Hopp til innhold
Salaren

Fredning av hunnlaks

Recommended Posts

Noen ganger ser man forvaltningen f.eks freder all hunnlaks eller laks over en viss størrelse i elv og så tillates fiskeren å kakke hannlakser. Det som da undrer meg er hvorfor det ikke da settes vilkår på redskapsbruk. 

 

Jeg ble igjen minnet på dette da det her sørpå ble gitt tillatelse til å ha en ekstra fiskedag ei uke etter sesongslutt fordi elveeierne ønsket å avholde fiskekonkuranse. Tillatelse ble gitt fra FM/Dir under vilkår at all hunnlaks måtte settes ut.

Men ingen kriterier ble gitt vedr. redskapstype. Så her kan altså fiskerne bruke mark, wobblere med doble sett trippelkroker, fluer med trippelkroker osv. 

 

Greit nok at det gies dispensasjon for en ekstra dag for fiskekonkuranse men jeg føler ikke man kan ta forvaltningen seriøst når de sier at all hunnlaks skal settes ut og at man kan fiske med hva man ellers måtte ønske av sportsfiskeredskap vel vitende om at laksen ofte får livstruende skader som gjør utsetting lite fornuftig. Det er da jeg mener at forvaltningen samtidig som de sier fredning av hunnlaks også må si at markfiske er forbudt og at det kun er lov med enkeltkroker, også på sluk og spinnere. Slike regler har vært praktisert i Alaska siden tidlig 90 tall f.eks i de elver hvor myndighetene fredet kongelaks men tillot fiske og kakking av de andre artene stillehavslaks. Der borte i Yankeeland forstod de altså at fiskeren ikke kunne bestemme hva type laks som kunne ta agnet og tillot dermed fiske etter "føre var prinsippet" med å kun tillate enkeltkroker. Og det er vel og grunnen til at amerikanske slukpakninger kommer med enkeltkrok inkludert i pakka slik at man lettvint kan bytte ut treblekroken med enkeltkrok.

 

Døde hunnlakser med opprevne kjefter gyter så vidt jeg forstår ikke men har forvaltningen egentlig skjønt dette..?

 

Noen meninger der ute..

Endret av Salaren

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Jeg har fisket laks med mye forskjellig redskap, og spesielt med reke så har laksen en tendens til å bli kroket perfekt i munnviken.

Vet ikke antallet jeg har fått, men det er mange, og alle har da vært bra kroket mtp utsetting.

Samme forøvrig med tubeflue med treble. Men de kan laksen faktisk skylle ut gjennom gjellene. Enten det er enkelt eller trippel krok

Sluk har jeg også hatt gode erfaringer med at sitter i munnviken, men det kan jo komme an på elv, fisketeknikk og strømninger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Vel. Jeg har sett markfiskere som setter ut mer fisk i løpet av en dag enn jeg får i løpet av en sesong. De har bevisst gitt tidlig tilslag, og før marktugga ligger langt nede i gjellene. Kveldens gjetning er at de kanskje ikke står som eksempler på den typiske markfisker, men nå skal ikke jeg gå inn for å erte på meg markfiskere her i kveld heller. Bevisstheten og kunnskapen om at det er lettere å ta ut igjen en krok som sitter i munnvika enn en i magesekken er vel i så måte kanskje også viktig å få frem. Langs Surnas bredder sies det at det i sommer har stått plakater som sier at tilslag skal gjøres umiddelbart når en kjenner fisken napper. Men vi er nok ganske så enige: Det hjelper ikke å gjøre umiddelbart tilslag om wobbleren eller kanskje en god, gammaldags devon er utstyrt med minst 3xtreblekroker. Ellers er vel tendensen til at laksen sluker en sluk heller liten, trass i agnets navn.

 

Ikke fisker jeg med treblekroker på fluene mine heller. Hverken tube (de få gangene jeg i det hele tatt bruker det), ei heller rekeimitasjoner. 

 

Men tilløp til ramaskrik, det var det nok i gamle Nidaros i sommer da disse reglene kom på bordet:

 

http://www.tofa.no/sider/tekst.asp?side=618

Endret av Vegard PS

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Åpenbart ulike meninger her men jeg klarer bare ikke å ta slike tiltak seriøst som beskrevet innledningsvis i tråden. 

 

Jeg nekter å tro at de tar så meget mere feil "over there". Men som Bondevik så fortreffelig godt engang sa "fordi om andre land gjør noe som oppfattes som riktig og smart så trenger jo ikke vi i lille Norge gjøre det slik". Det sier vel egentlig veldig mye om oss.

 

Så hva nå om jeg drar i elva med torskestanga mi og setter på en rosa Rappala med 3 kroksett treblekroker og drar på en stor flott brun gytemoden hunnlaks. Laksen landes i ei steinur etter masse brask og bram til stor jubel blant lokale bygdefolk og agurkgjournalister. Hunnlaksen avkrokes så med blødende dype sår, avrevet munnvik og med ene øyet punktert etter woblerkrokenes omfattende skader. Så settes denne svært verdifulle fisken tilbake i elva fordi reglene tilsier det.

 

Er ikke slikt dyreplageri..?

 

Skal man ikke sørge for hurtig avlivning av skadde dyr og er det ikke lovhjemmel for slikt..?

 

Er det ikke da bedre å andvende Yankeenes "føre var prinsipp" når det tross alt er en grunn til at hunnfisk er bestemt så verdifull at den er fredet..?

Endret av Salaren
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

En har veldig lite fakta (noen i det hele tatt?) å støtte seg på når det gjelder kroking av laks i elv. De ulike reguleringene rundt dette synes å ha vært gjort ut ifra en gjetting. Typisk er reguleringen bare flyteline fra en dato. Dette er en regulering som har til hensikt å redusere antallet fanget fisk. Denne støter rett imot den gruppen som bruker bare flyteline uansett forhold, og fanger mer og større fisk enn andre som har kofferten full av ulike synkeliner.

 

Går en disse reguleringene etter sømmene, er jeg ganske så sikker på at de alle baserer seg på antakelser. At laksen vil sluke makkeklysa, at den "enorme" treblekroken på sluk vil skade mer enn mindre krok, at treblekroken vil feste seg mer enn andre kroker mv osv mv. Derfor kan en også finne ulike slike reguleringer i samme elv fordi grunneiere slutter seg til forskjellige trosretninger.

 

Før en bruker denne type reguleringer, burde en som et absolutt minimum ha en hel del rettede forsøk slik at en kanskje kunne ha noe antatt holdbare fakta i bunnen først.

 

Inntil da er det helt selvsagt slik at hvis fisk skal og må settes ut, er enkeltkrok et greit valg. Med enkelt krok er en helt sikker på at det er bare en krok som sitter fast, ingen tvil om akkurat det. Enig med Salaren i at på en utvalgt, spesiell dag som denne fiskekonkurransen så kunne en godt stilt krav om bare enkeltkrok og også samtidig gjort dagen til et rettet forsøk for å se om det er mulig å hente noen begrunnede slutninger. Å sette opp dette som en regulering i elver generelt for å holde antall drepte fisker (hunner) lavest mulig, syns jeg så langt er ubegrunnet.

 

Inntil flere systematiserte erfaringer ligger der, er jeg vel mer bekymret for at dette med å drepe hannlaks og skåne hunner, er et skjult feministframdrevet tiltak. Strategien er nok at når dette er etablert som en selvsagthet i vannet, skal dette strekke seg snikende og usynlig fra vannet og innover bredden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Jeg har forøvrig alltid vært i den tro at det i sentrale forskrifter for fiske etter anadrom laksefisk var fastsatt at det under ingen omstendigheter var tillatt å bruke mer enn 3 kroker på ei stang, der en treblekrok teller som tre kroker. Dette i samme avsnitt som også forteller at det ikke er tillatt å benytte kroker med krokgap over 12 mm (tilsvarende krok 2/0). På enkeltkroker dog lov å benytte krokgap opp til 15 mm (tilsvarende ca str 4/0).I de samme reglene sto det å lese at "det er ikke tillatt å fiske på en slik måte at fisken sannsynlig krøkes". Jeg banner fortsatt for meg selv når jeg ser et medlem av tohåndsmafiaen stå der og jokke med stanga, være seg rykking i stangtuppen eller kjappe drag med stanga ved sin side, under innfisking av tubeflua..

 

 

Men dette er kanskje bare gamle regler fra Trøndelagen jeg husker fra ungdommen.

 

 

Så må vi nok bare innse at vi gutta diskrimineres og stigmatiseres både på land og i elva. Hannlaksen og vi mannfolk har det til felles at vi ikke har noe problem med å rekke over en 8-10 damer ila en høst. Damer kan dog i enkelte gytekulper bli mangelvare om en tar for mange av de, kall det en begrensende faktor for antall rognkorn og dermed antall avkom til videre generasjoner. Sørger vi bare for en god tetthet av damer jevnt over elvedalene, skal vi få gutta som ikke går på kroken ila sommeren likevel få dekket over de damene som er igjen ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

En har veldig lite fakta (noen i det hele tatt?) å støtte seg på når det gjelder kroking av laks i elv. De ulike reguleringene rundt dette synes å ha vært gjort ut ifra en gjetting. Typisk er reguleringen bare flyteline fra en dato. Dette er en regulering som har til hensikt å redusere antallet fanget fisk. Denne støter rett imot den gruppen som bruker bare flyteline uansett forhold, og fanger mer og større fisk enn andre som har kofferten full av ulike synkeliner.

 

Går en disse reguleringene etter sømmene, er jeg ganske så sikker på at de alle baserer seg på antakelser. At laksen vil sluke makkeklysa, at den "enorme" treblekroken på sluk vil skade mer enn mindre krok, at treblekroken vil feste seg mer enn andre kroker mv osv mv. Derfor kan en også finne ulike slike reguleringer i samme elv fordi grunneiere slutter seg til forskjellige trosretninger.

 

Før en bruker denne type reguleringer, burde en som et absolutt minimum ha en hel del rettede forsøk slik at en kanskje kunne ha noe antatt holdbare fakta i bunnen først.

 

 

 

Det er helt klart et viktig poeng å ha fakta på bordet som Svensvik er inne på. Elvene langs kyst og fjordstrøk har som kjent ulik karakter, og dermed har fisket i de ulike elvene utviklet seg forskjellig, hvorpå fisket enkelte steder har en særegenhet. Det er forskjell på en flomstor Gaula og en sommertørr kystelv.

Ulike reguleringer kan helt sikkert noen ganger bunne i det svensvik her sier er gjetting, men de har vel blitt innført av en eller annen grunn og i håp om at det skulle bedre situasjonen?

 

 

La meg ta et eksempel fra ei lita elv - som ofte utover sommeren blir lita - med ca. 3 - 5 m3/s vannføring. Her har det blitt innført forbud mot synkeline fra en gitt dato/vannføring, Svensvik hevder  altså ” Dette er en regulering som har til hensikt å redusere antallet fanget fisk. Denne støter rett imot den gruppen som bruker bare flyteline uansett forhold, og fanger mer og større fisk enn andre som har kofferten full av ulike synkeliner.”

 

Jeg har et annen alternativ forklaring. ”Man fisker etter forholdene i det gjeldende vassdrag, og det er laksen og ikke fiskeren som er i fokus og skal beskyttes når regler settes.”

 

 I mange sesonger før forbudet mot synkeline/redskaper ble innført, ble det utover sommeren observert mye laks med store skader. Mange fiskere mista også mye stor fisk etter lange kamper, der fisken tydelig oppførte seg merkelig. Det ble i tillegg fanget en god del laks – som var feilkroket. Flua satt ofte nær finner, spord eller rett og slett i fiskekjøttet. Det var heller ikke bevist krøking fra fiskere, men når en fisker i små kulper med 20-50 laks som står tett og lar synkelina sveipe langs fisken – ja da er det vel ikke utenkelig at den hekter seg fast før eller siden?

 

Drivtellinger har blitt utført årlig i elva – og etter dette forbudet mot synkeline på lav vannføring og en gitt dato, har slike skader på laks nær sagt blitt eliminert.

Nå finnes det ikke noen eksakte data fra dette, og det er på ingen måte en vitenskapelig studie, men jeg er i alle fall overbevist om at man har funnet i alle fall en av årsakene til at så mye laks hadde sår og var skadd tidligere.

 

Beklager avsporinga ;)

 

Og jeg er helt enig i det flere er inne på – de som skal bedrive F&S bør planlegge fisket sitt, før de starter. Da gjelder det eksempelvis redskaper, egnede landingssteder osv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Drivtellinger har blitt utført årlig i elva – og etter dette forbudet mot synkeline på lav vannføring og en gitt dato, har slike skader på laks nær sagt blitt eliminert.

Nå finnes det ikke noen eksakte data fra dette, og det er på ingen måte en vitenskapelig studie, men jeg er i alle fall overbevist om at man har funnet i alle fall en av årsakene til at så mye laks hadde sår og var skadd tidligere.

 

Beklager avsporinga ;)

 

Og jeg er helt enig i det flere er inne på – de som skal bedrive F&S bør planlegge fisket sitt, før de starter. Da gjelder det eksempelvis redskaper, egnede landingssteder osv.

 

Er dette en avsporing? Neppe, tråden dreier seg om å muliggjøre utslipp av fisk en ønsker å verne om og sørge for en tilfredsstillende gyting samt hvordan redskap bør reguleres for å oppnå dette.

Syns det er bra at en på enkelte steder tar den møyen det er å forsøke og finne ut helt konkret  hva som kan være årsak og virkning og med det sannsynliggjøre eller begrunne tiltak. Og når en i ettertid gjør det så grundig som at en også gjennomfører evalueringstiltak for å sjekke ut om teorien var holdbar, er dette eksemplarisk. Syns det talon forteller om, er en forvaltningsadferd til etterfølgelse. For egen del etterspør jeg mer av slikt.

 

(Så kan en stille spørsmål ved om at bruk av tyngre synkeliner i en sommerlav elv med 3-4-5 kubikkm vann er sportsfiske eller om annet har vært i tankene).

 

Ellers er ikke dette med makkefiske uten søkke og bare flyteline tiltak som bare settes i verk i elver som bare sikler og er blitt til bekker. Også i vannrike/større elver blir denne tiltak benyttet og da er det ikke rykkefiske og fiskeskading som er det primære siktemålet. Mitt sølle poeng er (på nytt): En skal være forsiktig med å dosere samme medisinen generelt for alle elver i landet, være seg utstyrsregulering eller f&s eller annet.  jeg mener at slik generalisert adferd ikke er begrunnet og kan i verste fall skade mer enn gagne.

 

Syns også det er betimelig at talon presiserer dette med om at f&s faktisk er mulig, her: Egnede landingsplasser i nærheten.

Endret av svensvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hva som er riktig og ikke riktig når det kommer til hva som ligger til grunn for den sentrale/regionale forvaltningens avgjørelser om dette med fredning av hunnlaks eller andre kategorier laks er det vel mange tråder på allerede og flere vil helt sikkert komme så den tar vi ikke her. Engasjement er uansett viktig og positivt.

 

Det jeg egentlig prøver å få en debatt om er dette med obligatoriske lovpålagte regler vedr. redskapsbruk som etter min mening vil være helt naturlig å iverksette samtidig som man innfører fredning av f.eks hunnlaks, samt etikken som da blir en utfordring. Dir/FM kan da ikke etter en midsommerevaluering hvor de f.eks freder all hunnlaks i ei elv overlater til de lokale(ofte inkompetente) krefter hvordan skal praktiseres. Det er jo tross alt levende liv det handler om her og repeterer igjen under noen punkt fra forrige innlegg.

 

Så hva nå om jeg drar i elva med torskestanga mi og setter på en rosa Rappala med 3 kroksett treblekroker og drar på en stor flott brun gytemoden hunnlaks. Laksen landes i ei steinur etter masse brask og bram til stor jubel blant lokale bygdefolk og agurkgjournalister. Hunnlaksen avkrokes så med blødende dype sår, avrevet munnvik og med ene øyet punktert etter woblerkrokenes omfattende skader. Så settes denne svært verdifulle fisken tilbake i elva fordi reglene tilsier det.

 

Er ikke slikt dyreplageri..?

 

Skal man ikke sørge for hurtig avlivning av skadde dyr som man vet vil dø og er det ikke lovhjemmel for slikt..?

 

Er det ikke da bedre å andvende Yankeenes "føre var prinsipp" når det tross alt er en grunn til at hunnfisk er bestemt så verdifull at den er fredet..?

 
Er temaet eller scenarioet nevnt over såpass ubehagelig at vi ikke tørr å ta debatten folks og ville dere sette ut en "fredet" hunnfisk som man med sikkerhet vet vil dø før den slipper sin rogn..? 
 
Det er det jeg egentlig stiller spørsmål om.
Endret av Salaren

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

 

Hva som er riktig og ikke riktig når det kommer til hva som ligger til grunn for den sentrale/regionale forvaltningens avgjørelser om dette med fredning av hunnlaks eller andre kategorier laks er det vel mange tråder på allerede og flere vil helt sikkert komme så den tar vi ikke her. Engasjement er uansett viktig og positivt.

 

Det jeg egentlig prøver å få en debatt om er dette med obligatoriske lovpålagte regler vedr. redskapsbruk som etter min mening vil være helt naturlig å iverksette samtidig som man innfører fredning av f.eks hunnlaks, samt etikken som da blir en utfordring. Dir/FM kan da ikke etter en midsommerevaluering hvor de f.eks freder all hunnlaks i ei elv overlater til de lokale(ofte inkompetente) krefter hvordan skal praktiseres. Det er jo tross alt levende liv det handler om her og repeterer igjen under noen punkt fra forrige innlegg.

 

Så hva nå om jeg drar i elva med torskestanga mi og setter på en rosa Rappala med 3 kroksett treblekroker og drar på en stor flott brun gytemoden hunnlaks. Laksen landes i ei steinur etter masse brask og bram til stor jubel blant lokale bygdefolk og agurkgjournalister. Hunnlaksen avkrokes så med blødende dype sår, avrevet munnvik og med ene øyet punktert etter woblerkrokenes omfattende skader. Så settes denne svært verdifulle fisken tilbake i elva fordi reglene tilsier det.

 

Er ikke slikt dyreplageri..?

 

Skal man ikke sørge for hurtig avlivning av skadde dyr som man vet vil dø og er det ikke lovhjemmel for slikt..?

 

Er det ikke da bedre å andvende Yankeenes "føre var prinsipp" når det tross alt er en grunn til at hunnfisk er bestemt så verdifull at den er fredet..?

 
Er temaet eller scenarioet nevnt over såpass ubehagelig at vi ikke tørr å ta debatten folks og ville dere sette ut en "fredet" hunnfisk som man med sikkerhet vet vil dø før den slipper sin rogn..? 
 
Det er det jeg egentlig stiller spørsmål om.

 

 

 

Hadde sikkert vært bedre og fredet elvene totalt . Men i Norge er det jo endel private økonomier som er knyttet opp mot laksen og da er vel fredning aller siste utvei. Kontra i Usa der det er staten som styrer grunnen stort sett.

 

Sjøl hadde jeg satt ut en hunnlaks selv om den var skadet, men hadde ikke fisket den med Wobler og 3 trebler!

Men hvor stort problem er det egentlig at fisk dør etter utsetting ?

Fisker stort sett bare laks i Finnmark nå og der settes veldig mye laks tilbake og det er ikke mange laks man finner død der oppe altså

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Svar på denne tråden...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...

×
×
  • Legg til ny...