15

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Fabelaktig historie og utrolig godt formidlet. Fikk meg en formiddabel latter her på formiddagen:-) Denne MÅ du dele på Herreavdelingens side på Facebook, eventuelt sende den direkte til Herreavdelingen!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Kom på en historie, vet ikke om den er sann;

 

To kompiser var på fisketur sammen da de støtte på elvevakta, som ba dem fremvise fiskekort.  Den ene la på sprang nedover elvbredden, og elvevakta satte etter.De var ganske spreke begge to, men etter 10-15 minutter klarte elvevakta å ta han igjen.

Vakta ba på ny om å få se fiskekortet, selv om han nå var rimelig sikker på at vedkommende ikke hadde. Men joda, karen tok frem fiskekortet og viste det frem, alt var i skjønneste orden.

"Men hvorfor sprang du, når du hadde fiskekort", lurte vakta på???

"Er det ikke lov å springe om man har fiskekort, kanskje"?, var svaret.

Lengre oppe i elva, der det hele startet, hadde kompisen forduftet for lenge siden. For han hadde ikke kort...

Moralen her må være at Elvevakta ikke må trekke for raske slutninger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Registrer deg eller logg inn for å kommentere

Du må være innlogget for å legge igjen en kommentar

Lag en konto

Registrer deg og få full tilgang til forumet!

Register a new account

Logg inn

Har du allerede konto? Logg inn her.

Logg inn nå

×