Hopp til innhold
HelgeB

Dobbeltrekk/slippunkt

Recommended Posts

Halloen Alf,

bra innlegg, sorry jeg har ikke fått svart før nå...

Hei og hå Grunde!

Stanga har jo egen masse, så det vil vel nødvendigvis oppstå en bølge? Jeg tror altså dette skyldes at kasteren har sluppet snøret, og at snøret da ikke virker så mye som en demper på egensvingninger i stanga.

Du er gla i bølger du :P Enig i at man kan betrakte det som en bølge når stanga lades ut. Men jeg tror neppe at man vil kunne få en bølge med kortere bølgelengde enn stanga uten påtrykk utenfra. S-fasongen vi der på et av bildene er en bølge med kortere bølgelengde enn stanga. Jeg har også kikka nærmere på videoen som bildet er hentet fra og jeg ser tydelig at kasteren trekker bunndelen mot seg i/etter bråstoppen og setter på den måten opp bølgen som fører til S-fasongen i stanga.

Og nå, over til noe helt annet. Dersom en ser nøye på billedseriene vil en se at ingen kast følger den såkallte idelle bevegelsen stangtuppen-i-rett-linje. Er dette fordi dette ikke er den idelle stangføringen, fordi kastern ved å føre tuppen svakt oppover i begynnelsen av framkast motvirker gravitasjonen, og ved å føre toppen nedover i slutten av framkastet setter bukten (bølga)? Altså at det ikke er ideellt å føre stangtoppen i en rett linje.

Enig, den rette linja er en idealisering og for å "overvinne gravitasjonen" bør stangtuppens bane være litt konveks. Det er likevell en nyttig idealisering/forenkling for å forstå og forklare mekanikken i fluekast. Og hvis du ser nærmere på bildene jeg har lagt ut ser du at kasteren er veldig nære den rette linja i "midteste" delen av kastet.

Jeg regner med at stangtoppens (ontrentlige) retning, og dermed retning av krafttilførsel kan leses ved å følge retning mellom øverste punkter.

Youp, og man kan måle hastigheten og akselerasjonen (og dermed kraften). Det er kult :P

Jeg er ikke helt enig i at effekten av trekket potensiellt er størst "når stantuppens hastighet (i kasteretningen) er størst". Dersom en ser på billedserier vil en se at stangtuppen i slutten av kastet har en nedadgående bevelse, og ikke en stor fart i kasteretning. Denne siste delen av kastet faller jo også sammen med den ekstra "power" trekken som noen bruker.

Enig i at tuppen slår ned på slutten. Det er også et av argumentene mine mot at "spensten" i stanga er så viktig. Og det er også grunnen til at man kan observere så store fartsøkninger i tuppen under utspenningen (se f.eks. Flyfisherman artikkelen til Perkins/Richard :P ). Men når er stangtuppens fart i kasteretningen størst? Og når tror du man trekker hardest?

Kastet med S-fasong er i såkaldt "Rajeff stil". I følge kasteren på bildet er det veldig viktig å trekke hardt igjennom stoppen for å unngå griseromper. På videoen kan man kan også se at han trekker gjennom stoppen.

Dersom man tror på lengst mulig bevegelse i kastet så vil det lønne seg å trekke lengst mulig, og slippe så sent som mulig, dersom man fortsatt klarer å tilføre energi. Dette tror jeg gjelder selv om ikke hele bevegelsen går i kasteretning. Lina vil virke som en "bølgeleder" (hah :biggrin: ) som leder energi utover.

Kan du forklare det litt nærmere? Poenget mitt er at trekkhånden har begrenset arbeidsvei tilgjengelig så det gjelder å bruke denne arbeidsveien "effektivt".

Akselerende akselerasjon. Så vidt jeg husker fra det jeg lærte i barnehagen så kan man derivere farten og få akselerasjon. Dersom man deriverer akselereasjon får man vite om akselerasjonen øker eller minker som en funksjon av tiden?

Youp...

P.S. Flotte bilder, når kommer det et paper?

Når jeg får meg en ny jobb <_< Så får vi se når det skjer...

Grunde

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Trollmenn...tja.. :blink: har du kasta mye med DT og klumper på 20+ meter signalhorn? PS jeg setter pris å å bli belært. :biggrin: keep it up!!

Hej Sven

Nej, de senere år har jeg kun brugt DT til at klippe i :roll: Og mit længste skydehoved er 11,7 meter (til en 15 fods). Så jeg har absolut ingen erfaring i at kaste med 20+ liner, og det var heller ikke det, jeg forsøgte at kloge i. Men som jeg også skrev, har jeg sat mange kastere i aktion med disse lange liner, og de har alle haft en udpræget tendens til at slippe linen meget sent. Jeg tror, jeg ved hvorfor, men derfor kan jeg selvfølgelig ikke udelukke, at andre kan kaste de lange liner med et tidligere slip.

Derimod er jeg fuldstændig sikker på, at et sent slippunkt med korte liner er en meget dårlig idé, medmindre man ønsker, at linen skal rulle meget hurtigt over. Det koster kastelængde men kan selvfølgelig være en fordel med meget store fluer, i modvind osv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

jeg tenkte på ekstremt lange kast med klumper på over 20 meter, hvor de skal flyte lenge. Ellers merer jeg feks på underhånds kast, hvor jeg personlig har hatt en tendens til å slippe for tidlig. uannsett er dette subtile ting...men interessante og det er flere veier til rom...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Enig i at tuppen slår ned på slutten. Det er også et av argumentene mine mot at "spensten" i stanga er så viktig. Og det er også grunnen til at man kan observere så store fartsøkninger i tuppen under utspenningen (se f.eks. Flyfisherman artikkelen til Perkins/Richard ). Men når er stangtuppens fart i kasteretningen størst? Og når tror du man trekker hardest?

Kastet med S-fasong er i såkaldt "Rajeff stil". I følge kasteren på bildet er det veldig viktig å trekke hardt igjennom stoppen for å unngå griseromper. På videoen kan man kan også se at han trekker gjennom stoppen.

Ja, Perkins/Richard fant vel ut at snørehastighet økte etter stopp, men er ikke sikker på om dette var vektoren i kasteretning. Dersom men ser på stangtopp bevegelse etter stopp vil nok denne hastigheten på topp øke etter stopp? Men dersom man dekomponerer den i vektorer i kasteretning (ca paralellt med bakken) og nedover tror jeg man vil se at vektoren i kasteretning ikke øker? Mitt poeng er kanskje at hastighet på stangtopp øker etter stopp, men ikke nødvendigvis farten i kasteretning. Den energien som tilfører etter stopp vil alikevel virke positivt fordi energien ikke har annen vei å forplante seg enn utover, og dermed bidra til et lengre kast. (rotete forklart :lol: ).

Når det gjelder "trekker hardest"må man se på den relative farten mellom trekkhånd og snøret hastighet gjennom forankring i første stangring. Mao vil en trekke hardest idet stang roterer framover fordi relativ hastighet da øker (selv om en ikke øker hastighet på trekket), og hastighet vil være størst ved stoppen dersom man har klart å akselere rotasjon. Dette betyr også at når en stopper rotasjon av stang ved fremre stopp vil det være svært vanskelig å tilføre snøret mer fart ved å trekke. Regner med at du har sett denne:

http://www.sexyloops.co.uk/cgi-bin/theboar...;t=2939;st=1100

Dersom du ikke har lest denne tråden anbefaler jeg den sterkt, noe slikt som 100 + sider som lett kan frata en troen på menneskeheten :lol: .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Ja, Perkins/Richard fant vel ut at snørehastighet økte etter stopp, men er ikke sikker på om dette var vektoren i kasteretning. Dersom men ser på stangtopp bevegelse etter stopp vil nok denne hastigheten på topp øke etter stopp? Men dersom man dekomponerer den i vektorer i kasteretning (ca paralellt med bakken) og nedover tror jeg man vil se at vektoren i kasteretning ikke øker? Mitt poeng er kanskje at hastighet på stangtopp øker etter stopp, men ikke nødvendigvis farten i kasteretning. Den energien som tilfører etter stopp vil alikevel virke positivt fordi energien ikke har annen vei å forplante seg enn utover, og dermed bidra til et lengre kast. (rotete forklart :lol: ).

De fannt vel først og fremst ut at stangtuppens hastighet øker veldig etter stoppen. Men under utladningen er ikke nødvendigvis snørehastigheten og stangtuppens hastighet den samme.

Er ikke helt enig i at "energien ikke har noen annen vei å forplante seg" argumentet. Luftmotstanden tar seg nok av det meste er jeg redd...

Når det gjelder "trekker hardest"må man se på den relative farten mellom trekkhånd og snøret hastighet gjennom forankring i første stangring. Mao vil en trekke hardest idet stang roterer framover fordi relativ hastighet da øker (selv om en ikke øker hastighet på trekket), og hastighet vil være størst ved stoppen dersom man har klart å akselere rotasjon. Dette betyr også at når en stopper rotasjon av stang ved fremre stopp vil det være svært vanskelig å tilføre snøret mer fart ved å trekke. Regner med at du har sett denne:

http://www.sexyloops.co.uk/cgi-bin/theboar...;t=2939;st=1100

Dersom du ikke har lest denne tråden anbefaler jeg den sterkt, noe slikt som 100 + sider som lett kan frata en troen på menneskeheten :lol: .

Gidder nok ikke å lese meg igjennom den tråden <_< Men det var noen skikkelig interessante kurver der. Hadde ikke sett data fra "Houl analyzeren" før. Morsomt at man også her ser at trekk hastigheten er størst etter at rotasjonen av bunndelen har stoppet. Sammen med mine egne målinger forsterker det min tro på at det ofte er lurt å trekke gjennom stoppen.

Grunde

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Enig i at tuppen slår ned på slutten. Det er også et av argumentene mine mot at "spensten" i stanga er så viktig. Og det er også grunnen til at man kan observere så store fartsøkninger i tuppen under utspenningen (se f.eks. Flyfisherman artikkelen til Perkins/Richard :P ). Grunde

Tilbake litt. Jeg forsto plutselig at jeg ikke skjønte utsagnet "Enig i at tuppen slår ned på slutten. Det er også et av argumentene mine mot at "spensten" i stanga er så viktig".

Det er jo spensten i stang som gjør at den slår over og øker hastighat på tupp?

En digresjon er at an kan forbedre kast med lett snøre på stiv stang ved å feste et blylodd på stanga. Stanga vil bli "lurt" til å tro at det er et tyngre snøre og lades bedre. Sant eller fusk :P ? Så kanskje det ikke er så dumt med tunge Splitcane med stor egenvekt mot tuppen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Tilbake litt. Jeg forsto plutselig at jeg ikke skjønte utsagnet "Enig i at tuppen slår ned på slutten. Det er også et av argumentene mine mot at "spensten" i stanga er så viktig".

Det er jo spensten i stang som gjør at den slår over og øker hastighat på tupp?

Ja det er riktig. Men det meste av snørets fartsøkning er allerede unnagjort når stanga lades ut...

En digresjon er at an kan forbedre kast med lett snøre på stiv stang ved å feste et blylodd på stanga. Stanga vil bli "lurt" til å tro at det er et tyngre snøre og lades bedre. Sant eller fusk :P ? Så kanskje det ikke er så dumt med tunge Splitcane med stor egenvekt mot tuppen?

Det er nok riktig. Blyloddet gjør det lettere å nærme seg "den rette linja". Men det har nok den uheldige bieffekten at overslaget blir større og bukta videre.

Grunde

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hvis "forbedret kast" betyr lengst mulig,(og ikke bare lengst mulig,men også sexy loops)

ville jeg ikke ha "lurt" stanga.

Jeg vil at stanga skal ha høyest mulig frekvens.

Vi er ikke dønn avhengig av at hele stanga må spennes opp(rettlinjet stangtuppsbane)når

underliner.

Om jeg er flink nok til å spenne opp stanga/aksellerere er en annen sak,men det får vi jo

anta da. :biggrin:

Tom.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Kikket på en video av Scott MacKenzie fra Musto konkurransen i 2004 som ligger ute på Way Yin sine hjemmesider. http://homepage.mac.com/speycaster/iMovieTheater14.html

Her kan en tydelig se på en del av kastene at han slipper en stund etter at bunkten har dannet seg og snøret begynner å rulle framover (sett på pause og bruk piltastene for å studere i slow motion). Tror dette er viktig for å få god overrulling med lange liner, spesielt om man ikke har en tykk runningline eller medvind til hjelp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hei Oddbjørn.

Er det jeg som gjør noe feil her tro.....?

Jeg klarer ikke å se eksakt når han slipper,og stangtuppen er ikke med på bildet samtidig som

høyrehånden hans er i bildet.

Gjør jeg noe feil her?

Tom.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hei Oddbjørn.

Er det jeg som gjør noe feil her tro.....?

Jeg klarer ikke å se eksakt når han slipper,og stangtuppen er ikke med på bildet samtidig som

høyrehånden hans er i bildet.

Gjør jeg noe feil her?

Tom.

Du ser tydelig at han slipper lenge etter stopp-punktet. Selv om du ikke kan se snøret, så er det ikke vanskelig å forestille seg at bukta dannes før han slipper, ellers ville den gått rett ned i vannet sammen med stangtoppen...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Stoppunktet.......

Det som jeg synes er viktig er,

slipper han før stanga er rett?

Akkurat i det stanga er rett?

Etter tilbakeslaget fra stanga?

Tviler på at bukta ville gått rett ned i vannet.

Den horisontale linja til oversnøret vil gjøre det umulig.

Snøret er allerede aksellerert lang denne linjen.

Enig?

Tom.

Endret av Tom Syversen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Stoppunktet.......

Det som jeg synes er viktig er,

slipper han før stanga er rett?

Akkurat i det stanga er rett?

Etter tilbakeslaget fra stanga?

Tviler på at bukta ville gått rett ned i vannet.

Den horisontale linja til oversnøret vil gjøre det umulig.

Snøret er allerede aksellerert lang denne linjen.

Enig?

Tom.

Det er jo akkurat derfor at bukta har vært nødt til å satt satt seg før han slipper. Stanga har jo rettet seg helt ut og tilbake igjen han slipper på det første kastet og stangtuppen har pekt nesten rett ned i vannet (han bruker tross alt svært dype stenger).

981.jpg

Stanga er rett og han har ikke sluppet

982.jpg

Stangtuppen har begynt å slå nedover, og han har enda ikke sluppet

983.jpg

Nå slipper han, etter at stangen igjen har rettet seg opp...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Joda Oddbjørn.

Hva er det riktige?

Se på det neste kastet hans.Da slipper han tidligere.

Hva mener du selv er det riktige?

Før stangtuppen retter seg helt ut,akkurat i det den er rett,eller på et eller

annet tidspunkt etter,eller under tilbakeslaget.

Ta forøvrig en titt på pekefingeren hans.Når er det han egentlig slipper?

Tom.

Endret av Tom Syversen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

jeg er meget klar på at ved underhåndskast bør man definitivt slippe seinere enn ved overhode kast. Evter mitt skjønn bør man slippe når forfanget slipper vannet, for max effekt, men her igjen er det rum for subtiliteter... :blink:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Joda Oddbjørn.

Hva er det riktige?

Se på det neste kastet hans.Da slipper han tidligere.

Hva mener du selv er det riktige?

Før stangtuppen retter seg helt ut,akkurat i det den er rett,eller på et eller

annet tidspunkt etter,eller under tilbakeslaget.

Ta forøvrig en titt på pekefingeren hans.Når er det han egentlig slipper?

Tom.

Hei Tom

I motsetning til deg har jeg dessverre ikke fasit svaret på alt. Jeg har imidlertid merket meg ved spey kasting med skikkelig lange klumper og tynn skyteline at om du slipper presis i det du stopper stanga så er det svært vanskelig å få overrulling. Men om en bør slippe et kvart, et halvt eller et sekund etter stoppen har jeg ikke et definitivt svar på, heller ikke på hvor stangtoppen bør være når du slipper, det kommer nok også veldig ann på aksjonen i stanga.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hei Oddbjørn.

En ting kan jeg i hvertfall si,og det med stor sikkerhet,at jeg har ikke fasit svaret på alt.

Jeg mener og oppfatter ting kan hende anderledes enn deg,og da er det er det jo flott med

et forum og en tråd som denne.

For all del,slipp når du vil for meg, :biggrin:

Tom.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Fra en annen gøyal tråd ():

Jeg tror at dersom vi dekomponerer farten til snøret idet stangtuppen er nederst (og alstså har farten 0) vil vi se at stangtuppen har slått så langt ned og dermed mot kasteren at det er en liten komponent tilbake mot kasteren, og at det dermed skapes slakk dersom ikke kasteren motvirker dette med trekk. Dette kan også forklare hvorfor en bør trekke forbi stopppunkt. Tvilsom teori?Nå er det hjul igjen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Ved høy stopp bør du også trekke gjennom stoppen for å hindre at tuppen slår opp etter stoppen (Jason Borger kaller dette tip-lift). Å trekke gjennom stoppen gir i slike tilfeller trangere bukter og det kan også være nødvendig for å unngå griserumper.

Grunde

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Hvordan vil det å trekke igjennom ..forbi stoppen påvirke overrullingen..vi er vel enige om at når snøret har rullet helt ut(beklager at jeg ikke kan den vitenskapelig korrekte betegnelsen for dette) vil det ikke gå lenger..dersom et slikt trekk /slipppunkt VIL føre til at hastigheten øker i øvere del av bukta, må vi jo si at vi har et tankekors her...

1.for det første trengs kun god basic teknikk til for lett å kaste ut en hel line, enhver tulling greier det, til og med uten å trekke i det hele tatt..

2.Hvis målet er å optimalisere (j..la ord)slik at det går lenger får vi jo et problem hvis overrullingen blir så kraftig at snøret vil slå over for tidlig..

3. Hvis vi snakker om kortere kast vil jo neppe en for kraftig overulling være særlig gunstig da presentasjonen vi bli alt annet enn fjæ'r lett..I casting presisjon med Grains line hvor pointet er å plaske mest mulig er jo saken annerledes..men dette er jo helt fjærnt fra en gjennomsnittlig fluefiskers hverdag.... 8)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Det kan sikkert være smart å trekke i gjennom/forbi stoppen så lenge det er buttstopp

vi snakker om.(Eller er det ikke så smart?)

Stanga er da fremdeles spent opp.

Det er vanskelig å bli enig om ting hvis vi ikke mener det samme om hva stoppunktet er.

Er vi enige om det?

Tom.

Endret av Tom Syversen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Det kan sikkert være smart å trekke i gjennom/forbi stoppen så lenge det er buttstopp

vi snakker om.(Eller er det ikke så smart?)

Stanga er da fremdeles spent opp.

Det er vanskelig å bli enig om ting hvis vi ikke mener det samme om hva stoppunktet er.

Er vi enige om det?

Tom.

Enig... Når jeg snakker om stoppunktet snakker jeg om tidspunktet stanghånden stopper (buttstopp om du vil).

Grunde

Endret av Grunde

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

er ikke det interessante Når stangtuppen evt stopper..hvis den noengang gjør det....Hva med å forklare disse tingene ENKELT slik at vanlige folk forstår litt...kanskje ikke så lett hvis dere ikke skjønner en dritt sjøl..hæ...Når er det mest gunstig å stoppe evt slippe, hvorfor og hva er konsekvensene... :evil:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Det kan sikkert være smart å trekke i gjennom/forbi stoppen så lenge det er buttstopp

vi snakker om.(Eller er det ikke så smart?)

Stanga er da fremdeles spent opp.

Det er vanskelig å bli enig om ting hvis vi ikke mener det samme om hva stoppunktet er.

Er vi enige om det?

Tom.

Ja :P . Takk for korreksjon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på sosiale medier/andre steder

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Svar på denne tråden...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...

×
×
  • Legg til ny...