Hopp til innhold
Asbj.R.

Haill

Recommended Posts

Ofte er det små tilfeldigheter som kan skape nye store ideer. Hvorvidt oppdagelsen som skal beskrives her er en av de store, gjenstår det vel ennå noe utprøving på, for eventuelt å bevise. Men at den har satt i gang en del tanker om mangt og meget i sportsfiskerens liv, hersker det mindre tvil om. At temaet i lengre tid forut for oppdagelsen også hadde vært flittig belyst rundt kaffebålet, la ikke noen demper på fantasien i vårt, etter hvert, dristige eksperiment.

I dette vassdraget fisker vi en 200m elvestrekning over ei lang fjære. Etter hvert som sjøen flør, blir vi altså stående stadig lengre ute i sjøen, med ditto lang vei til land. Noen handlinger må også sportsfiskeren utføre på tørr grunn, så også denne gang for min fiskekompis. Er fisken oppe og vaker, venter man gjerne i det lengste før kursen settes mot land. Når så vannet er hoftedypt, skjønner alle at tempoet innover ikke alltid er i samsvar med den stadig økende trangen. I sum resulterer dette i at når det forjettede land endelig nåes, er presset overhengende. Så skal man altså bare av med vadejakka, løsne skulderstroppene og beltet på vadebuksa og tulle og balle med flere lag undertøy, før trykket endelig letter og saligheta atter kan senke seg over en.

Under et slikt press var det altså at min fiskekompis var så (u)heldig å skvette noen dråper på hendene. Like etter denne tildragelsen binder han på ei ny nymfe, vasser ut igjen, og får fast fisk i første kastet. Etter å ha berget den første halvannet-kilos sjø-ørreten, kaster han ut på nytt, og kroker neste fisk med en gang. Der og da ble den første spiren til vår idè levende.

På tilbaketuren til hytta formuleres den første forsiktige tanken om det muligens var noen sammenheng mellom tisse-skvetten på hendene, overført til den nye nymfa, og fast fisk i første kast. Oppe på hytta går praten livlig, og ideen utprøves i utallige teorier. Stemninga er høy, men sakligheta er det så som så med. Mange kommentarer slenges frem og tilbake, og de fleste treffer, bokstavelig talt, under beltestedet.

I hovedsak var dette den første hypotesen:

Vadebuksens fortettede gummi-omgivelse sørger for et perfekt klima til den virkelig attraktive dufta, den som både ørreten og røya hugger blindt på. Den er fiskerens egen atmosfære, en rå essens av hans dufter. Dette mikro-kosmos bestående av alle hans kroppslige utslipp, både i gass og flytende form, danner altså økologien for vårt ”Power bait” naturell.

Hadde vi rørt borti noe som var forklaringen på et av sportsfiskeriets uløste mysterier? Var det dette vi hadde fleipet med på utallige turer, og var svaret så vidunderlig enkelt?

Begrepet haill sies (fra et hold) opprinnelig å være brukt i forbindelse med kveitefiske til havs, og skulle være tillagt fiskeren personlig eller hans sjy-votter. Det var i hvert fall noe som var brakt med hjemmefra. Gjennom flere generasjoners bruk av uttrykket har betydningen tilpasset seg nye fiske-miljøer. I vår omgangskrets er haill synonymt med fiskelykke, gjerne medbragt hjemmefra, og helst gjennom forberedende øvelser med kona kvelden før turen, og ingen dusj før turen. Haill kan også graderes som godt eller mindre godt ettersom hvordan fisken er i bittet. En av isfiske-kompisene elsker å harselere over sin kamerats stadige fiskelykke etter røya. Han undrer seg over sammenhengen mellom så godt haill, og de kalde hullene i isen.

En annen fiskekompis som var uten samboer en periode opplevde samtidig at han bare kjente hugget av storfisken. Han klarte aldri å kroke noen så skikkelig at de havnet i håven. Det tok ikke lang tid før begrepet høgg-haill dukket opp. Forklaringa er at forut for et høgg-haill har fiskeren bare nesten fått snøret i bånn før turen. Dette gir direkte konsekvenser for fiskelykka. For noen fiskekompiser kan et langvarig høgg-haill være trist å være vitne til, det oppfattes som ubarmhjertig avslørende.

Min svigermor som var tunghørt på sine gamle dager lanserte ufrivillig et nytt under-begrep blant haill-teoriene. Jeg hadde under en familiesammenkomst tatt til orde for at jeg skulle kjøpe meg ei ny to-hands fluestang. Svigermor utbrøt: ”To-haillsstang??”, noe jeg selvsagt straks bekreftet. For å kunne fiske med ei sånn stang måtte du ha 2 haill før turen.

Bak-haill er ikke det man skulle tro . Noen ganger kan tidsnød eller grad av akutt utrykning til fisketuren resultere i at man ikke rekker over haill-seremonien før man må dra. Likevel har vi opplevd at fangsten (les:haillet) var oppsiktsvekkende bra i forholdt til turkompisene, og da dukket straks uttrykket bak-haill opp. Ved et godt bak-haill henter man fangsten først og får haillet etterpå, når man kommer hjem. Hos noen av de mest fantasifulle og replikksterke fiskekompisene vil bak-haill også kunne ha andre betydninger. Dette kommer vi ikke nærmere inn på her.

Tilbake i vårt vassdrag på fjære sjø, neste dag. Nå skal jeg ikke påstå i hvor stor grad dagens første kast etter sjø-ørreten var påvirket av hendelsene og diskusjonen fra kvelden før, men påfallende nok måtte vi begge to en liten tur i buskene før vi bandt på dagens første nymfe, og strakte ut snørene. Detaljene husker man ikke lenger, men at vi gjorde et godt resultat begge to denne økta, var hanken med sølvblank sjø-ørret som begge bar på skuldra på vei hjemover, et godt bevis på. At grunneierne på andre siden av vassdraget 3-400 m unna sikker hadde stor underholdning gjennom kikkertene i kjøkkenvinduene, er hevet over all tvil. Å se to godt voksne menn med visse vanskeligheter, prøve å få ei hand opp under vadejakken, ned i vadebuksa, gjennom alle lagene med undertøy og helt hjem, for å hente en dråpe godlukt som helst skulle gnis godt inn i fluematerialet, måtte ha vært en selsom opplevelse. Vi kunne levende forestille oss at dette ble bygdas samtaleemne ei stund fremover. Akkurat det brydde vi oss lite om. At kona, som er sykepleier, også var bekymret for hygienen i vår nyvunne lykke, var også av mindre betyding.

Helt til vi kom hjem igjen.

Asbj.R

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Selvhaill er vel det samme som håndhaill. Fremmedhaill skal visst være oppskrytt, i hvertfall om du må betale for det.

Har hørt om haill på boks, tror det heter Power bait. Og at det er forbudt i Trøndelag.

At kveitehaill ikke er så stuerent som det det framstilles her.

Men disse fisker da heller ikke med flue......

Har også hørt i denne sammenheng at om man slipper ut alle de små fiskene vil disse sladdre til de store.

Det gjenstår å prøve å se.

Neste sesong blir alt kakket i hodet for å se om det gjør noe med fangststatistikken.

Om man får fysiologiske senskader av å gnikke hender og fluer i skrittet vet jeg ikke, men da er det også mulig at man oppnår psykiske lidelser av å vasse rundt i død fisk.

Jeg vet bare med meg selv at jeg heller slår ihjel en garnfisker, enn en flott ørret.

Takk for belysning av temaet, det var til stor hjelp:)

Endret av san miguel

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Om man får fysiologiske senskader av å gnikke hender og fluer i skrittet vet jeg ikke, men da er det også mulig at man oppnår psykiske lidelser av å vasse rundt i død fisk.

Tror nesten jeg kan garantere fysiologiske skader OG psykiske lidelser, både umiddelbare og sene, dersom du velger å gnikke flua i skrittet. Faren for krøking er overhengende, og det er unødvendig siden den likevel er under minstemålet, og må settes ut igjen!? :msn-wink:

Eller som du selv sier: Kakke den i hodet.

Asbj.R.

Endret av Asbj.R.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Kan en jobbe seg opp hall gjennom vinter? Hmmm Hvilke munstykke trenger en til stikka? :scared:

Jamfør historia mi, så kan ikke haill lagres. Dvs kan og kan..... man skal altså ikke dusje mellom haill-seremonien og fisketuren..... :unsure:

Kanskje du ikke har kone/samboer, jobb eller noe annet sosialt liv? For ellers ville vel omgivelsene bli helt :scared:

Det man imidlertid kan opparbeide seg gjennom vinteren er goodwill. Dette er et virkemiddel jeg har benyttet meg av med hell, mange sesonger, og som skaffer meg mye kvalitetstid langs vann og vassdrag gjennom sommeren. Når det gjelder hvordan man skaffer seg goodwill er det bare fantasien som setter grenser. Sikkert mange gode forslag å få her??

Asbj.R.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

For min del fungerer haillet best 48 timer etter. Har vært bra etter 24 timer også, men 48 timer oppleves som best.

Holder en knapp på 3-dagershaill. Sylferskt haill har sjelden gitt gode resultater.

Et annet fenomen, som så langt ikke er belyst, kan bare oppleves om man fisker sammen med dama; Hun får mer fisk enn deg! Dette må ikke tolkes som at hun har skaffet seg fremmedhaill. Det er feil, og en slik anklage kan gi dårlig stemning. Derimot er det et avslørende tegn på at hun har "holdt igjen" i det siste. Hun sitter på ei overdose feromoner, og du er fri. Ofte ganske pinlig for mannen.

Takk for innlegget Asbj.R. :thumbup:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Holder en knapp på 3-dagershaill. Sylferskt haill har sjelden gitt gode resultater.

Et annet fenomen, som så langt ikke er belyst, kan bare oppleves om man fisker sammen med dama; Hun får mer fisk enn deg! Dette må ikke tolkes som at hun har skaffet seg fremmedhaill. Det er feil, og en slik anklage kan gi dårlig stemning. Derimot er det et avslørende tegn på at hun har "holdt igjen" i det siste. Hun sitter på ei overdose feromoner, og du er fri. Ofte ganske pinlig for mannen.

Takk for innlegget Asbj.R. :thumbup:

For oss søringer som ikke er familiære med haill, og som ikke har vært tilstrekkelig opplyste med hensyn til konseptet og hvordan det påvirker fiskelykken, kunne det være svært nyttig om noen kunne definere haill og alle dets avarter.

Dette er jo rene vitenskapen, for ikke å snakke om lidenskap.

På forhånd(haill) takk,

Inge

Endret av Vickinge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

For oss søringer som ikke er familiære med haill, og som ikke har vært tilstrekkelig opplyste med hensyn til konseptet og hvordan det påvirker fiskelykken, kunne det være svært nyttig om noen kunne definere haill og alle dets avarter.

Dette er jo rene vitenskapen, for ikke å snakke om lidenskap.

På forhånd(haill) takk,

Inge

Nå forsøkte vel kåseriet som innleder tråden her å belyse dette med definisjon og forskjellige avarter av haill, men teorien vår stopper ikke der. Som med mye annet i vår fantasirike hobby/livsstil, er teoriene rundt haill stadig i endring. Teorier føder nye teorier.

Allerede i tråden her har et nytt begrep ( i mine kretser) dukket opp: Selvhaill. Nydelig, men hvordan gir det utslag i fisket? At kjøpehaill ikke har noen plass her, er selvsagt. Det er for teit uansett.

Lidenskapen har vi alle i oss, ellers hadde vi ikke holdt på med vår ekstremsport. Når det gjelder det vitenskapelige perspektivet, holder vi oss vel i beste fall innen det populærvitenskapelige, kanskje mer i gata til Flirosof Arthur Arntzen, UiTø. :biggrin:

Forslag til definisjon på selvhaill: Du får bare småfisk som du har satt ut tidligere.

Endret av Asbj.R.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

De som kakker all fisken i hodet har vel kun sjans for å få seg tvangshaill.

Noe sympatihaill får de i hvertfall ikke.

Har også hørt at de som kakker all fisk i hodet havner i helvete ( der alle garn, oter, mark og metall fiskerne havner).

Endret av san miguel

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

HahahahahaHaill er som doping å regne; det være seg sjølhaill, fremmedhaill, båthaill, låvehaill, buskashaill eller hva det enn måtte være, det gjør fluefiske aaaltfor enkelt. Har man haill er det bare å hepse fisk på land; laks, røye, torsk og ikke minst hyse og kveite:)

Nei prøv å gå uten haill i et år eller to; det byr på virkelige utfordringer!

Obs kan være til farer for omgivelsene! (Har jeg hørt)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

:biggrin: Fornøyelig lesning, Asbj.R. & Co.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

For ikke å snakke om hvis han dro litt oppover Gudbransdalen og endte opp på Dovre med Dovregubbens haill. :unsure:

Gutta som dro i gjennom Norvest-passagen sto jo stå i fare for å få

"(h)valhaill" :scared:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

For ikke å snakke om hvis han dro litt oppover Gudbransdalen og endte opp på Dovre med Dovregubbens haill. unsure.gif

Gutta som dro i gjennom Norvest-passagen sto jo stå i fare for å få

"(h)valhaill"

Oh, tørt :thumbup:

Endret av Hoaas

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Bakhaill? - tenker Jan Thomas får seg et sånt får han slenger ut duppen i Bogstadvannet :scared:

Ack, da får du bare Ulke..også kalt Furusk, Fisksømpe, Pelekunter, Pillekunter, Marulk, Kontepella, Fissump, Ulk, Fessompa. Tror det virker mot sitt formål om du gnikker flua mot utstyr som har vært i kloakken. Eventuelt så biter ulken på :biggrin:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Jeg skjønner at det finnes mange typer haill og at noen virker bedre en andre. Nå er det jo også avslørt at der finnes steds haill (dovregubbens haill).

Siden jeg bor i Østfold melder det seg straks et stedsnavn opp og jeg lurer faktisk på om det ikke er opptimalt å komme fra Haillden?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Svar på denne tråden...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...

×
×
  • Legg til ny...