Hopp til innhold
svensvik

Rauma i dag.

Recommended Posts

Fy faen, blir dårlig av dette, hvor mange ganger har Rauma blitt rotenonbehandlet nå? Er dette fjerde gangen?

 

"Folkens, dette tiltak har ikke fungert tilfredsstillende tidligere, derfor må vi prøve en gang til."

Vefsna og Lærdal er foreløpig ikke friskmeldt.

 

Ingen vil ha Gyro i norske elver men historien peker på at DN sitt utryddingsprosjekt er håpløst. Det må forskes mer på hvordan Gyroproblemet kan håndteres, det ser feks ut til at avl på resistent laks har fungert bra i Drammenselva.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Selvsagt er det bare ille at det må pøses på gift i norske elver. Ene og alene ille, det lukter vondt av det.

 

På den andre siden har en på nytt elver hvor det igjen går laks, og en kan regne med flere friskmeldte elver.

 

Etter to dager har en altså funnet 5 døde laks iflg Åndalsnes Avis. Da er kanskje desperate tiltak på sin plass.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Ikke at jeg skal prøve å ta stilling til hva som er rett og hva som er galt men hvordan kan det ha seg at laksen i Rauma er så godt som fullstendig fraværende når ei anna gyroelv som Driva er full av laks..?

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Ikke at jeg skal prøve å ta stilling til hva som er rett og hva som er galt men hvordan kan det ha seg at laksen i Rauma er så godt som fullstendig fraværende når ei anna gyroelv som Driva er full av laks..?

Ja, godt spørsmål Salaren. Det samme er jo tilfelle i Skibotnelva i Troms. Såvidt jeg vet er elva forgifta to ganger med Rotenon, uten å ta knekken på gyroen. Nå planlegges nok ei "behandling" i 2015, såvidt jeg har forstått. Elva idag produserer bra med laks.

Hvorfor ikke la naturen gå sin gang her? Når svenske laksestammer kan utvikle resistens mot gyrosmitte, må vel norske lakser også klare det over noen årtier.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hvorfor ikke la naturen gå sin gang her? Når svenske laksestammer kan utvikle resistens mot gyrosmitte, må vel norske lakser også klare det over noen årtier.

 

Men er det tid nok til å overlate dette til Darwin? En slik evolusjon vil sikkert kreve årtusener. I mellomtiden dør elver(ene) og ingen vil bry seg om så godt som fisketomme elver.

På Fosen er det nå gitt konsesjon til et landskap fylt av vindmøller, og internasjonalistene melder dermed mødrelandet sakte og sikkert mer og mer inn i "forpliktelsene" som går ut på at det er HELT selvsagt at Norge må forsyne kontinentet med grønn energi. Etter hvert som folk blir drittlei (unnskyld) av å betale eller subsidiere dyr vindmølleskapt strømforsyning i de ulike utland og presset mot politikken øker, er det vel kort vei til å bygge ut elver som få eller ingen bryr seg om.

Forhåpentligvis er jeg her helt ute på viddene, men jeg kan ikke la være å forstå det slik at utland er viktigere enn innland i dagens politiske hverdag, og at Verdensregjeringen for mange er et forlokkende Soria Moria der borte et sted.   

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Men er det tid nok til å overlate dette til Darwin? En slik evolusjon vil sikkert kreve årtusener. 

Et betimelig spørsmål. Lurer på hvor lenge det har vært registrert gyro i svenske elver, og derigjennom hvor lang tid det har tatt å utvikle resitensen?. Tror vi noe på at forskerne vet noe om dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Et betimelig spørsmål. Lurer på hvor lenge det har vært registrert gyro i svenske elver, og derigjennom hvor lang tid det har tatt å utvikle resitensen?. Tror vi noe på at forskerne vet noe om dette?

 

Mer et spørsmål for en biolog men la gå. Er svensk østersjølaks resistent mot gyrodactylus så forundrer det meg at man ikke har sett på muligheten for litt arvemateriale derfra. Litt menneskelig hjelp som nærmest blir som å betrakte som en forsterkning av den naturlige feilvandring kan vel være et alternativ er det ikke..? Men det er klart, smitten går jo ikke bort uansett etter hva jeg forstår og da ligger jo de ennå usmittede nabovassdragene der som mulige fremtidige gyrobomber.

Mener jeg har lest for lenge siden at Batnfjordselva hadde en laksestamme som ikke reagerte på gyrodactylus på samme måte som laksen i andre elver men det kan være jeg har drømt.

Er rotenon eller gift eneste muligheten..?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Denne sier litt om de tingene som nevnes rundt resistens og forskjellene mellom atlantisk laks, øst-atlantisk laks og østersjølaks.

http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/oppdragsmelding/043.pdf

Det er ikke slik at både østersjølaks og øst-atlantisk laks er resistente. Så svenske elver er straffet for uvettige oppdrettsforsøk slik som norske.

 

Batnfjordselva ble forsøkt behandlet med aluminium, tror dette var et av de aller første forsøkene i elv. Det var delvis vellykket og bidro til å kunne konkludere med at en var kommet et steg videre. Men all gyro ble ikke drept, og da er en like langt.

I Lærdalselva ble vel både aluminium/svovel brukt og fulgt opp med rotenon, husker jeg ikke feil. Og i år var kongen på nytt på besøk i Lærdalselva.

Endret av svensvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

 Og i år var kongen på nytt på besøk i Lærdalselva.

og det hjalp ikke mot gyroen det heller? :))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

svenske elver er straffet for uvettige oppdrettsforsøk slik som norske.

Slik kan det godt være, men størst skade for laksestammene, i hvertfall i de nordsvenske elvene, er vel reguleringa av elvene. etter reguleringa av elvene falt produksjonstallene dramatisk. Før reguleringa var de fleste grunneierne i nedre del av Lule elva, millionærer på eksport av laks (ifølge en lokal gubbe jag snakka med ved elvebredden der for noen år siden).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Slik kan det godt være, men størst skade for laksestammene, i hvertfall i de nordsvenske elvene, er vel reguleringa av elvene. etter reguleringa av elvene falt produksjonstallene dramatisk. Før reguleringa var de fleste grunneierne i nedre del av Lule elva, millionærer på eksport av laks (ifølge en lokal gubbe jag snakka med ved elvebredden der for noen år siden).

 

Liten tvil om at kraftutbygginger er laksedrepere. Så har i tillegg fiskeoppdrett tilført både gyro rundt 1970-tallet og etter hvert vedvarende luseplage. Nær historie forteller om et betydelig industrifiske. Det er ikke enkelt å være atlantisk laks. En må bare tro og håpe at de relativt sporadiske redningsforsøkene sakte bidrar til berging av stammen som sikkert nærmer seg et minimum nå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Det har til nå blitt brukt over 650 millioner på å forsøke å utrydde Gyrodactylus fra norske elver. Det skal sies at man har klart å fjerne Gyro i et antall mindre elver. Dessverre har det vist seg at Gyro ofte har blitt påvist på nytt etter såkalte vellykkede behandlinger. Miljødirektoratet, (Direktoratet for Naturforvaltning), satser fremdeles på denne strategien til tross for dårlige resultater.

 

Per dags dato er det ikke mulig å utrydde Gyro på landsbasis da Drammenselva og dess brakkvannsområde vurderes som for stort for en vellykket rotenonbehandling. Derfor vil det finnes en potensiell smitterisiko til andre elver i uoverskuelig fremtid. Miljødirektoratet angir interessant nok smitterisiko som en de viktige grunnene for å satse på utryddingsstrategien. Miljødirektoratet satser altså på en strategi som er urealistisk per dags dato grunnet Drammenselva.

 

Videre så kan begrepet med smitterisiko debatteres. Det er feks ikke lange veien fra Driva til Surna, Orkla og Gaula. De tre sistnevnte elvene har dog ikke blitt smittet med Gyro i løpet av de snart 40 år som Driva har vært infisert. Hvorfor det? Er det virkelig ingen som har gått med de samme våte filtsålene i Driva og de andre elvene i løpet av de siste 40 årene?

 

Avl på resistens er en strategi som Miljødirektoratet ikke ønsker å gå videre med. Bakgrunnen for dette er blant annet en frykt for at slik avl også kan endre andre av laksenes egenskaper enn de som var målet. Argumentet om at man ikke ønsker å endre på laksens egenskaper ved avl på resistens synes lite gjennomtenkt. De opprinnelige genetiske egenskapene har med største sannsynlighet allerede blitt forandret under de år som Rauma har vært infisert med Gyrodactylus. I tillegg har det blitt gjort vellykkede forsøk med avl på resistens i Drammenselva. Forskere på Nofima har sagt følgende "...villaksen har
evnen til å utvikle arvelig motstandskraft mot parasitten. Dersom forholdene blir lagt til rette, vil dødeligheten i smittede elver kunne reduseres betydelig
på overkommelig tid med naturens egne metoder.”

 

Miljødirektoratet har gjennom lang tid jobbet utfra en handlingsplan om å utrydde Gyro med kjemisk behandling. Det er som sagt mye som tyder på at denne planen bør revideres grundig. Det synes urealistisk med en målsetning om å utrydde parasitten fra norske vassdrag. 


Se link:  http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/dkno30000711/23-04-2013


 



 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

har ikke rauma vært behandlet en gang før, eller tar æ feil...?

kjørte forbi dær på torsdagen, og snakket litt med dæm som var i elva, det e fryktelig lite laks i elva og ikke noe stor fisk heller...

når det først e skjedd at elva behandles så la oss håpe elva blir friskemeldt, det er en nydelig vassdrag...

men det e jo ikke bare rauma dæm tar, det blir isa, istra, innfjordelva og måna...

 

kurt

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Rauma-regionen ble behandlet med rotenon i 1993. Det er eneste tidligere behandling. Som flere andre behandelinger på den tiden, ble gyroen funnet igjen få år senere. Behandlingene på starten av 90-tallet ble gjort med rotenon-konsentrasjoner om lag halvparten av hva som ble brukt i de første ca 15 elvene i landet som ble behandlet ila 80-tallet. Av de sistnevnte var det bare Skibotn som feila. Etter press fra miljøvernorganisasjoner osv fikk en ikke lengre bruke disse konsentrasjonene i de neste elvene, og Rauma var altså en av regionene som ikke ble reparert i første omgang.

Med tanke om at det kunne bli vanskelig behandle store elver med rotenon, satte noen hoder seg ned og lurte på hvorfor elver som Gaula, Orkla og Stjørdalselva ikke var smittet. Fellesnevneren for disse elvene var at de hadde høyt innhold av tungmetaller fra gruvedrift og/eller berggrunn, og en forholdsvis lav pH. Forsøk i laboratorier ble gjort, og det viste seg ag gyro'en bukker under av tungmetallforgiftning ved en konsentrasjon lavere enn hva laksen tåler. Det vil si at om nivået løste metall-ioner i vannet holdes på et gitt nivå, vi gyroen dø, mens fisken fortsatt overlever.Aluminium viste seg være et metall som ga god virkning her, selv om fellesnevneren for Trøndelagselvene var kobber. Metall-ionene binder seg derimot raskt til andre partikler i vannet om pH'en er for høy. PH'en må derfor også reguleres, og aluminiumssulfid-behandling ble en foreslått løsning.Batnfjordselva var første elv som ble forsøkt behandlet med denne metoden. En elv som dessverre ligger i grei avstand til Driva når en liten gyrobefengt lakseunge kommer ut med en flomstor Driva som gir vann med lavt nok saltinnhold langt nok ut til at parasitten overlever hele veien til Batnfjord igjen. Siste undersøkelser i Driva som jeg har sett tall på, viste vel forøvrig at ca 40% av yngelen i Driva var hybrider mellom laks og sjøørret. I andre elver ligger dette på 1-2%. Så er det vel også flere som lurer på hvordan det kan ha seg at Driva for et par år siden klarte oppgi en fangst på opptil flere tonn. Stemmer det jeg har hørt at det ble satt ut lakseyngel ovenfor den smittede strekningen i elva? Isåfall påstår jeg at det er vesentlig større sjans for at det kommer opp igjen laks fra sjøen hvis laksen overlever frem til smoltifisering enn om den ikke gjør det. Driva er forøvrig ei elv med en lengde og med produksjonsforhold nært opptil Gaulavassdraget. Når Gaula gir fangster på 30-50 tonn i året, hvordan har det seg da at Driva IKKE klarer 20-30-40 de samme årene? Så hva er det Driva har som andre elver ikke har? Jeg vet om to ting: Et system ute av balanse. Og et potensiale den på langt nær den er i nærheten av å utnytte.

 

Nesten 15 år etter første forsøk med metall i Batnfjord, og etter nesten 40 år med gyro i Norge, er rotenon den eneste metoden som har gitt vellykkede resultater i kampen. Lærdal ble satt av til forsøks/utviklingsområde for alu-behandling, og kan som første vassdrag ev friskmeldes i 2017, om metoden altså fungerer fullt ut. Metoden ble kombinert med bruk av rotenon i mindre bekker etc ved behandlingene i 2011 og 2012. Og med en ellers økt intensitet, tillatelse til å igjen bruke de samme konsentrasjonene som ble brukt i elvene på 80-tallet, erfaringer samlet opp (på godt og vondt), en vesentlig bedre kartlegging og planlegging av aksjoner enn hva som ble gjort i de store vassdragene for 20 og 25 år siden og en hel mengde mer kunnskap om hvordan en rotenon-behandling skal gjennomføres, er det i dag fullt mulig bli kvitt parasitten som KAN ha vært i Østersjøen siden siste istid. Det kan ingen som ikke var der for 10 000 år siden si at de VET, derfor blir svaret KAN. Laksen på vest-kysten av Sverige er forøvrig IKKE immun mot gyro, uansett hvor lenge den har vært i området.

 

En parasitt som G. salaris har uansett en forferdelig mye kortere generasjonstid enn verten sin, så fremavling av resistens kan gi en god del mindre gjennomtenkte resultater. Gyro som tilpasser seg et liv på ørret? Tja. Ville ikke tatt sjansen. Og nei, resistens betyr ikke at gyroen forsvinner. Fisken tåler det bare bedre/er mindre fristende for gyroen å leve på. Typisk infiserte lakseunger i nordlige deler av Øst-Sverige, har rundt om 200 parasitter på seg. Da de fant gyro på yngelen i Skibotn, talte de over 10 000 gyro. På èn lakseunge! Skal vi avle frem resistente stammer i 450 forskjellige vassdrag i Norge som fører anadrom fisk, eller skal vi bare slippe oppdrettslaks opp i elvene først som sist og få en monoton, lokalt ikke-tilpasset stamme over det hele? Etter nesten 40 år med G. salaris i Norge, er det ikke funnet ei eneste elv hvor naturen er i ferd med å utvikle laksens restistens..

Rana, Røssåga og Beiarn er alle store elver som har blitt friskmeldt etter at det gikk så forferdelig galt i Skibotn, Steinkjer og Rauma for 20 og 25 år siden. Men det er ingen grunn til at det ikke skulle være mulig å få de tre siste regionene erklært gyrofrie heller.

 

Totalt ble det samlet opp 140 kg laks etter behandlingen i Rauma forrige uke. Av dette var 30 stk laks over 0,5 kg. Den største var 8. Gyro-infiserte lakseunger og gyro-infiserte hybrider av laks/ørret er også samlet inn etter behandling av de mindre elvene i regionen. (Hybridene tåler gyro bedre enn ren laks, men gyroen lever fortsatt godt på den for de som skulle lure på det.)

 

Av 48 elver som har vært infisert av parasitten siden den ble introdusert til landet, er i dag 20 friskmeldt. 14 elver er ferdig behandlet og venter på friskmelding (gyro har ikke blitt funnet igjen etter siste behandling). Og 5 elver behandles altså i disse dager.

 

Da står vi igjen med 9 elver. Det er IKKE en håpløs oppgave. Skibotn og Signaldalselva skal behandles i 2015 og 2016. Hvordan er produksjonen der i dag sammenliknet med hva elvene har potensiale og næringsgrunnlag for?

Endret av Vegard PS
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

men det som er viktig e at dæm må passe på at det ikke blir padlet i elva uten at utstyret blir behandlet før dæm setter ut i elva...

kan nevne en episode at folk, fiskere også gir fan i å vaske utstyret før bruk etter at det har vært brukt i annen vassdrag. var på tur til en elv i nord da æ kjørte forbi en desifineringstasjon, æ bremset og rygget tilbake for å skylle vadere og annet før æ reiste i elva, da kom bonden til mæ overasket over at æ rygget tilbake, han kunne da fortelle at æ var den andre som var innom stasjonen denne sesongen. han kunne fortelle at han såg det var mange som ga fan i å skylle fiskeutstyr og båter.

 

så det må skje en endring dær... det e vel viktig å infomere de forbundene som driver med elverafting...

 

 

kurt

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Gyrosmitte mellom elver er vel i all hovedsak (og vel så det, kanskje) forbundet med infisert fisk som forflytter seg i ferskvann. Enten som levende transport, vandring elver mellom og i brakkvann fra en elv til andre elver. Å tenke seg at gyro kan forflyttes fx på en stang eller i en snelle som har ligget i bilen natta over må være lik null. Mer mistenksom kan en kanskje være til filtsko og litt annet utstyr som holder en del tid på vannet. Men selv om en trekker inn slike faktorer, må en likevel sende variablene til Novosibirsk for treffe på noen som kan regne ut alle nullene i en slik sannsynlighet.

Ellers er denne desinfiseringen bare noe dill. Sist jeg gjorde det, valgte jeg selv ut det som skulle bades og jeg utførte denne spylingen selv. Stasjonen bare tok imot pengene og skrev ut et kort. Det må et helt annet regime til hvis kravet om desinfeksjon skal ha noen mening.

Det ligger en liten mulighet i å kunne isolere det ene(?) genet som beskytter laks mot gyro, men hva så? Styrer dette genet også andre funksjoner og hvor mange år må en ta i bruk for å evt avkrefte slikt? Og kan en noensinne bli nok sikker på resultatene? Hvordan vet en at gyro'en med sine raske generasjonsskifter ikke "tar igjen" det "kunstig" fremavlede resultatet og på nytt blir en laksedreper? Parasitten vil jo være i elva og gjøre hva den kan for å overleve,

Jeg tenker at denne parasitten må bort, den er fremmed i norske elver. Det nevnes at det er brukt mye penger på dette. Norge lever av naturen, alle Norges realinntekter av betydning kommer fra naturen. Å føre noe tilbake, er banalt å så før en høster. (Nevner IKKE fx 6 milliarder til regnskog som synes så selvsagt at ingen bemerker det).

Min skepsis til rotenon er at den dreper alt. Det hevdes lokalt at det var rotenonbehandlingen som utryddet storørreten i elva. Sjøørret på 6, 8, 10 og 13 kilo var vanlig før og gikk i stimer. Slikt er borte nå, og ble brått borte. Om det egentlig var/er andre årsaker som ligger til grunn, vet ikke jeg. Og kanskje har en andre rutiner nå enn på 80/90-tallet mtp å ta vare artsmangfoldet mtp utsetting.

Takk til Vegard PS for (i alle fall delvis) oppklaring av laksemengden i Driva, har lurt mye på det. Altså hybrider og utsetting.

Endret av svensvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Nofima (tidligere Akvaforsk, og i dag eid av hovedsaklig Fiskeridepartementet), har gjort forsøk med laks hentet fra Drammenselva for å se på arveligheten for gyro-resistens. De plukket ut de 1-2% av avkommene som ble mindre utsatt for gyro enn resten, avlet videre på de av disse avkommene igjen som var minst utsatt osvosv. Til slutt hadde de laks som overlevde gyro, med utspring fra laks som opprinnelig kom fra Drammenselva. Litt slik som norsk oppdrettsnæring startet altså, bare at de her selekterte for tåleevne for en parasitt i stedet for økonomisk mest mulig optimal vekst. Ved å velge bort 98% av avkommene i hver generasjon (fordi de ikke var de som tålte gyro best), er det jo et rimelig spørsmål å stille hvilke andre viktige genetiske egenskaper som forsvant gjennom avelen, og om det er veldig gunstig å sitte igjen med en så liten genetisk variasjon i en laksestamme. Konsekvensene av dette er totalt ukjente.

Om så fisken i Drammensfjorden ble hjulpet frem til å i en viss grad overleve gyro gjennom storstilt avl, godtar vi så at gyroen skal være i Norge? At disse tre elvene for all tid skal ligge som en trussel mot resten av landets laksestammer, som til sammen utgjør 1/3 av det som finnes igjen av verdens totale bestand av atlantisk villaks? Hva skal vi da gjøre om gyroen igjen sprer seg? Avle frem tåleevnen hos den laksestammen også? Og neste gang igjen? Helt til vi har tuklet med den genetiske variasjonen hos alle landets laksestammer?

Det er brukt mye penger på gyrobekjempelse i Norge. Nesten like mye som Rauma-regionen alene har tapt i inntekt fra sportsfiske og fisketurisme all den tid elvene i området har vært infisert av parasitten. Jeg håper virkelig den tid snart er en saga blott. Om vi ikke skal begynne å regne på hvor mye penger det vil koste å avle frem laksestammer som i større eller mindre grad kan overleve gyro i hvert eneste norske lakseførende vassdrag. For der har vi et valg. Innser vi at hver elv i landet har sin egen unike laksestamme tilpasset sine områder og at hver enkelt stamme må tas vare på, eller er laks bare laks? i siste tilfelle vet jeg om en mye enklere løsning. Hva med å la oppdrettslaksen overta i alle norske elver, bare med en liten gyro-tolerant modifisering gjennom avl.. Det er enkelt. Det er billig.

Endret av Vegard PS
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hei,

er det noen som vet hvor mye sjøørret (antall/vekt) som ble plukket opp av elva ved rotenonbehandlingen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Gårsdagens Åndalsnes Avis skriver følgende:

 

Rauma: 140kg laks (30 stk over 0,5 kg) og 1700kg ørret.

Istra: 1,3kg laks (13 stk) og 50kg (317 stk) ørret

Isa: 1kg laks (25 stk) og 58kg (325 stk) ørret

Glutra: Ingen laks og 5kg (24 stk) ørret

Innfjorden og Måna hadde vel ikke tallene klare da avisa gikk i trykken.

 

Står ikke oppgitt antallet ørret i Rauma.

Endret av Vegard PS

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Svar på denne tråden...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...

×
×
  • Legg til ny...