Hopp til innhold
svensvik

En særegen norsk høstningskultur?

Recommended Posts

Jeg vet ikke om alt dette prek om viktige gener i stor fisk har hold i virkeligheten. Tror heller ikke marinbiologer og forskere støtte teoriene enkelte sportsfiskere og andre har diktet opp om stor fisk avler stor fisk. En kjent forsker arresterte med på denne påstand med å forklare at fisk vokser i takt med hva den tar til seg av føde og størrelsen øker så lenge den lever. Den stopper altså ikke og vokse (i lengde) slik vi mennesker gjør. Han var også meget bestemt på at vi ikke skal tillegge fisk menneskelige egenskaper. Konklusjonen var altså; all fisk har mulighet til å bli stor om forholdende ligger til rette. At en stor hunnfisk er mer produktiv enn en liten hunfisk er innlysende, men er den ene mer produktiv enn 3-4 små hunnfisker?

Vel jeg er ingen biolog Nobody men naturen har en tendens til å la de sterkeste leve fra starten videre snakker vi stammer av storlaks og storørret hvis gener har ingen betydning slik du skisserer vil vel alle elver produsere samme str fisk dersom næringsgrunnlaget er likt? Se feks Akerselva kontra sandvikselva, sandvikselva produserer vesentlig mere robuste sjøørreter enn den førstnevnte på tross av at begge stammene beiter i samme område?

For å besvare 3:1 så gjelder vel ikke den bare onæringen, all kjøtt produksjon har en relativt skjev inntaks ratio. Som vil si at bestanden begrenser seg selv. Ja plantebasert for har tatt over mange steder med ratioen klarer du ikke å gjøre noe med selv ikke med kjemikalier dog kan du øke tempoet. Hovedproblemet med næringen er vel volumet ifh området.

Endret av MariusN

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Grafen må være et solid bevis for at fellesforvaltningenes tiltak og hele ERT opplegget var ren svada.

Korleis greier du å finne ut at oppkjøpet av nøter var svada utifrå den grafen? Statistikken for fangsten i fjorden og i elva viser vel noko heilt anna? Dette tiltaket var vel uansett mest for å flytte fangst frå fjord til elv, og det er ein god sjanse for at romslege kvoter og auke i fisketrykk spiste opp noko av den eventuelle gevinsten det kunne hatt på gytebestanden.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Vel jeg er ingen biolog Nobody men naturen har en tendens til å la de sterkeste leve fra starten videre snakker vi stammer av storlaks og storørret hvis gener har ingen betydning slik du skisserer vil vel alle elver produsere samme str fisk dersom næringsgrunnlaget er likt? Se feks Akerselva kontra sandvikselva, sandvikselva produserer vesentlig mere robuste sjøørreter enn den førstnevnte på tross av at begge stammene beiter i samme område?

For å besvare 3:1 så gjelder vel ikke den bare onæringen, all kjøtt produksjon har en relativt skjev inntaks ratio. Som vil si at bestanden begrenser seg selv. Ja plantebasert for har tatt over mange steder med ratioen klarer du ikke å gjøre noe med selv ikke med kjemikalier dog kan du øke tempoet. Hovedproblemet med næringen er vel volumet ifh området.

Vi snakker vel om fisk av samme bestand i et og samme vassdrag for sammenligningens skyld?  Klart en fisk av en stamme som har sitt opphav i en elv med mange fosser og stryk har helt andre kvaliteter / egenskaper / kjennetegn enn fisk som har opphav og tilhold i elver av annen karakter.  Ja riktig nok beiter de under samme forhold i havet hvor tilveksten kommer.  Mitt poeng var at stor fisk i samme vassdrag nødvendigvis ikke har annet arvemateriale enn fisk av mindre størrelse i samme vassdrag.

 

Selvfølgelig endrer det ikke forholdet fòr/kg fisk 3:1 både for vill og fisk i O-næringen.  Men i dag benyttes 70% vegetabilsk protein i føden for O-næringen.  For landbruket er forholdet et ganske annet for varmblodige dyr, ofte 6:1 eller mer avhengig av temperatur.  Det er vel da innlysende hva som gir mest mat på bordet ved bruk av samme mengde fòr i havbruk eller landbruk.

Endret av Nobody

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Korleis greier du å finne ut at oppkjøpet av nøter var svada utifrå den grafen? Statistikken for fangsten i fjorden og i elva viser vel noko heilt anna? Dette tiltaket var vel uansett mest for å flytte fangst frå fjord til elv, og det er ein god sjanse for at romslege kvoter og auke i fisketrykk spiste opp noko av den eventuelle gevinsten det kunne hatt på gytebestanden.

Grafen burde vise klar nedgang i sjøfisket laks i årene 2005-2009 og om så var tilfelle at fangstene ble flyttet i tilsvarende mengde til elvene burde da grafene for elvefangst og gytebestand steget.  Grafene følger hverandre bortimot upåvirket for alle tre inndelinger av den totale mengde disse årene.    Hva som er mer riktig er vel at økning i elvefanget laks for dette området etter 2005 skyldes vel mer seinere oppstart av sjøfisket.  Så regnes vel ikke elvefisket like effektivt for å desimere bestanden som sjøfisket gjør hvilket skulle ha en positiv innvirkning på gytebestanden.

Endret av Nobody

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Vi snakker vel om fisk av samme bestand i et og samme vassdrag for sammenligningens skyld? Klart en fisk av en stamme som har sitt opphav i en elv med mange fosser og stryk har helt andre kvaliteter / egenskaper / kjennetegn enn fisk som har opphav og tilhold i elver av annen karakter. Ja riktig nok beiter de under samme forhold i havet hvor tilveksten kommer. Mitt poeng var at stor fisk i samme vassdrag nødvendigvis ikke har annet arvemateriale enn fisk av mindre størrelse i samme vassdrag.

Selvfølgelig endrer det ikke forholdet fòr/kg fisk 3:1 både for vill og fisk i O-næringen. Men i dag benyttes 70% vegetabilsk protein i føden for O-næringen. For landbruket er forholdet et ganske annet for varmblodige dyr, ofte 6:1 eller mer avhengig av temperatur. Det er vel da innlysende hva som gir mest mat på bordet ved bruk av samme mengde fòr i havbruk eller landbruk.

Dermed mener jeg du ikke kan utelukke at gener innad i et vassdrag kan variere og at det dermed ikke kan skade å prioritere de største individene når man først skal kvotere fangsten. Gytemålet telles som oftest i antall og ikke kilo så 500 8 kg + må vel våre bedre enn 500 med et lavere snitt?

Nå det gjelder onæringen klarer jeg også å lese meg til at man nå kan bruke opp til 70% planteprotein men i samme setning sier de at det fortsatt ikke er ideelt kontra fiskebassert for og det står heller ikke at dette er 100% implementert, slik jeg tolker det er det mulig men fortsatt mange som fortsatt bruker for basert på fiskemel. Mulig jeg har oversett noe?!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Visst har du rett i at om snittvekten på samme antall gytefisk er større vil også reproduksjonen bli tilsvarende større.  Antallet fisk GBM baserer seg på er regnet ut ifra typisk snittvekt på fisken for vassdraget.  Om denne økes ved selektivt å beskatte småfisk trengs tilsvarende lavere antall fisk for å opprettholde GBM for vassdraget.  Jeg er ikke opptatt av at vassdragene skal fylles med laks fordi at det skal bedrives et moderne sportsfiske hvor all fangst skal gjenutsettes.  Jeg er mer for en fornuftig størrelse på bestander som er bærekraftige og kan beskattes på en fornuftig måte.

 

Annet å tenke på er ved dagens foring i O-næringen blir sluttproduktet tilsvarende fattig på omega3 fettsyrer grunnet det høye innhold av planteprotein i fòret.  Naturligvis har vi ikke villaks til alle som ønsker rød fisk på bordet, derfor er det gunstig å produsere fisk som kan selges framfor å fiske fisk som det tydelig ikke er marked for.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Midtsesong evalueringen i Numedalslågen har besluttet at fjerning av kvoter er tilrådelig.  http://www.lagenlaks.no/nyheter/2014/Midtsesongevalueringen.htm

 

Undres på om slikt noen gang kommer til å skje i Tøndelagselver om neste år skulle vise seg å bli et lakserikt år.

 

Skremmende! Det Islandske statsborgerskapet blir ikke byttet ut med det første for å si det sånn:)

 

Dette er en elv som produserer mye laks. Brufossfisket som jeg synes ser ut til å gjøre en god jobb mtp å legge til rette for laksefiskere og rydde rundt elva osv. Så tar de noen hundrelapper for fiske og jeg står og ser 20mann i samme område den dagen. Går deretter på laksebørsen og ser at det ble tatt en laks den dagen. Forvaltningen i den elven er så langt unna det som sjarmerer meg med fiske som det kan få blitt.

 

Jeg fisker oftere i utenlandske lakselver enn i norske.. Det er en lang vei å gå.

 

Svensvik: Jeg håper du har hørt feil. Det går an å lage laksetrapper selvom det selvfølgelig ikke blir det samme men å sette mange store kraftverk i elvene er i mine svært ødeleggende også for naturopplevelsen.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Jeg er faktisk der at en reduksjon i laksefiskere er vel så effektiv som kvoter på antall laks pr person og størrelse / kjønn sorteringer.

 

Tilbake til den gang engelske lorder kjøpte opp hele lakseelver og nordmenn måtte fungere som guide/roer? Nei takk. Dagens laksefiske er allerede for dyrt. Det er først nå etter at jeg ble ferdig utdanna og er i full jobb at jeg fikk råd til å praktisere dette fullt ut. Heldigvis er det noen elveeierlag som ikke melker kua fullt ut og man får tak i rimelige dagskort/ukeskort/sjøørretkort (etter endt laksesesong).

 

Skulle likt å sett kortprisene i feks Gaula dersom man hadde sagt maks 100 fiskere.. Det ville vært en etterspørsel av en slik karakter at kortene hadde kun vært for "piffen"..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

 reduksjon i laksefiskere er vel så effektiv som kvoter på antall laks pr person og størrelse / kjønn sorteringer.

 

Ser ut som man er nødt til å støtte den erklæringen der selv om det kan bli oppfattet som kontroversielt, og det grunner vel til slutt med at jordkloden som økosystem hadde hatt godt av en reduksjon i antall mennesker såvel. Etterhvert som befolkningen øker og kravet om vestlig velstand i den tredje verden øker så tenker jeg nok vår bekymring vedr. villaks ikke blir særlig nevneverdig i det store bildet.

 

Mener en kjent forsker sa noe slikt under et intervju i forbindelse med fugleinfluensaen eller pandemifaren for noen få år siden " For klodens mennesker å bli kanskje brått bli halvert i antall vil jo kanskje synes å være en katastrofe for menneskeheten, men for jordkloden som økosystem ville det jo være en enorm fordel.

 

Husker ikke hvem som sa det men at dette høres riktig ut støtter ivertfall jeg.

Endret av Salaren

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

For dem som mener at redningen av villaksen - både på kort og lang sikt - ligger i stangfisket og i elvene, synes ideen om å redusere fisketrykket å være noe som en kunne spinne videre på. Dette skjer i praksis lokalt hvor jeg er henvist til å fiske når jeg ikke er jobbfri. Her selges det max 2 kort per vald, og oftest bare ett. Men kommer det to personer som gjerne vil fiske sammen, selges begge kortene. Når valdene gjerne er inntil 1,5 km (og selvsagt kortere), blir fisketrykket lavt.

 

Det har gått mye på bakgrunnen Trøndelagselver (også) i denne tråden. Dette er det som kommer nærmest "typiske" fisketuristelver i Norge sammen med noen elver lengre nord. Disse "turistene" har gjerne et høyt kunnskapsnivå om hobbyen sin, men har nok ulike forventninger til utøvelsen av hobbyen/sporten. Dermed vil det være mulig å komme fram til i alle fall strekninger/deler av elv kan fiskes på ulik måte iom at alternativet kan være verre.

Men hvordan etableres dette i mer ukjente elver hvor lokalturismen dominerer, og fjærene bak i bilen sliter og subber grunnet mengden av spiralbly? Neida, ikke et vondt ord om makkefisket, har fisket mye med makk. Men disse karene vet ikke hva c&r er, og de kommer for 30% fiskeglede og 70% matauk og har bare meter til fryseboksen. Utstyret er heller ikke egnet for utsetting, og laksen drepes raskt i strømharde elver mot redskap hvor en bare kan hale det en greier for så å vippe stor fisk opp steinrøysene og på land.

 

Men jeg tror altså ikke noe på at løsningen for berging av villaksen som vandrer til norskekysten, ligger i stangfisket med cr, kvoter osv. Gytenivået må selvsagt berges, men da er det bedre å begrense åpningstiden slik jeg ser det. Enten per døgn, per uke eller gjennom sommeren. Og ellers fisketrykket gjennom færre fiskere, men jeg ser ikke hvordan det kan gjøres "demokratisk." I alle fall ikke på annen måte enn å sette ut rykte om at det ikke er fisk i elva.

 

Ellers vartet konelill opp med ny laksemiddag i går. Denne gangen med revet ost, saus og annet tilbehør. Det får meg til å tenke at egentlig trenger en ikke denne prestisjeovervintringslaksen heller, og at også den kan settes ut igjen. (uten å ha vært ute av vannet, ikke løftet, ikke fotografert annet enn i vannet, ikke på stein eller sand, helst bare berørt med tanga på krokskaftet hvis mulig). Da svømmer den gjerne - gladlaksaktig - videre.

 

Som et lite ps føyer jeg til fra akkurat dette fylket at de verdenskjente elvene Driva og Rauma fortsatt ligger der ødelagt av GS (selv om august kan gi Rauma et blaff av håp mtp fremtiden). Og ellers en snutt fra en annen av fylkets kjente elver: http://www.lakseelver.no/Nyheter/2012/november/Anmelder%20Statkraft.htm

 

Det skal tung argumentasjon til for å overbevise meg om at den norske villaksens framtidige overlevelse ligger i c&r, utført av noen ildsjeler og i noen elver. Men jeg berømmer disse ildsjelene deres sterke vilje og deres brennende iver i å gjøre en forskjell.

Og så slipper jeg ut fisk selv når det er mulig. Men det bunner i ren egoisme, jeg vil slippe å spise laks eller drepe meg på den på glatta om tidligvåren. På vei til bossdunken for å kaste den.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Tilbake til den gang engelske lorder kjøpte opp hele lakseelver og nordmenn måtte fungere som guide/roer? Nei takk. Dagens laksefiske er allerede for dyrt. Det er først nå etter at jeg ble ferdig utdanna og er i full jobb at jeg fikk råd til å praktisere dette fullt ut. Heldigvis er det noen elveeierlag som ikke melker kua fullt ut og man får tak i rimelige dagskort/ukeskort/sjøørretkort (etter endt laksesesong).

 

Skulle likt å sett kortprisene i feks Gaula dersom man hadde sagt maks 100 fiskere.. Det ville vært en etterspørsel av en slik karakter at kortene hadde kun vært for "piffen"..

Nå, vi har vel i dag elver, elvestrekninger og pooler som er forbeholdt personer med litt tykkere lær enn gjennomsnittet.  Hva jeg har oppdaget er at det finnes alltid en som er villig til å ofre mer penger enn andre på sin hobby / lidenskap.  Tilbake til såkalte lordetider behøver man vel ikke dra dette?  En viss begrensning i kortsalg / antall kvoter tilgjengelig vil med sikkerhet gjøre denne form for aktivitet / livsstil mer innholdsrik for de av oss som legger litt mer i dette enn bare en fisketur.  Ved å starte litt forsiktig med å halvere antall tilgjengelige fiskekort / fiskere kunne man doble dagens snevre kvoter slik at fisket igjen ble meningsfylt kun for en dobling av prisen.  Dette med dobling av prisen har i alle fall de av oss som har fisket noe tid opplevd gjentatte ganger, så det ville ikke komme som noe bombe.  Hvorfor skal det på liv og død være så mange som skal holde på med akkurat denne form for sportsfiske?  Hvorfor skal alt være så demokratisk og inneha en sosial profil?  Jeg personlig er mer opptatt av at jeg får den opplevelsen jeg betaler for.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

 Ved å starte litt forsiktig med å halvere antall tilgjengelige fiskekort / fiskere kunne man doble dagens snevre kvoter slik at fisket igjen ble meningsfylt kun for en dobling av prisen.

 

Interessant. Har selv fundert på lignende resonnement flere ganger, og det er jo blitt mer og mer fokus på å få valuta-for-pengene enn at prisen nødvendigvis må være lav.

 

I tillegg tror jeg på at opplevd nytteverdi hos fiskere trolig følger fangsten i et mønster fast nok til å generalisere. Og det sier seg selv at nytteverdi har tett korrelasjon med betalingsvilje. Hvis det også var slik at det ikke er betydelig forskjell i fiskergleden på C&R og C&K, så får regnestykket helt andre proporsjoner på nytteverdi utfra bestandsuttak. Det er natt og dag om en laks gir glede til en fisker og hans fryser, eller om samme laks kunne gjenutsettes og så matematisk gi glede til 19 andre fiskere, med samme belastning på laksestammen. Det hadde vært moro å drive en lakseelv som et stort eksperiment hvor fiskernes nytteverdi ble optimert, samtidig om laksebestanden ivaretas. Det blir jo egentlig ikke mer sosialdemokratisk enn det.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Alt for varmt for å lese at markfiskerene vasser i død ,utsatt laks,i sin iver i å fylle frysern.Bare dyreplageri er det,sier dom.Den utsettes vel for samme behandlingen,fisken de kjører ,også.En ting er sikkert.En pent utsatt fisk,greier seg trolig bedre enn en(eller flere) som henger i krattet

Høste kan de gjøre på Åbbår.Bedre matfisk er den også

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

ERT og alle de andre forvaltnigene gjør iallefall et forsøk. Og hvis oppkjøp av sjøfiskerettgheten ikke viser resultat i elvene, så har man iallefall utelukket en årsak. Det er også et skritt på veien.

:) :)

Endret av Brage

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Bra innlegg og alltid bra å delta i en debatt! Inntil man vet årsaken(e) til stangnasjonen så er c&r det mest fornuftige. Men for min del føles det ikke som tran å slippe fisken; det føles (litt) godt.

:) :)

Mye bedre å slippe enn å kakke. Tran eksempelet var mer for å beskrive at det er idiotisk å sverte en dokumentert virkning:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Som endel andre reagerer jeg på at man mener "den særegne norske høstningskulturen" er et kvalitetsstempel. Leser jeg riktig står det at de tok det de fikk uansett om det var et godt eller dårlig år. Man høstet så mye som mulig av overskuddet fordi man ikke kunne vite hvor mye det var å høste av. " Man kan ikke se den grense under vann"

Friluftsfjorden!

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Svar på denne tråden...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...

×
×
  • Legg til ny...