Hopp til innhold
Freddem

Spørsmål om utrydding av Gyrodactylus.

Recommended Posts

Det satses jo som kjent store økonomiske resurser på å utrydde parasitten Gyrodactylus Salaris fra norske elver. Det er dog ikke enighet i forskermiljøet om at utryddingsstrategien er den mest hensiktsmessige,

Se linker:

 

http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/dkno30000711/23-04-2013

 

http://www.nofima.no/nyhet/2010/03/villaksen-kan-overvinne-gyro

 

På Mattilsynets hjemmeside kan en lese følgende "Erfaring fra norske vassdrag med "Gyro"-infeksjon, er at parasitten fører til bortimot total utryddelse av laksen."  Dette er i linje med rapporten "Evaluering av bekjempelsesmetoder for Gyrodactylus Salaris", Direktoratet for Naturforvaltning, 2008, der det fremkommer at "Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er ved siden av rømt oppdrettslaks den største trusselen mot villaksen. I infiserte vassdrag utryddes laksen i løpet av få år (4-6 år) dersom nødvendige mottiltak ikke blir iverksatt."

 

Med utgangspunkt i ovennevnte, hvordan kan vi forklare at laksen i feks Driva og Lærdalselva ikke er utryddet? Det ser ut som at informasjonen fra Mattilsynet og Miljødirektoratet trenger å bli nyansert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Det er alltid bra stille kritiske spørsmål, så også ved å drepe fisk i norske elver. Noen fler spørsmål rundt temaet:

 

Hva er Nofima?

Hvem jobber de for?

Hvilken interesse kan noen av disse aktørene ha av å få resistent laks?

Hva er faremomentene ved denne strategien?

Hvilke grunner kan finnes for at grunneiere ikke ønsker at ei elv skal behandles og fisket stenges i noen år under reetablering av stammen?

Kan det finnes fisk i el elv, selv om den lokale laksestammen er utryddet?

Hvor mye laks burde det EGENTLIG finnes i Driva?

Finnes det andre mulige metoder enn rotenon som fortsatt følger utryddelsesstrategien?

Hva skjer med gyro-infeksjonen i ei elv som har smittebegrensende tiltak som sur aluminiumsbehandling over mange år, slik som ble gjort i flere år i Lærdal?

 

Dette er bare noen andre spørsmål i sammenhengen. Det er alltid viktig se flere sider av saken og kunne debattere såpass drastiske tiltak som det faktisk er med en rotenonbehandling. 

Endret av Vegard PS

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hei og takk for svaret, flott at du stiller disse spørsmålene.

 

Du kan lese om Nofima på deres hjemmeside. Jeg kan ikke gi deg et godt svar på om de har skjulte interesser i saken. En fare med avl på resistent laks er jo selvfølgelig at en risikerer å forandre på den opprinnelige genetiske modellen i en laksestamme samt at dette kan få uanede konsekvenser for den genetiske utviklingen på sikt. Selvsagt kan økonomiske aspekter ligge til grunn for at grunneiere ikke ønsker å stenge elven for fiske.

 

Hvis vi ser til historiske tall så har Driva et enormt potensial som laks- og sjøørretelv. Sjøørretfangstene har dog minsket drastisk i løpet av de siste 10 årene, til tross for at sjøørreten ikke blir angrepet av Gyro. Videre så har vel det totale innsiget av villaks minsket med ca 50% siden 1980. Her er altså mange forskjellige variabler utenom Gyrodactylus som kan være bidragende til at laksefangstene ikke er som på feks 1960-tallet. Dette gjelder i tillegg mange andre elver, feks Gaula, Namsen, Orkla, Alta etc.

 

Mitt poeng er primært at forskere faktisk ikke er enige om at utryddelsesstrategien er hensiktsmessig. Allikevel fortsetter man å satse beinhardt på en strategi som per idag ikke er mulig å gjennomføre på landsbasis, se feks Drammenselva. Man fortsetter med omfattende rotenonbehandlinger til tross for mange mislykkede forsøk, og til tross for at Lærdalselva, Vefsna og Rauma faktisk enda ikke er friskmeldt. Hva er motivene bak å ikke avvente de reelle resultatene før en "gjør mer av det samme"?

 

Videre så stemmer ikke det som Miljødirektoratet sier: "I infiserte vassdrag utryddes laksen i løpet av få år (4-6 år) dersom nødvendige mottiltak ikke blir iverksatt.". Eksempel på dette er som sagt Driva og Lærdalselva, se link,

http://www.nrk.no/sognogfjordane/let-seg-imponere-av-laerdals-laksen-1.11271363

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Joda, jeg vet om Nofima. Du nevnte på dette i en annen tråd også, og jeg ga deg svar på mye der. Så forsvant du fra tråden og startet denne en mnd senere.

Jeg kan ellers prøve svare på noen av disse spørsmålene selv, om du ikke har lyst. Samtidig har jeg et par spørsmål til.

 

På Nofimas hjemmeside ser jeg f.eks at Nofima er eid av Fiskeridepartementet. Kan de ha en egen interesse av resistent laks? Om ikke departementet selv, så noen av de som driver sterk lobbyvirksomhet mot de? 

 

Hva skjer med laksen i alle andre norske vassdrag om det avles frem resistens hos laksen i Drammenselva?

 

Hvordan er Drivas potensiale sammenliknet med f.eks Gaula som du nevner? Og hvis du sammenlikner fangstallene, hvordan ser de ut? Jeg antar at innsiget til de to elvene i perioden nok har en sammenlignbar nedgang om vi fjerner gyroen som faktor? Eller kan endel av de 50% du nevner som innsiget har blitt redusert med, også spores tilbake til at totalt 49 elver har vært infisert med en parasitt som tar livet av rundt om 90% av laksen i elva FØR den rekker å smoltifisere? Hvordan er fangstene i Gaula siste ti år sammenliknet med fangstene på 60-tallet?

 

Hva skal til for at det ev skulle være mulig å behandle Drammenselva? Eller er det bare umulig?

 

Når var siste mislykkede rotenonbehandling mot gyro i Norge? Og hva har de mislykkede behandlingene til felles? I hvor mange elver har utryddelsesstrategien mislyktes, sammenlignet med hvor mange den har lyktes i?

 

Lærdalselva, Vefsna og Rauma er ikke friskmeldt. Men nå jeg tenker litt mer over akkurat det:

1: Rauma er ikke ferdig behandlet.

2: Det er alt for tidlig å gi noen garanti for at det ikke finnes igjen gyro i Vefsna og Lærdalselva? Det jeg leser, er at maks smoltifiseringsalder for fisk i vassdraget legges til grunn for når ei elv tidligst kan friskmeldes. I tillegg legges et ekstra år på, som en sikkerhetsmargin. Først når all fisk som ev kunne ha vært smittet av gyro etter ei behandling skal ha vandret til sjøen, er det hensiktsmessig å uttale seg om det fortsatt finnes gyro i elva eller ikke? Både Vefsna og Lærdal ble ferdigbehandlet i 2012. Ett år har gått. Det er altså fortsatt fire år til det er grunnlag for å uttale seg om elvene ev er friske.

3: Lærdalselva ble ikke rotenonbehandlet nå? Behandligene i 2011 og 2012 foregikk med sur aluminium?

 

Lærdalselva har også i flere år hatt mindre behandlinger med sur aluminium. Ikke som et utryddende tiltak, men som et smittebegrensende. Infeksjonen på fisken har gått vesentlig ned, og det har vært mulig å opprettholde en levekraftig laksebestand i elva, selv etter 17 år med gyro. Tiltak ser således ut til å ha blitt iverksatt, og det virker for meg som et dårlig motargument mot hva som står å lese hos MD.

 

Sjøørreten i Driva har i stor grad forsvunnet. Det kan være mange grunner til det. Er det mulig at hybridisering (se link postet lengre opp) har hatt noen innvirkning på både laks og sjøørretstamme her? Hvordan kan det forklares at det er så voldsom stor andel hybrider i Driva? Hvis man gjorde samme undersøkelser i Driva som man har gjort i Lærdal (din link til NRK, Freddem),  så hadde det vært veldig interessant å se om Driva-laksen også hadde opprettholdt sine opprinnelige gener. Eller om rømt oppdrettslaks, nærmere 90% dødelighet hos parr grunnet gyro og økt hybridisering i elva har gitt sine uopprettelige påvirkninger på den genetiske diversiteten. I sistnevnte tilfelle betyr det vel at de har ventet for lenge med å gjøre noe her, og den lokale stammen i praksis er utryddet i det fri? Eventuelt er det jo håp om at genene er tatt vare på i en genbank, slik at ekte Driva-laks kan settes ut igjen etter ei behandling uten fare for at fisken i elva enten er halv ørret, halv oppdrettslaks eller halv feilvandret Orkla-, Gaula-, eller Namsen-laks. Kan noe av dette være et motiv for å ikke avvente reelt resultat av hver enkelt behandling før kampen mot gyro fortsettes?

 

Ranaregionen, med store elver som Ranaelva og Røssåga, ble behandlet i 2003 og 2004. Elvene ble friskmeldt i 2009. En så at resultatet var at elvene lot seg behandle med et positivt resultat. Linken til Lærdalseva, viser vel at jobben som er gjort ifht behandlingene har vært bra. Ikke minst ifht å ta vare på den lokale stammen i forkant av rotenonbehandling, slik at ekte Lærdalslaks har fått komme til elva igjen etterpå? Og som du etterspør: Forvaltningen avventer vel nå resultatene fra behandlingen i Lærdal med sur aluminium, før denne metoden eventuelt brukes i andre områder? 2012 avsluttet behandling + 4 år smoltifiseringsalder + 1 år sikkerhetsmargin = 2017 kan gi svar. Så får en da se om alu er en metode som kanskje heller kan brukes enn rotenon, selv om sistnevnte er den eneste metoden som til nå har vist seg å kunne utrydde gyro i norske elver. Om alu funker, hadde det f.eks vært mulig å bruke det i Drammen hvis rotenon viser seg å være totalt umulig slik du skriver?

 

Jeg synes nå det høres ut som det ville vært veldig hensiktsmessig å få utryddet gyroen fra landet. At det debatteres rundt saken, og om det er gjennomførbart, det er minst like bra som det er å debatere det her på forumet etter min mening. Eller eventuelt at forskerne debatterer hvilke andre muligheter man har til å gjøre noe med gyro-problematikken.

Endret av Vegard PS

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Det satses jo som kjent store økonomiske resurser på å utrydde parasitten Gyrodactylus Salaris fra norske elver. Det er dog ikke enighet i forskermiljøet om at utryddingsstrategien er den mest hensiktsmessige,

 

Jeg vil ikke delta i enda en gyroutveksling, men kan liksom ikke bare la disse to hovedbegrunnelsene ligge helt upåaktet.

-Det er brukt noen millioner på gyroutrydding, helt rett. Norge lever i all hovedsak av naturen og det som kan framskaffes fra denne. At noe tilbakeføres til naturen skulle bare mangle, det blir ganske utenkbart at en kan basere seg på høstebruk alene. Beløpene til dette formålet blir uansett svært så ydmyke setter en dem i relasjon til hva globalistene svir av unyttig i sine idelogisk tarv. Et greit eksempel på slikt er Mongstad.

-At forskere/vitenskapsfolk er uenige er neppe en indikasjon på noe som helst. Denne type uenigheter innenfor ulike fag eller disipliner er vedvarende, og slik må det være iom at vitenskap/forskning er spørrende i sin karakter eller egenart.

 

Der til kommer en av de aller siste "vitenskapene" som vokser seg stadig større - argumentforskningen. Det var vel Ottar Brox i sin tid som særlig påpekte og laget en definisjon på denne "disiplinen," som en kanskje særlig finner gode eksempler på innen humanistiske fag og som har til hensikt å påvirke samfunnsutviklingen ut ifra "forskerens" eget samfunnssyn.

Jeg vet ikke hva som er forskning eller argumentforskning i forbindelse med gyro. Men jeg vet at gyro'en ikke hører til i Norge og at den derfor kan ha potensiale til å skape store ødeleggelser. Mest sannsynlig er det ingen kunnskapsmiljøer som sitter inne med eksakt viten om hvor store ødeleggelsene egentlig er, også sammenkoblet med annen forurensing/nedbryting av laksens overlevelsesvilkår.

Endret av svensvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Jeg er selvfølgelig helt enig i at det hadde vært hensiktsmessig å utrydde Gyroen fra norske elver. Min faglige kompetense ifht Gyro må betraktes som lav. Som legmann setter jeg dog spørsmålstegn ved den rådende ensidige satsingen på utryddelsesstrategien.

 

Selvfølgelig er det mulig at det finnes skjulte interesser bak avl på resistens. Miljødirektoratet kan imidlertid også ha egne interesser i utryddelsesstrategien.

 

Jeg ser ditt poeng med uenighet innenfor fag Svensvik men er uenig i at det ikke kan ses som en indikasjon på noe som helst. Slik jeg ser det så er det en klar indikasjon på at vi trenger mer forskning på Gyro og hensiktsmessige tiltak mot Gyroen. Gjerne før en begynner med storskalige rotenonbehandlinger og bygging av fiskesperrer uten å ha oversikt over konsekvensene.

 

"Mest sannsynlig er det ingen kunnskapsmiljøer som sitter inne med eksakt viten om hvor store ødeleggelsene egentlig er, også sammenkoblet med annen forurensing/nedbryting av laksens overlevelsesvilkår." Nettopp, dette kan også ses som et argument for at mer forskning er nødvendig før en ensidig satsing på den enkelte metodikk.

 

Slik jeg forstår det så er det foreløpig kun i mindre og kortere elver som rotenonbehandlinger har vist sikre positive resultater.

Foreløpig så finnes det ikke noen garanti for at strategien har fungert i større og lengre vassdrag som feks Vefsna og Lærdal.

Likevel satser man på samme strategi uten å avvente resultatene.

 

Logisk sett så burde det være lurt å avvente resultatene av ovennevnte behandlinger før man behandlet Rauma og dess sidevassdrag på nytt, og før man begynner med enorme ingrep i Driva med sperre og rotenonbehandling? Hvorfor har man så travelt nå etter snart 40 år med smitte i disse elvene, og hvorfor er det påvist en økning i laksefangstene i Driva under de siste 20 årene?

 

Med utgangspunkt i ovennevnte, er det kanskje likevel hensiktsmessig å satse på utryddelsesstrategien til tross for at vi foreløpig ikke har en løsning på problemet med Drammenselva? (Miljødirektoratet strever med å finne en løsning her da vassdraget med tilhørende brakkvannsområde er for stort for rotenonbehandling).
Om det lykkes å utrydde parasitten i samtlige andre elver så er det kun smitterisikoen fra Drammenselva som er et problem, (gitt at man ikke har funnet en alternativ utryddelsesstrategi i Drammenselva). Er det da praktisk mulig å eliminere smitterisikoen fra Drammenselva til andre elver? Og hva gjør vi om Gyroen skulle spre seg på nytt?

 

 



 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Ranaelva, Røssåga og Beiarn er alle større elver som nå er friskmeldt etter rotenonbehandlinger. Størrelsesmessig kan disse sammenliknes med Rauma og Lærdal.

Forhåpentligvis lykkes man også i Steinkjer, resultatene til nå er positive. (http://www.nrk.no/trondelag/laksevassdrag-naer-friskmelding-1.11287635) Det er LITT tidlig å si, det er ett år igjen. Ser man derimot på tidligere mislykkede behandlinger, har gyroen stort sett dukket opp igjen før det har gått fire år etter behandling.

 

Fellesfaktoren for mislykkede behandlinger er i vesentlig større grad hvor stor konsentrasjon rotenon som har blitt brukt i elvene, enn hvor store elvene har vært. De siste 10 årene har det blitt brukt like store konsentrasjoner rotenon under behandlinger som det ble på 80-tallet, der man absolutt lyktes i behandlingene. 

 

Lærdal har de siste 10-12 årene vært en elv der man har utviklet metoden med aluminiumsbehandling for å se på alternative metoder til rotenon. Resultatene avventes altså til 2017.

 

Vefsna er et stort og langt vassdrag. Ved at fisketrappa ved Storforsen ble stengt allerede tidlig på 90-tallet om jeg ikke husker feil, ble strekningen for behandling vesentlig redusert. Ved bygging av ei sperre i Driva vil man oppnå akkurat det samme, som du også nevner: En vesentlig kortere strekning som må behandles. Sjansen for å lykkes blir tilsvarende større. Ei sperre vil føre til at ny fisk ikke bidrar til å dra med seg gyroen oppover i vassdraget etter at parr/smolt har vandret nedstrøms, eller at eventuelt gjenværende smittet fisk dør ut. Slik utrydder gyroen eventulet seg selv fra denne delen av vassdraget.

 

Så gjenstår det å se hva som eventulet må til for å bli kvitt gyroen fra Drammenseva. Resistens betyr uansett ikke at gyroen blir borte, det vil bare bli færre parasitter per fisk. Også i resistenstilfellet vil Drammenselva ligge som en smittekilde, så løsningen på det problemet er vel eventuelt det samme...Om det finnes en løsning. Det hadde vært greit å finne ut om man ikke heller kunne bli kvitt den fra Drammen på en måte?

Endret av Vegard PS

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Jeg er selvfølgelig helt enig i at det hadde vært hensiktsmessig å utrydde Gyroen fra norske elver. Min faglige kompetense ifht Gyro må betraktes som lav. Som legmann setter jeg dog spørsmålstegn ved den rådende ensidige satsingen på utryddelsesstrategien.

 

Selvfølgelig er det mulig at det finnes skjulte interesser bak avl på resistens. Miljødirektoratet kan imidlertid også ha egne interesser i utryddelsesstrategien.

 

Slik jeg ser det så er det en klar indikasjon på at vi trenger mer forskning på Gyro og hensiktsmessige tiltak mot Gyroen. Gjerne før en begynner med storskalige rotenonbehandlinger og bygging av fiskesperrer uten å ha oversikt over konsekvensene.

 

"Mest sannsynlig er det ingen kunnskapsmiljøer som sitter inne med eksakt viten om hvor store ødeleggelsene egentlig er, også sammenkoblet med annen forurensing/nedbryting av laksens overlevelsesvilkår." Nettopp, dette kan også ses som et argument for at mer forskning er nødvendig før en ensidig satsing på den enkelte metodikk.

 

Slik jeg forstår det så er det foreløpig kun i mindre og kortere elver som rotenonbehandlinger har vist sikre positive resultater.

Logisk sett så burde det være lurt å avvente resultatene av ovennevnte behandlinger før man behandlet Rauma og dess sidevassdrag på nytt, og før man begynner med enorme ingrep i Driva med sperre og rotenonbehandling? Hvorfor har man så travelt nå etter snart 40 år med smitte i disse elvene, og hvorfor er det påvist en økning i laksefangstene i Driva under de siste 20 årene?

 

Med utgangspunkt i ovennevnte, er det kanskje likevel hensiktsmessig å satse på utryddelsesstrategien til tross for at vi foreløpig ikke har en løsning på problemet med Drammenselva?

 

 

 

Føyer til ørlite før jeg gir meg ut av denne tråden. Atlanterhavslaksen kan i dag lett ansees som utryddingstruet art, en tilstand oppstått med ulike årsaker. Trolig er det ingen som vet hvor dårlig det egentlig står til. (Det er eksempelvis ingen som vet skikkelig hvordan genene til de stedfaste stammene er utvannet ved innblanding av oppdrettslaks). Da kan en ikke bare vente i tiår etter tiår, i håp om at det skal oppdages et slags for alltid bergende tiltak. Ellers er forskerers teorier og hypoteser verdiløse uten praktisk utprøving, det er gjennom konkrete tiltak at disse blir utprøvd og evt bekreftet som nyttige/riktige.

Uten at hadde vært vilje til det drastiske tiltaket som bruk av Rotenon er, ville det i dag ha vært langt flere elver som hadde ligget der uproduktive og uten fisk. Bevares, det er gjort feil, men uten feil lærer en ingen ting og kan praktisere tiltakene på et høyere kvalitativt nivå neste gang. Den feilen jeg er mest kritisk til, er det lenge ble lyttet til naturvernere når det gjaldt konsentrasjonen av giften. Det er med naturvernere som menneskerettigheter, begge tufter seg på ideell tenkning. Dermed har de begge også kimen til skadegjøring i seg, det evige: "Veien til helvete er brolagt av gode forsetter" gjelder også i disse to tilfellene. Men nå er vel denne feilen som kostet et tiår eller to rettet opp.

Ellers blir det ulogisk i mitt hode at en nevner smitte i sammenheng med tiltaket immuniseringsprosess over mange år. Da vil gyro'en forbli i disse elvene, og jo flere infiserte elver dess større smittefare, tenker jeg banalt. Smittefare vil det ellers være hele tiden, i sin tid kom den til Sunndalsøra fra nabolandet. Og Sverige vil ligge der det ligger. Smitte mellom elver skjer nærmest helt avgrenset til vassdrag som munner ut i samme fjordsystem og skaper brakkvannssjikt. Sjansene for at dette lille udyret skal kunne forflytte seg mellom adskilte elver er minimale, da må det fraktes vann eller levende fisk mellom disse. Selvsagt har en ingen garanti mot at slik galskap kan skje. Uansett, skulle en ende opp med at Drammenselva var den eneste gyroinfiserte elven i landet, ville jeg mene at en var godt i gang med å verne laksen i de norske elvene hvor den enda finnes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Svar på denne tråden...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...

×
×
  • Legg til ny...