Hopp til innhold
PolarDego

Regulering av fiske i Reisaelva

Recommended Posts

Bra at det ikke gjøres noe i øverelva ift detaljstyring el...

Hvor stort er egentlig fiskepresset i Reisaelva? Fisker en del i andre elver og det er forholdsvis mange fiskere i beste periode og plasser- er det spesielt mange i Reisa eller er man blitt bortskjemt fordi man ble ganske ensom i sesonger med elendig fiske?!?!? Synes som om det største presset er i beg av sesongen...

Svaret på ditt spørsmål må nødvendigvis innebære noe (privat) synsing fra min side: Det er et faktum at det spesielt de første par ukene er svært mange fiskere som ønsker å fiske i sonene 4 - 7. I denne delen av elva er det altså rimelig å snakke om et visst press. Selv om det også her finnes fiskeplasser som sjelden/aldri er besøkt av andre enn de virkelig lokalkjente...

En evt. påstand om et generelt fiskepress vil jeg imidlertid imøtegå: Det er et faktum at det finnes svært mange attraktive fiskeplasser som ikke finnes "på lista" over de hotteste av de hotte. (Og bra er nå det!!) I tillegge er det videre et faktum at store deler av elva nesten ikke er i bruk fiskemessig; de øverste tre milene av elva - fra Saralev til Imo inneholder et stort antall svært gode fiskeplasser, - nesten uten besøkende fiskere. Dette kommer selvsagt av at det kreves en viss logistikk for å komme seg dit. Enten leie båtskyss, labbe og gå de nødvendige milene, - eller kjenne soen som kjenner noen som kan kjøre båt opp dit. Men når man først er der er mulighetene nærmest talløse. Så for de som ønsker et litt mer "eksklusivt" fiske: Avtal transport, ta med (lei lokalt) kano, start på toppen og fisk dere nedover! Jeg kan ikke garantere dere fangst, men opplevelsesgaranti skal jeg uten videre utstede!! Ei fabelaktig elv i et like fabelaktig landskap. Og langt mellom fiskerne. (Helt til jeg skrev dette...??) :unsure:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Min posisjon i Reisa? Ingen i det hele tatt, med mindre man antar at siden jeg er ansatt i Statskog, - som i sin tur eir drøyt halvparten av elva - skulle ha ha noe mer å si enn andre brukere/interessenter/rettighetshavere. Det har jeg altså ikke!

Men: Jeg har gjennom jobben og faget mitt brukt mye tid på Reisa, - både i forhold til biologi, økologi og innspill til forvaltninga. Å si at jeg er fullstendig uhildet i forhold til nåværende forvaltningsordning blir derfor heller ikke rett. Likevel; kan ikke se at det skulle forhindre meg fra verken å mene noe om elva, - eller å bekjentgjøre hva jeg mener.

I forholdet til ovenstående quote kan jeg altså mene at jeg ikke forsvarer dyre årskort, - av den enkle grunn at jeg ikke oppfatter prisen som veldig urimelig. Man må se litt på hva man får, - ikke bare hva man betaler. Ikke sant? Og kanskje sammenligne litt med andre/tilsvarende produkter? Og da dukker fort spørsmålene opp: I hvilke andre laksevassdrag av betydning har i det hele tatt "ikke rettighetshavere" adgang til i det hele tatt å kjøpe sesongkort? Og hva koster de evt. der? Hva er døgnprisen i andre laksevassdrag (av betydning)? Hva synes jeg er en akseptabel pris for å utøve en hobby/fritidsinteresse? Prisen vurdert opp mot andre/alternative hobbyer og interesser? Kort sagt, pris må alltid sees på i en sammenheng med noe, og i det minste i forhold til tilbud og etterspørsel. Jeg har personlig f.eks fisket noen ganger i Skottland, og betalt vesentlig mer for ei ukes fiske enn det sesongkortet koster i Reisa. Ikke fått noe mer eller større fisk, men fant det likevel akseptabelt å bruke pengene mine på nettopp det. Fordi jeg fikk noe annet som også har en verdi - for meg.

Til sist:Grådige grunneiere. Som sagt tidliger i tråden; pr. dato har grunneierne i Reisa ikke fått ut ei eneste krone i utbytte fra elvelaget! Hver eneste krone har så langt gått til drift av vasdraget, samt til å bygge opp fond som bestemt av jordkifteretten. Når det er sagt, har jeg heller ikke noe problem med at grunneierne etterhvert skal tjene noen kroner på fisket i Reisa. Noe annet ville være relativt oppsiktsvekkende, og uten sidestykke i forhold til alle andre laksevassdrag jeg kjenner til.

Og litt prinsippielt: Jeg tror heller ikke at superbillig laksefiske er vegen å gå, - uansett begrunnelse. Fordi: Oppfattes noe som billig, er det også lett å oppfatte det som å ha liten verdi. Og det som har liten verdi er det som kjent lett å la være å ta vare på. Hva er verdien av ei verdiløs elv? Rennende vann??

Neida. Jeg vil ikke tvære dette med sesongkortprisen ut altfor mye. Men ut fra en nyfødt klondykestemning (sml 06-sesongen) bør man definitivt være forsiktig med å skru prisene alt for mye opp i Reisa. Mitt umiddelbare inntrykk er ei lettvint holdning fra grunneierne: Her skal vi skumme fløte på et nygjenvunnet, naturgitt grunnlag. Og det blir for enkelt og korttenkt. Som jeg tidligere har påpekt, har de fleste laksefiskere ikke anledning til å fiske så altfor ofte i en kort sesong. I en slik kontekst virker ei prisøkning på flere hundre prosent noe usunn. 4000 kroner er mye for ei hver elv det er relevant å sammenlikne med! Hadde dette forholdsvise prishoppet skjedd i fylkets mest produktive elv, Målselva, kan jeg love at det skulle blitt rabalder...

Til slutt: Jo, laksefiske skal ikke være for eksklusivt og dyrt. Det er nettopp noe av den grunnfilosofi jeg stolt kan bekjenne meg til. En slik sjelelig terapi burde være alle forunt - og ikke ekskludere uførepensjonist Hansen fordi han ikke har råd. Spesielt burde dette ikke være tilfelle i ei elv hvor det er store statlige eiendommer. Pr. definisjon er statlige goder noe som bør være tilgjengelig for både deg og meg - mot en snill og sunn økonomisk motytelse :biggrin:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Har litt vanskelig for å se at det skulle ligge økonomiske motiver bak prisøkningen.

Et enkelt regnestykke: Ses. 2006 ble det solgt 50 ses.kort til utenbygds a kr. 2000 = kr. 100000 . Antar man at det i samme sesong ble solgt i overkant av 30 ses.kort a kr. 600 til reisaværinger uten fiskerett , ble det solgt sesongkort for 120000. 2007 : Tillatt solgt 30( til nevnte reisaværinger + innbyggere i nabokommunene ) kort a kr. 4000 . Sum : 120000.

Grunnen er vel snarere at man ønsker å redusere antallet " faste " fiskere .

Kjetil B: Du vet vel ikke når de 30 ses. kortene blir lagt ut til trekning ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Har litt vanskelig for å se at det skulle ligge økonomiske motiver bak prisøkningen.

Et enkelt regnestykke: Ses. 2006 ble det solgt 50 ses.kort til utenbygds a kr. 2000 = kr. 100000 . Antar man at det i samme sesong ble solgt i overkant av 30 ses.kort a kr. 600 til reisaværinger uten fiskerett , ble det solgt sesongkort for 120000. 2007 : Tillatt solgt 30( til nevnte reisaværinger + innbyggere i nabokommunene ) kort a kr. 4000 . Sum : 120000.

Grunnen er vel snarere at man ønsker å redusere antallet " faste " fiskere .

Kjetil B: Du vet vel ikke når de 30 ses. kortene blir lagt ut til trekning ?

Etter min mening gjør overstående argumentasjon bildet verre. En vil forsøke på å gjøre elva eksklusiv ved å høyne kortprisen dramatisk - fordelt på færre hoder? Med Statskog som en viktig aktør rimer ikke denne tankegangen. Uten at jeg har inngående kjennskap til fisketrykket nedover denne lange elvestrengen, ser jeg for meg at antall fiskere ikke medfører en reell trussel mot laksestammen (jmfr. de pålagte, gode restriksjoner mht til stor holaks). De fleste laksefiskere er i sin grunnholdning dyktig lei over at tilgangen til våre fellesverdi, rennende vatn med sprek laks i, gjøres mer og mer utilgjengelig for menigmann. Vi er for pålagte/selvpålagte restriksjoner. Vi er for at vi skal betale for oss innen rimelighetens grenser. Men vi er neppe for at kortsiktig tenkning gjør et felleseie som laksen - til fangstobjekt for en liten elite. Dess flere vi er som fisker og bryr oss om laksen som individ og laksefisket som en sport - dess flere vil moblisere mot at det skjer uvettige overgrep i forvaltningsleddene (både i sjøen og på land) :wink:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Har litt vanskelig for å se at det skulle ligge økonomiske motiver bak prisøkningen.

Et enkelt regnestykke: Ses. 2006 ble det solgt 50 ses.kort til utenbygds a kr. 2000 = kr. 100000 . Antar man at det i samme sesong ble solgt i overkant av 30 ses.kort a kr. 600 til reisaværinger uten fiskerett , ble det solgt sesongkort for 120000. 2007 : Tillatt solgt 30( til nevnte reisaværinger + innbyggere i nabokommunene ) kort a kr. 4000 . Sum : 120000.

Grunnen er vel snarere at man ønsker å redusere antallet " faste " fiskere .

Kjetil B: Du vet vel ikke når de 30 ses. kortene blir lagt ut til trekning ?

Sorry, aner ikke når kortene legges ut. Tror det jobbes med en nettløsning, men vet iukke om dette kommer i orden til sesongstart. Regner uansett med at dette vil bli behørig annonsert i lokalavisene (NOrdlys og Framtid i Nord).

Forøvrig tror jeg det er en korrekt observasjon at prisøkninga ikke er betinget av et ønske om større profitt, men en reduskjon i det opplevde fiskepresset. Ingen stor hemmelighet at jeg ikke deler dette synet, men som sagt i mitt forrige innlegg; jeg har ikke mer påvirkning på dette enn hvilken som helst annen Petri bror ved elva.

Også enig i at laksefiske ikke skal være for ekslusivt og dermed utestenge hvermansen. Likevel en balansegang her: Gjøres fisket for allment (billig/lett tilgjengelig/ordinært) vil heller ikke det være av det gode. Er nå en gang forskjell på laksefiske og abborpilking, - selv om jeg på ingen måte vil nedvurdere pilkerne!! Tror det er nettopp det lille ekstra ved laksefisket som gjør at engasjementet rundt arten er levende, - og at brukerne (fiskerne) finner det bryet verdt å ytre seg i forhold til beskatning og forvaltning. (Tror neppe vi vil se det samme engasjementet i forhold til å kjøpe opp kvoter for å bevare fjord-torsken...)

Og på nytt igjen: Ett fiskedøgn pr. uke pr. sesong i Reisa koster altså kr. 3000.- - noe jeg tror er sammenlignbart med det meste av lakseelver av betydning. For en tusing ekstra får du fiske så mye du vil og uavhengig av stang/sonebegrensninger. Å utelukkende lene seg på prosentregning blir fort litt "off focus" spør du meg!! (Men hvem gjør nå det?? :roll: )

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Sorry, aner ikke når kortene legges ut. Tror det jobbes med en nettløsning, men vet iukke om dette kommer i orden til sesongstart. Regner uansett med at dette vil bli behørig annonsert i lokalavisene (NOrdlys og Framtid i Nord).

Forøvrig tror jeg det er en korrekt observasjon at prisøkninga ikke er betinget av et ønske om større profitt, men en reduskjon i det opplevde fiskepresset. Ingen stor hemmelighet at jeg ikke deler dette synet, men som sagt i mitt forrige innlegg; jeg har ikke mer påvirkning på dette enn hvilken som helst annen Petri bror ved elva.

Også enig i at laksefiske ikke skal være for ekslusivt og dermed utestenge hvermansen. Likevel en balansegang her: Gjøres fisket for allment (billig/lett tilgjengelig/ordinært) vil heller ikke det være av det gode. Er nå en gang forskjell på laksefiske og abborpilking, - selv om jeg på ingen måte vil nedvurdere pilkerne!! Tror det er nettopp det lille ekstra ved laksefisket som gjør at engasjementet rundt arten er levende, - og at brukerne (fiskerne) finner det bryet verdt å ytre seg i forhold til beskatning og forvaltning. (Tror neppe vi vil se det samme engasjementet i forhold til å kjøpe opp kvoter for å bevare fjord-torsken...)

Og på nytt igjen: Ett fiskedøgn pr. uke pr. sesong i Reisa koster altså kr. 3000.- - noe jeg tror er sammenlignbart med det meste av lakseelver av betydning. For en tusing ekstra får du fiske så mye du vil og uavhengig av stang/sonebegrensninger. Å utelukkende lene seg på prosentregning blir fort litt "off focus" spør du meg!! (Men hvem gjør nå det?? :roll: )

:biggrin: Poenget er vel heller at vi snakker litt forbi hverandre her. Laksefisket kan aldri bli ordinært - neppe ut fra at det blir for billig eller allment, men heller ut fra at et lite dusin i en gitt populasjon gidder å tøye tålmodet til bristepunktet for å knipe en vandrende laks! Altså: Laksefiske i motsetning til abbor- og fjordtorskfiske - senker oddsen betraktlig for napp - og vil dermed aldri bli en aktivitet for den utålmodige sportsfiskeren. Slik sett regulerer antall laksegalninger seg sjøl! Uansett ønsker jeg rettighetshaverne i Reisa lykke til i sine forvaltningsplaner. Ha imidlertid i bakhodet at Reisa vil høyne sitt ry på sikt ved å gi folk flest en hyggelig anledning til å dyppe fluer eller sluker i dette praktfulle vassdraget. Ikke minst vil vi som har dilla på laksefiske generere atskillige kroner til lokalsamfunnet i vid forstand. :wink:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Herr Bjørklid,

jeg håper det er noe feil med din evne til å uttrykke deg riktig. Hvis ikke er Reisa-elva fom sesongen 2007 en av Norges dyreste elver å fiske i.

"Og på nytt igjen: Ett fiskedøgn pr. uke pr. sesong i Reisa koster altså kr. 3000.- - noe jeg tror er sammenlignbart med det meste av lakseelver av betydning." Kjetil Bjørklid 01.04.07

Dette kan du da ikke mene med mindre du ikke er helt edru eller at dette er en grov aprilspøk.

Jeg tolker ditt utsagn til at du mener at døgnprisen er kr 3000.- dersom du fisker en uke i en sesong. altså en ukepris på kr 21000.-.

I kraft av å være ansatt i Statsskog må du skjønne at alle dine uttalelser i denne tråds sammenheng her vil bli tolket til å være offisielle uttalelser fra Statsskogs lokale representant.

For å avklare all ovenfornevnt rot og kilde til misforståelse bør kanskje noen som representerer interessene i elva klarlegge prisene pr døgn og eventuelle ukeskort helt tydelig.

I forhold til fjerning av de 50 sesongkort for utenbygdsboende og stans i fri tilgang på "sesonngkort" for alle innbyggere i nye Nordreisa kommune har jeg ingen innsigelser. Rettsavgjørelsene sier at innbyggere i gamle Reisa kommune har denne retten, altså ikke alle i nærliggende områder innen de nye kommunegrensene.

Dette vil muligens gi færre fiskere og et noe ryddigere forhold for de som kjøper døgnkort uten utstrakt køfiske.

God påske

Endret av Jørgensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Herr Bjørklid,

jeg håper det er noe feil med din evne til å uttrykke deg riktig. Hvis ikke er Reisa-elva fom sesongen 2007 en av Norges dyreste elver å fiske i.

"Og på nytt igjen: Ett fiskedøgn pr. uke pr. sesong i Reisa koster altså kr. 3000.- - noe jeg tror er sammenlignbart med det meste av lakseelver av betydning." Kjetil Bjørklid 01.04.07

Dette kan du da ikke mene med mindre du ikke er helt edru eller at dette er en grov aprilspøk.

Jeg tolker ditt utsagn til at du mener at døgnprisen er kr 3000.- dersom du fisker en uke i en sesong. altså en ukepris på kr 21000.-.

I kraft av å være ansatt i Statsskog må du skjønne at alle dine uttalelser i denne tråds sammenheng her vil bli tolket til å være offisielle uttalelser fra Statsskogs lokale representant.

Bjørklid mener nok, og jeg tror de fleste av oss skjønte akkurat det.. at dersom man fisker ett døgn hver uke hele sesongen, så vil dette koste kr 3000,-

Såvidt meg bekjent er døgnprisen på fiskekort kr 250,- ikke kr 3000,-

Videre tolker iallfall ikke jeg Bjørklids uttalelser til å være offisielle uttalelser fra Statsskogs lokale representant, men som en privatperson som uttaler seg på lik linje med oss andre, uavhengig av hva slags yrke vi har.

Endret av jonmh

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Nordreisa har alltid vært en spesiell plass, med spesielle folk; det mene eg å kunne si etter å ha vært født og oppvokst der, og bodd der store dela av livet. No skal eg ikke påstå at akkurat det e utslagsgivanes for utfallet i akkurat den her saken; eg vil heller rette fokus mot forvaltning\tilsyn\oppsyn av elva. Eksistere det? Og i hvilken grad? Og e det no egentlig den vanlige fiskern som e problemet? Neppe, vil eg si. Men det e vel den vanlige fiskern som e enklest å kontrollere. De som drar på fisketur med dynamitt, drivgarn og mord i blikket vil man vel muligens ikke konfrontere, av åpenbare grunna? Eg bare spør. Kanskje det ikke e sånn, og heller aldri har vært sånn?

Nordreisas befolkning vil vel, med tanke på fornuftig forvaltning, komme ut av steinalderen før eller siden. Spørsmålet e jo om det blir før eller etter laksen har funne seg en anna elv. Det e ihvertfall prisverdig at tiltak gjennomføres for å bedre situasjonen, og det skal de ansvarlige ha stor takk for, gjerne i form av fiskekort:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Nordreisa har alltid vært en spesiell plass, med spesielle folk; det mene eg å kunne si etter å ha vært født og oppvokst der, og bodd der store dela av livet. No skal eg ikke påstå at akkurat det e utslagsgivanes for utfallet i akkurat den her saken; eg vil heller rette fokus mot forvaltning\tilsyn\oppsyn av elva. Eksistere det? Og i hvilken grad? Og e det no egentlig den vanlige fiskern som e problemet? Neppe, vil eg si. Men det e vel den vanlige fiskern som e enklest å kontrollere. De som drar på fisketur med dynamitt, drivgarn og mord i blikket vil man vel muligens ikke konfrontere, av åpenbare grunna? Eg bare spør. Kanskje det ikke e sånn, og heller aldri har vært sånn?

Nordreisas befolkning vil vel, med tanke på fornuftig forvaltning, komme ut av steinalderen før eller siden. Spørsmålet e jo om det blir før eller etter laksen har funne seg en anna elv. Det e ihvertfall prisverdig at tiltak gjennomføres for å bedre situasjonen, og det skal de ansvarlige ha stor takk for, gjerne i form av fiskekort:)

Nordreisas befolkning er vel omtrent like spesielle som befolkninga etthvert sted ellers, - hvor i verden de nå enn måtte befinne seg. For de fleste er det lett å se først til egne rettigheter og lokale interesser, uten at det dermed skal insinueres en lavere form for intelligens eller steinalderopptreden forøvrig..

Hva angår forvaltning er det mitt syn at man har lite å skjemmes over i denne elva: I en årrekke nå har elva blitt styrt av et styre valgt blant rettighetshavere, og endog med egen representasjon for de ikke fiskeberettigede. Dette styret har styrt inntektene fra elva utelukkende tilbake til elva, uten at grunneiere eller andre rettighetshavere har mottatt ei krone i utbytte/fortjeneste. En følge av dette er etablerte oppsynsordninger, sekretariat, løpende vurdering av kortsalg/korttyper/redskapsbegrensninger/tidsbegrensninger/fangstbegrensninger/ferdselsrestriksjoner (med motorbåt). I tillegg kommer initiativ i forhold til bestandsovervåking både mhp gytefisk og yngeltetthet. Initiering til, - og støtte av - forskning, seminarer, samarbeide med andre laksevassdfrag både nasjonalt og internasjonalt, og ikke minst regionale forvaltningstiltak. Jeg tør således si at innsatsen i Reisa nettopp har vært rettet mot forvaltning mer enn noe annet!

Så kan man godt mene at det skulle ha vært gjort mer, - og kanskje bedre - men ingen kan si at man ikke har gjort så bra man har kunnet ut fra tilgjengelige ressurser.

Så til slutt: Jeg har tatt det for gitt at jeg i dette forumet har kunnet uttrykke meg som privatperson, - med den smule tilleggstyngde min faglige bakgrunn har gitt meg i forhold til å mene noe om fiskeforvaltning generelt og Reisa spesielt. Derav det faktum at jeg opptrer under fullt navn og adresse Nordreisa. At lønna mi tikker inn jevnt og trutt (men selvsagt alt for lite <_< )fra Statskog skal vel ikke forhindre meg fra å være en rimelig aktiv fluefisker med egne og selvstendige oppfatninger av hva som er bra/evt. mindre bra?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Bare bra at du ytrer deg her på forum Kjetil B. Greitt å få inn litt fakta m.h.t. et på mange måter følsomt tema.

Elva og deler befolkningen sliter vel ennå den dag i dag (som det også framgår av enkelte innlegg her )med et ufortjent dårlig rykte. " Steinalderen " er som ellers gått over i historien Reisa. Har fisket ganske mye der de siste fire sesongene og har ennå ikke vært borte i noe jeg vil kalle negativ aktivitet. Med eller uten fangst - har alltid hatt positive opplevelser i denne elva.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Nordreisas befolkning er vel omtrent like spesielle som befolkninga etthvert sted ellers, - hvor i verden de nå enn måtte befinne seg. For de fleste er det lett å se først til egne rettigheter og lokale interesser, uten at det dermed skal insinueres en lavere form for intelligens eller steinalderopptreden forøvrig..

En lavere form for intelligens hos folket i Nordreisa har jeg aldri insinuert, men jeg mener bestemt å ha ryggdekning når jeg sier at et flertall av reisaværinger er noe spesielle. Hva folk er andre steder har jeg ikke kunnskaper til å uttale meg om, men inntrykk jeg har av andre mennesker fra andre plasser bekrefter min oppfatning. At enkelte lever i steinalderen mht en del ting skjer sikkert like gjerne alle andre plasser i verden som i Nordreisa, det skal jeg være enig med deg i. Jeg burde selvfølgelig ikke bragt dette på bane da det ikke har så mye med sakens kjerne å gjøre, men jeg har en distinkt følelse av at temaet hadde kommet opp før eller siden. Vi får se hvor mye ståhei det blir rundt dette.

I en årrekke nå har elva blitt styrt av et styre valgt blant rettighetshavere, og endog med egen representasjon for de ikke fiskeberettigede. Dette styret har styrt inntektene fra elva utelukkende tilbake til elva, uten at grunneiere eller andre rettighetshavere har mottatt ei krone i utbytte/fortjeneste. En følge av dette er etablerte oppsynsordninger, sekretariat, løpende vurdering av kortsalg/korttyper/redskapsbegrensninger/tidsbegrensninger/fangstbegrensninger/ferdselsrestriksjoner (med motorbåt). I tillegg kommer initiativ i forhold til bestandsovervåking både mhp gytefisk og yngeltetthet. Initiering til, - og støtte av - forskning, seminarer, samarbeide med andre laksevassdfrag både nasjonalt og internasjonalt, og ikke minst regionale forvaltningstiltak. Jeg tør således si at innsatsen i Reisa nettopp har vært rettet mot forvaltning mer enn noe annet!

Dette er jo veldig bra! Ingen problemer altså? Hvor mange år er det egentlig snakk om?

At lønna mi tikker inn jevnt og trutt (men selvsagt alt for lite )fra Statskog skal vel ikke forhindre meg fra å være en rimelig aktiv fluefisker med egne og selvstendige oppfatninger av hva som er bra/evt. mindre bra?

Selvfølgelig ikke, meningsløst å komme med den type argumentasjon av hvem-det-nå-var som gjorde det.

Til syvende og sist er det uansett merkelig at elvas, og dermed mange menneskers, ve og vel skal være et så vanskelig tema. Det burde ikke være vanskelig å forstå at vi alle har et ansvar for å passe på naturen rundt oss.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

La nå ikke denne tråden utarte til å bli en diskusjon om folkeslag! Vi er vel alle spesielle, spesiellt vi som fisker laks kanskje:-)?

Til Bjørklid vi jeg at du har fullt rett til å uttale deg her som privatperson, det skulle ellers bare mangle. At du har mer peiling om forvaltning osv, skal jo ikke diskvalifisere deg til å ha personlige meninger. Tvert i mot vi nå jeg si, bare helt fint å få inn faglige ting inn i diskusjonen.

Jeg er jo en av dem som rammes av de nye reglene, det blir vi døgnkort på meg iår regner jeg med. Får bare håpe at salget over nettet blir klart, slik at man kan planlegge litt når man skal fiske. Det er jo ikke så gøy å komme til Nordreisa bare for å oppdage at døgnkortene i de aktuelle sonene er borte, da er det 25 mil hjem igjen.....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hvordan vil det fungere for utenbygds fiskere som vil fiske oppe i øverelva, og da gjerne over flere dager ?

Må man da reise helt ned til storslett hver dag i håp om å få nytt døgnkort ?

Hvis det er sånn at man kan få kjøpe døgnkort for flere døgn i strekk kunne man vel like gjerne beholdt muligheten for å kjøpe ukekort !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Åpenbart at engasjemnetet er ekte i alle fall! Og ingenting er bedre enn at mange bryr seg, - om laks generelt og Reisa spesielt!!

Også bra at det ser ut til å være aksept for at jeg uttaler meg om emnet, min bakgrunn til tross. I den grad jeg kan være med på å belyse enkeltforhold ved elva, - eller på annen måte "balansere" inntrykket av Reisa noe, - føler jeg dessuten at nettopp den faglige bakgrunnen min kan komme godt med. Og som en avsluttende og presiserende replikk: Mine synspunkter/utspill er ikke nødvendigvis representative for eller offisielle Statskogsynspunkter!

Reduksjonen i antall korttyper (fjerning av ukekortet, innskrenkinger i forhold til sesongkortet) kommer som følge av at man ønsker å redusere det totale fiskepresset på de mest populære områdene i elva. Med dette som bakteppe har jeg vondt for å tro at de kortene Statskog selger selv, - hovedsaklig i øverelva - vil endres i særlig grad. Det betyr at jeg tror det også kommende sesong vil være mulig å kjøpe flerdøgnskort på statens grunn i elva. For statens eiendommer i de nedre delene av elva kan situasjonen bli en annen. Her "konkurrerer" som kjent Statskogs fiskere direkte med de som kjøper kort av Elvelaget, så reguleringer må nok påregnes.

Så var det en som spurte om hvor lenge dagens forvaltningsordning har vært i kraft. Jordskifteretten behandlet Reisaelva som en bruksordningssak fram til 1005. Mener å huske at dommen ble tinglyst helt på tampen av 1995. Dommen var altså 10 år i 2005, og ble da ikke anket av noen av partene. Fra dag 1 har det vært etablert ey styre bestående av 7 personer med mandat å forvalte bestemmelsene i dommen. (2 fra private grunneiere, 2 fra staten som grunneier, 2 fra de fiskeberettigede og 1 oppnevnt av kommunen) Styreleder har fram til 2005 (??) hele tida vært privat grunneier. Siste periode har Statskog hatt styrelederen, og han ble også gjenvalgt nå i vår.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Nordreisas befolkning er vel omtrent like spesielle som befolkninga etthvert sted ellers, - hvor i verden de nå enn måtte befinne seg. For de fleste er det lett å se først til egne rettigheter og lokale interesser, uten at det dermed skal insinueres en lavere form for intelligens eller steinalderopptreden forøvrig..

Hva angår forvaltning er det mitt syn at man har lite å skjemmes over i denne elva: I en årrekke nå har elva blitt styrt av et styre valgt blant rettighetshavere, og endog med egen representasjon for de ikke fiskeberettigede. Dette styret har styrt inntektene fra elva utelukkende tilbake til elva, uten at grunneiere eller andre rettighetshavere har mottatt ei krone i utbytte/fortjeneste. En følge av dette er etablerte oppsynsordninger, sekretariat, løpende vurdering av kortsalg/korttyper/redskapsbegrensninger/tidsbegrensninger/fangstbegrensninger/ferdselsrestriksjoner (med motorbåt). I tillegg kommer initiativ i forhold til bestandsovervåking både mhp gytefisk og yngeltetthet. Initiering til, - og støtte av - forskning, seminarer, samarbeide med andre laksevassdfrag både nasjonalt og internasjonalt, og ikke minst regionale forvaltningstiltak. Jeg tør således si at innsatsen i Reisa nettopp har vært rettet mot forvaltning mer enn noe annet!

Så kan man godt mene at det skulle ha vært gjort mer, - og kanskje bedre - men ingen kan si at man ikke har gjort så bra man har kunnet ut fra tilgjengelige ressurser.

Så til slutt: Jeg har tatt det for gitt at jeg i dette forumet har kunnet uttrykke meg som privatperson, - med den smule tilleggstyngde min faglige bakgrunn har gitt meg i forhold til å mene noe om fiskeforvaltning generelt og Reisa spesielt. Derav det faktum at jeg opptrer under fullt navn og adresse Nordreisa. At lønna mi tikker inn jevnt og trutt (men selvsagt alt for lite <_< )fra Statskog skal vel ikke forhindre meg fra å være en rimelig aktiv fluefisker med egne og selvstendige oppfatninger av hva som er bra/evt. mindre bra?

At deler av de aktive fiskerne i Nordreisa er litt spesielle i forhold til fiskere i de fleste andre elver er jo ikke noe nytt. Prøv å spør en "Reisaværing" om han har fått laks, eller om han har sett fisk i elva. Svaret i de fleste tilfeller vil fort bekrefte særtrekkene. Når det gjelder forvaltningen, så er det jo ikke helt korrekt at de ikke fiskeberettigede er representert. Kommunens representant i elvelaget er jo relatert til de ikke aktive av de fiskeberettigede, og det er tross alt en vesentlig forskjell. Reisa Elvelag har jo hittil vært et "lukket" fora for de få invidde, og mange vil nok spørre seg om Kjetil Bjørklid's oppramsing av forvaltningsommfanget kun er "skrivebordsteori" eller visjoner i forhold til det den vanlige fisker normalt registrerer ved tilstedeværelse i elva.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

At deler av de aktive fiskerne i Nordreisa er litt spesielle i forhold til fiskere i de fleste andre elver er jo ikke noe nytt. Prøv å spør en "Reisaværing" om han har fått laks, eller om han har sett fisk i elva. Svaret i de fleste tilfeller vil fort bekrefte særtrekkene. Når det gjelder forvaltningen, så er det jo ikke helt korrekt at de ikke fiskeberettigede er representert. Kommunens representant i elvelaget er jo relatert til de ikke aktive av de fiskeberettigede, og det er tross alt en vesentlig forskjell. Reisa Elvelag har jo hittil vært et "lukket" fora for de få invidde, og mange vil nok spørre seg om Kjetil Bjørklid's oppramsing av forvaltningsommfanget kun er "skrivebordsteori" eller visjoner i forhold til det den vanlige fisker normalt registrerer ved tilstedeværelse i elva.

Nå har jeg fisket i mange elver etterhvert, - i både inn og-utland. De fleste steder møter jeg fiskere og lokalbefolkning som både rettleder og elsker å fortelle om "si" elv. Dette var også tilfelle da jeg kom til Reisa for noe over 20 år siden. Jeg snakker altså for meg selv og mine opplevelser i denne elva, - og hvordan jeg møter andre/nye fiskere på mine turer. Og litt om hvordan andre forteller meg hvordan deres opplevelser av Reisa har vært. I sum: Positivt! At det alltid vil finnes noen "utskudd" må vi bære over med. Disse er ikke særegne for Reisa! De finnes overalt, men er sjelden og aldri i flertall!! Så var no det sagt.

Forøvrig må jeg bare registrer hva Per Jarle sier om elvelaget som et lukket forunm, - og at forvaltninga preges av skrivebordsteorier. Mitt svar er at jeg ikke kjenner meg igjen i beskrivelsen, og minner om følgende: Vi som fiskeberettigede velger selv våre representanter til styret. Vi må derfor selv være ansvarlige for hva vi deretter tilegner oss av informasjon fra representantene i ettertid. Styreprotokollene har da også etter det jeg vet vært offentlige dokumenter hele tida.

Så til skrivebordsteoriene: Reisa Elvelag har fattet vedtak om både fiskeregler og redskapsbegrensninger fra dag 1. Dette lar seg ikke fornekte. Styret har likeledes vært en aktiv part i forhold til kortordninger og ytre rammeverk i form av forskrifter bestemt av fylkesmannen. Uomtvistelig.

Styret har også deltatt aktivt i to internasjonale prosjekter (INTERREG) der lakseforvaltning har vært ett av flere delmål i prosjektene. På samme måte har styret initiert lokale seminarer i forbindelse med bl.a Vett&Uvett arrangementene, og der presentert noen av de fremste forskerne i landet på nettopp laks og lakseforvaltning.

På selvstendig grunnlag, - og med støtte i nasjonale forskningsmiljøer - har styret i reisa Elvelag også iverksatt overvåkingsprogrammer på både gytefisk og yngeltettheter. Noe av dette arbeidet har hatt karakter av pioneerarbeide, og har vakt oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Og datane fra dette arbeidet har like utvilsomt vært av stor betydning for de vedtakene man har fattet i forvaltningssammenheng. Jeg erkjenner at det kan være mange meninger om denne jobben, men ingen har så langt kommet med innspill som sår tvil om verdien av arbeidet.

Det etter min mening mest essensielle punktet er derfor: Styret i Reisa Elvelag har ikke valgt minste motstands vei i sin forvaltningspraksis. De vedtakene man har gjort er så langt som mulig rotfestet i tilegnet kunnskap, framfor "prøve og se" metoden. Iverksetting av tiltak + måling av effekt + evaluering er etter mitt syn et meget godt utgangspunkt for enhver elveforvaltning. Selv kan jeg absolutt se for meg andre og langt enklere "metoder", - men som ganske sikkert ville være umulig å både etterprøve og måle effekten av.

Og bare for å presisere det enda en gang: Jeg sitter ikke i styret, og har heller inge formell rolle i forhold til forvaltninga. Min rolle er/har vært å utvikle/gjennomføre metoder for gytefiskovervåkinga, samt samle inn data mhp reproduksjon i denne elva.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Mange har med vantro registrert den "kuvending" Reisa Elvelag nå har gjort for sesongen 2007 i forhold til tidligere praksis. (Se bla. oppslag i dagbladet Nordlys for en stund siden)

Historien forteller at på bakgrunn av en svært uoversiktlig tilstand i Reisaelva, fastsatte Jordskifteretten i 1989 en midlertidig bruksordning for elva, som i korthet gikk ut på at det ble etablert et elvelag som fikk ansvar for forvaltningen, samtidig som de tidligere juridiske tildelte fiskerettighetene til kommunens befolkning innenfor kommunegrensen som gjaldt i 1963, og grunneiernes rettigheter ble stadfestet. Den midlertidige bruksordningen ble i 1995 avløst av en permanent ordning for elva. Den permanente ordningen videreførte i hovedsak den midlertidige bruksordningen med mindre endringer, i hovedsak innenfor ommrådene korttyper, kortsalg, priser og generelle ordninger for selve fisket.

Faktum er uansett at Nordreisa’s befolkning som bor innenfor den gamle kommunegrensen av 1963, har fått en juridisk rett til fiske i elva som i relaiteten er ganske unik også i landssammenheng. I den forbindelse så er det også helt naturlig at denne delen av befolkningen vil søke å bevare sine rettigheter som i prinsippet har røtter flere hundre år tilbake i tid. Den midlertidige bruksordningen av 1989 la også til grunn et system der rettighetshaverne og andre brukere av elva måtte yte et vederlag for å kunne fiske i det lakseførende del av vassdraget. Dette ble ordnet med grunneierkort/næringskort for grunneierne, kultiveringskort for de fiskeberettiget innenfor Nordreisa kommunes gamle grenser, sesongkort for de ikke fiskeberetiget i resten av Nordreisa kommune, og døgnkort for utenbygdsboende. Selv om elvelaget både under den midlertidige bruksordningen og nå under den permanente ordningen har tilført en del nye kortordninger, så har hovedprinsippet alltid vært at befolkningen i Nordreisa kommune totalt sett har hatt tilnærmet like muligheter til å utøve fiske i vassdraget. Forskjellen her ligger kun i det faktum at den ene delen av befolkningen har en juridisk rett til å utøve fiske i elva, mens den andre delen av befolkningen tilsvarende av sedvane over tid sansynligvis har en tilegnet bruksrett, der vederlaget i den midlertidige bruksordningen opprinnelig var fastsatt til det dobbelte av rettighetshavernes vederlag.

På bakgrunn av at Reisaelva de seneste år har hatt en positiv utvikling med omsyn til bestandsutviklingen, så synes det nå klart at Reisa Elvelag med sitt vedtak ønsker å begrense tilgangen til fisket. Måten dette gjøres på synes imidlertid å bryte fullstendig med den praksis og kotyme som har vært en sedvane for elva de siste 20 år. For det første så fjerner man sesongkortene som de ikke fiskeberettigede i Nordreisa hadde tilgang til for en rimelig penge, og omdefinerer deler av sine egne som utenbygdsboende. For det andre så legger man ut 30 sesongkort som nå angivelig skal gjelde også for tilstøtende nabokommuner. For å være på den sikre siden, så prises disse kortene til et nivå som skulle tilsi at vi er på et helt annet sted enn i Reisaelva. For det tredje så ligger det sansynligvis ingen konsekvensanalyse bak vedtaket, samtidig som Reisa Elvelag som vanlig er totalt taus med omsyn til informasjon ovenfor bla. brukerne av elva. (En enkel hjemmeside som ble oppdatert jevning hadde langt på vei gitt nødvendig informasjon, se feks. http://www.altaelva.no, http://www.maalselva.no)

Jeg kan uten videre ikke se at resultatet av dette vedtaket på noen måte vil kunne gi noe positiv bidrag til elva, spesielt også på bakgrunn av at vedtaket skal være gjort mot de fiskeberettigets stemmer i elvelaget. Jeg vil tro at den beste ordningen for elva, både med omsyn til korttyper og kontroll med disse, samt nødvendige tiltak dersom fiskepresset skulle bli for stort, er å benytte den løsning som Jordskifteretten skiserte i den midlertidige bruksordningen, nemlig: Grunneier/næringskort for grunneiere, kultiveringskort for de fiskeberettigede, sesongkort for de ikke fiskeberettigede (alle disse innenfor Nordreisa kommune) og døgnkort for alle utenbygdsboende. At det på grunn av avstand og tilgjengelighet til kort, må være et system for utenbygdsbeboende som ønsker å fiske på øverelva ut over et døgn, er helt naturlig.

Jeg vil til slutt påpeke at det i dette forum finnes mange inlegg som i hovedsak påpeker negative forhold med omsyn til Reisaelva, som tyvfiske, vanskelige grunneiere, fyll etc. I tidenes løp så har vel deler av disse elementene vært tilstede i Reisaelva som i de fleste andre lakseelver, men dette må vel i dag ansees som en forbigangen tid. At det på mange plasser burde ha vært foretatt en bedre tilrettelegging av adkomsten og nødvendige faselititeter er en sak elvelaget burde ha tatt tak i, spesielt ovenfor berørte grunneiere. En bedre tilrettelegging på dette ommråde ville også kunne bidra til et langt bedre klima mellom fiskere og grunneiere, spesielt på plasser der vi må krysse private eiendommer for å komme frem til fiskeplassene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Mange har med vantro registrert den "kuvending" Reisa Elvelag nå har gjort for sesongen 2007 i forhold til tidligere praksis. (Se bla. oppslag i dagbladet Nordlys for en stund siden)

Historien forteller at på bakgrunn av en svært uoversiktlig tilstand i Reisaelva, fastsatte Jordskifteretten i 1989 en midlertidig bruksordning for elva, som i korthet gikk ut på at det ble etablert et elvelag som fikk ansvar for forvaltningen, samtidig som de tidligere juridiske tildelte fiskerettighetene til kommunens befolkning innenfor kommunegrensen som gjaldt i 1963, og grunneiernes rettigheter ble stadfestet. Den midlertidige bruksordningen ble i 1995 avløst av en permanent ordning for elva. Den permanente ordningen videreførte i hovedsak den midlertidige bruksordningen med mindre endringer, i hovedsak innenfor ommrådene korttyper, kortsalg, priser og generelle ordninger for selve fisket.

Faktum er uansett at Nordreisa’s befolkning som bor innenfor den gamle kommunegrensen av 1963, har fått en juridisk rett til fiske i elva som i relaiteten er ganske unik også i landssammenheng. I den forbindelse så er det også helt naturlig at denne delen av befolkningen vil søke å bevare sine rettigheter som i prinsippet har røtter flere hundre år tilbake i tid. Den midlertidige bruksordningen av 1989 la også til grunn et system der rettighetshaverne og andre brukere av elva måtte yte et vederlag for å kunne fiske i det lakseførende del av vassdraget. Dette ble ordnet med grunneierkort/næringskort for grunneierne, kultiveringskort for de fiskeberettiget innenfor Nordreisa kommunes gamle grenser, sesongkort for de ikke fiskeberetiget i resten av Nordreisa kommune, og døgnkort for utenbygdsboende. Selv om elvelaget både under den midlertidige bruksordningen og nå under den permanente ordningen har tilført en del nye kortordninger, så har hovedprinsippet alltid vært at befolkningen i Nordreisa kommune totalt sett har hatt tilnærmet like muligheter til å utøve fiske i vassdraget. Forskjellen her ligger kun i det faktum at den ene delen av befolkningen har en juridisk rett til å utøve fiske i elva, mens den andre delen av befolkningen tilsvarende av sedvane over tid sansynligvis har en tilegnet bruksrett, der vederlaget i den midlertidige bruksordningen opprinnelig var fastsatt til det dobbelte av rettighetshavernes vederlag.

På bakgrunn av at Reisaelva de seneste år har hatt en positiv utvikling med omsyn til bestandsutviklingen, så synes det nå klart at Reisa Elvelag med sitt vedtak ønsker å begrense tilgangen til fisket. Måten dette gjøres på synes imidlertid å bryte fullstendig med den praksis og kotyme som har vært en sedvane for elva de siste 20 år. For det første så fjerner man sesongkortene som de ikke fiskeberettigede i Nordreisa hadde tilgang til for en rimelig penge, og omdefinerer deler av sine egne som utenbygdsboende. For det andre så legger man ut 30 sesongkort som nå angivelig skal gjelde også for tilstøtende nabokommuner. For å være på den sikre siden, så prises disse kortene til et nivå som skulle tilsi at vi er på et helt annet sted enn i Reisaelva. For det tredje så ligger det sansynligvis ingen konsekvensanalyse bak vedtaket, samtidig som Reisa Elvelag som vanlig er totalt taus med omsyn til informasjon ovenfor bla. brukerne av elva. (En enkel hjemmeside som ble oppdatert jevning hadde langt på vei gitt nødvendig informasjon, se feks. http://www.altaelva.no, http://www.maalselva.no)

Jeg kan uten videre ikke se at resultatet av dette vedtaket på noen måte vil kunne gi noe positiv bidrag til elva, spesielt også på bakgrunn av at vedtaket skal være gjort mot de fiskeberettigets stemmer i elvelaget. Jeg vil tro at den beste ordningen for elva, både med omsyn til korttyper og kontroll med disse, samt nødvendige tiltak dersom fiskepresset skulle bli for stort, er å benytte den løsning som Jordskifteretten skiserte i den midlertidige bruksordningen, nemlig: Grunneier/næringskort for grunneiere, kultiveringskort for de fiskeberettigede, sesongkort for de ikke fiskeberettigede (alle disse innenfor Nordreisa kommune) og døgnkort for alle utenbygdsboende. At det på grunn av avstand og tilgjengelighet til kort, må være et system for utenbygdsbeboende som ønsker å fiske på øverelva ut over et døgn, er helt naturlig.

Jeg vil til slutt påpeke at det i dette forum finnes mange inlegg som i hovedsak påpeker negative forhold med omsyn til Reisaelva, som tyvfiske, vanskelige grunneiere, fyll etc. I tidenes løp så har vel deler av disse elementene vært tilstede i Reisaelva som i de fleste andre lakseelver, men dette må vel i dag ansees som en forbigangen tid. At det på mange plasser burde ha vært foretatt en bedre tilrettelegging av adkomsten og nødvendige faselititeter er en sak elvelaget burde ha tatt tak i, spesielt ovenfor berørte grunneiere. En bedre tilrettelegging på dette ommråde ville også kunne bidra til et langt bedre klima mellom fiskere og grunneiere, spesielt på plasser der vi må krysse private eiendommer for å komme frem til fiskeplassene.

Jeg registrerer at denne omfangsrike saken om rettighetene og bruken av Reisa etterhvert har såpass vidde og spenn, at den også har allmenn interesse - utenom oss laksefiskere!

Derfor foreslår jeg at forumsbrukeren over poster dette innlegget til en av våre aviser her i nord, f.eks Nordlys. Innlegget peker på konflikter og interesser som absolutt tåler å drøftes av flere enn oss som rusler rundt med fluestanga etter laksen. :wink:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Trodde nesten ikke mine egne øyne her om dagen....leste i landsdelens største avis, "Nordlys", at noen stakkars jegere fra Nordreisa var utelukket fra sitt elgjaktvald i Finnmark p.g.a Finnmarksloven. Der stod altså 4 menn avbildet og klagde sin nød over noe de syns er blodig urettferdig, de har vist jaktet på samme plass i mange år.

Jeg har fisket i Reisaelva i mange år, nå har flere av de som stod avbildet vært foregangsmenn for å utelukke meg fra å fiske i "deres" elv. Ikke bare meg forresten, 49 andre utenbygds i tillegg.....Du verden....hvor synd jeg syns på de 4 stakkars jegerene!

Joda, innslag om samme sak i NRK Troms også i går ettermiddag.

Kom ikke å si at døgnkort er det samme som å inneha sesongkort altså! Føler meg nesten ikke velkommen til Reisa lenger, jeg snakker feil dialekt og har ikke jaktterreng å by på heller forresten......

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Føler meg nesten ikke velkommen til Reisa lenger, jeg snakker feil dialekt og har ikke jaktterreng å by på heller forresten......

Når du, som ihvertfall hører til troms fylke, er i tvil om du er velkommen i reisaelva, vet jeg ikke hva jeg skal si om oss som ikke engang er nordfra :shock:

Jeg mener, det er jo temmelig drastiske endringer for utenbygds fiskere fra i år, og de som hverken frekventerer dette forum eller mottar avisa Nordlys, vet antakelig ikke noe som helst om disse endringene enda !

Hjemmesiden for reisaelva http://www.reisaelva.no/ er jo en vits ! Denne sida oppdateres ca en gang i året (siste oppdatering er fra nov.06), og fint lite av det dreier seg om fisket i elva :cry:

Endret av Daredevil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Nei det ser ikke ut som om elvelaget vil informere om sine endringer i fiskeregimet i det hele tatt, noe burde de kommet ut med iallefall som generell info. Tror ikke de fatter hvilken elendig pr de lager for elva og kommunen!

Har ikke noen tro paa at de stiller opp til noen diskusjon iallefall...?

Er endringene i regelverket basert paa hva som er best for elva eller for de som ferdes langs elva?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Når du, som ihvertfall hører til troms fylke, er i tvil om du er velkommen i reisaelva, vet jeg ikke hva jeg skal si om oss som ikke engang er nordfra :shock:

Jeg mener, det er jo temmelig drastiske endringer for utenbygds fiskere fra i år, og de som hverken frekventerer dette forum eller mottar avisa Nordlys, vet antakelig ikke noe som helst om disse endringene enda !

Hjemmesiden for reisaelva http://www.reisaelva.no/ er jo en vits ! Denne sida oppdateres ca en gang i året (siste oppdatering er fra nov.06), og fint lite av det dreier seg om fisket i elva :cry:

Det er beklagelig dersom du har oppfattet det slik at jeg er i tvil om jeg er velkommen i Reisaelva eller ikke, for slik er det ikke. Alikavel så må jeg ha lov til å kunne være uening, også offentlig, med omsyn til vedtak som forvaltningen fatter. Delte syn med påfølgende debatt, vil som regel over tid gi et konstruktivt resultat til beste for alle parter.

Reisaelva m/elvelaget som forvaltningsorgan har ingen hjemmeside ute. http://www.reisaelva.no eies og driftes av en privatperson, og har ingen ting med forvaltningen av elva å gjøre..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Det er ikke så enkelt å holde rede på når kortene legges ut for salg- særlig de siste årene når det til stadig kommer forandringer. Hadde flaks i fjor- var altfor sent ute fordi jeg ikke ante når kortene ble lagt ut til salgs, men fikk heldigvis kort der jeg ønsket da alle utenbygds var like dårlig informert som meg. Lurer på hvordan det blir i år hvis det er slik at kortene blir lagt på inatur.no. Tror det kan bli bra og mer oversiktlig for alle. Håper at det da kun er salg over nettet.... Vi får prøve å informere hverandre her på nettet!

Ellers veldig bra innlegg av PerJarle... Enig at det bør trykkes i Nordlys.

Såg forresten oppslag på Storslett ang evt ny fiskeforening i Nordreisa. Er det noen som vet noe om det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Svar på denne tråden...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...

×
×
  • Legg til ny...