Hopp til innhold

Vegard PS

Medlem
  • Antall innlegg

    332
  • Registrerte seg

  • Sist pålogget

Omdømme på forumet

30 Nøytral

Om Vegard PS

  • Bursdag 07. feb. 1983

Kontaktinformasjon

  • Skype-ID
    vegardps

Profilinformasjon

  • Kjønn
    Mann
  • Bosted
    Trondheim
  • Interesser
    Fisking, fluebinding og musikk.
  • Favorittfiske
    Oterfiske etter suter.

Siste profilvisninger

3 489 profilvisninger
  1. HippHipp! Nettopp fått dagens, og vinterens første, dose med hvitt helvette! For en fryd :D Med 15 m/s medvind gikk det rimelig lett ned fra fjellet igjen også, men det først etter 7 timer på isen. Ca. like godt utbytte som en gjennomsnittlig dag i lakseelva sommerstid ja..
  2. Eller løssnø-ski som vi kaller det på indre østlandet. Noe forferdelig prakk å gå med ja, men ligger det 1 meter pudder og en skulle hatt has på en skogsfugl så er det et greit hjelpemiddel. Så lite glad som jeg er i å gå på ski, ser jeg likevel helst at det holder med mer håndterlige planker på beina...
  3. Aiaiai! Dette lover godt :D Her øyner jeg mulighetene for god pilke-is langt ut mot neste års laksesesong. Måtte den bare legge seg snarest mulig over røyevarpene også. Reduserte snømengder kan bidra til at det blir langt mer fremkommelig med mer normale 210-ski, så jeg slipper lurvelevenet med å prøve trøkke 270'ene inn i bilen. I takboksen får de ikke plass samme hva.
  4. Ifølge den samme børsen på bladet.no, så er det avlivet ca 5 tonn + beregnet ca 1 tonn satt ut igjen. Vil likevel ikke helt sammenlikne disse kiloene med fjoråret, det er den samme årsklassen (2013-smolt) som utgjorde mesteparten av fangsten i fjor (da som smålaks) som i år har bidratt til fangstene som årets mellomlaks. Snittvekta på denne fisken er naturlig nok høyere etter en vinter til i sjøen, men en ok årgang som har økt vekta si ila en vinter betyr ikke at innsiget av laks har blitt noe bedre fra i fjor - derfor refererte jeg heller til antall og er som sagt spent på smålaksinnsiget. Dette gjelder vel forsåvidt ikke bare Stjørdal, men også andre elver i Trhms-området Vi får gjøre klar tohåndsen til neste års storlaks ;)
  5. Stjørdalselva er vel den av elvene som har den beste og mest oversiktlige børsen spør du meg. Og definitivt den mest komplette og oppdaterte. http://www.bladet.no/Lakseborsen/ , klikk så på f.eks. "Total" i den blå fanen på sida du kommer til. Til nå i år er det avlivet 819 og satt ut igjen 232 stk i Stjørdalselva, altså totalt 1051 laks (med forbehold om at noen av de utsatte fiskene kan ha blitt tatt igjen senere, men det blir det nå en gang ikke tatt høyde for her). I fjor ble det totalt tatt 2235 laks i Stjørdal. Det blir spennende å se om det kommer noe smålaks i år og hvor sluttresultatet lander.
  6. Bruker selv 13g/7,6 meter Loop Custom G (om jeg husker rett bokstav, men andre her på forumet gjør) på forgjengeren, GreyLine 11'' #4. På OptiPeak #3 bruker jeg 10g/7,6m og en bokstav lettere, men disse linene er vel ikke å få tak i lengre. Stengene benyttes under fiske med 13-15' ferdigtapert fortom for forankring, og #4 takler kroker opp til ca dobbeltkrok str 4, litt avhengig av dressing på flua og hvor mye vann den trekker. Funker som bare rakker'n! Jeg synes 17g høres litt tungt ut, uten at jeg har prøvd selv. Legger til at jeg fortsatt ikke har funnet et eneste helsnøre jeg synes passer noe særlig til stengene.
  7. Har ikke for vane å legge ut om privatliv på nett, men ok - et unntak: Jeg er ikke forsker og har ingenting jeg skulle ha sagt i saken på et høyere nivå enn et nettforum. Jeg er student. I et miljø hvor det daglig diskuteres alt fra matematikk og psykologi til konstruksjon av broer eller bevaring av gjøk i Kina. Derimot er jeg, som de fleste andre her tipper jeg, engasjert i bevaring av villaksen. Formeningen om at menneskeheten burde ta vare på naturen, har jeg hatt siden godt før konfirmasjonsalder. I gyro-saken har jeg gjennom årene prøvd å få plukke opp det jeg kan finne av informasjon, både den ene og andre veien. Og jeg finner fortsatt ikke noe som forteller meg at naturen er i ferd med å ordne opp selv. Så virker det vel kanskje "bombastisk" når jeg ikke helt klarer å forstå hvorfor det er ønskelig å risikere at 450 lakseelver i Norge må ligge med knukket gyro-nakke i uoverskuelig fremtid mens en håper på at naturen fikser ting vi mennesker har føkka opp. Når vi samtidig ser fler og fler eksempler på at det går an å få bukt med faenskapet. Har jeg oversett noe, så er jeg ytterst mottakelig. Hverken aluminium- eller rotenon-behandling tar livet av ALT i elva. Aluminium dreper parasitten og noen følsomme insektarter i det vannlevende stadiet (nymfer eller larver). Rotenon tar livet av fisken (og dermed parasitten, som ikke lengre har en vert å leve på - en vert den er avhengig av) og noen følsomme insektarter i det vannlevende stadiet. Andre arter eller grupper av arter overlever, og det samme gjør andre stadier av de berørte artene. Undersøkelser jeg har funnet viser meg at det tar kort tid før livet i elva er tilbake igjen til der det var før behandling. Hvilket ikke har skjedd i de elvene det ikke har blitt gjort noe. Vassdragene i Rana-regionen var friskmeldt i flere år. I denne perioden har elvene hatt en frisk laksestamme som har vært til glede for mange. I høst ble parasitten igjen påvist. Slik atlantisk laks reagerer på gyro, ville gyro'en ha blitt registrert igjen i elva for 6-8-10 år siden om ikke gjennomføringen av behandlingen hadde vært vellykket. Og med det lave antall parasitter som har blitt funnet pr. lakseunge i høst, har ikke gyro'en vært til stede på anadrom strekning av Rana før for kort tid tilbake. Behandlingsmetoden har altså fungert, men slik jeg forstår det har gyro'en dukket opp igjen fra et sted utenfor området som ble behandlet. Gud vet fra hvor og hvordan, men jeg antar at muligheten for at den hadde dukket opp igjen hadde vært langt mindre om det ikke fantes gyro i Norge. Og nei. Naturen ordner ikke alltid opp. Iallefall ikke på den måten en ønsker å forestille seg. Hverken dronter eller geirfugler har dukket opp igjen av seg selv etter at mennesket fant det for godt å innta holdningen at de kunne gjøre som de ville, siden moder jord tålte hva som helst og fikset dette igjen på egenhånd. Skal vi la den atlantiske villaksen gå samme vei, når det finnes metoder som fungerer? I høst ble tre nye elver friskmeldt. Tre nye skritt på veien mot et gyrofritt kongerike. På den veien var det en gang 49 skritt å gå. I dag er det 10 igen - Ranaelva, Skibotn-, Driva- og Drammensregionen. At ingen av de elvene ble smittet den gang, er det en garanti for at det ikke skjer neste gang? Bævra ble behandlet kort tid etter at gyro'en ble påvist. Kan det være en medvirkende faktor til at Surna ikke ble smittet? Av smolten som går ut av Driva, er det registrert en større andel hybrider mellom laks og ørret, enn det er påvist "ren" laks. Av den lille andelen ren laks, er altså en viss prosentandel oppdrettslaks. Jeg leser i artikkelen at den resterende villaksen ikke lengre har sine genuine Driva-gener, men er så påvirket av genetikk fra nærliggende elver at det ikke er mulig å skille stammene fra hverandre. På samme måte som at allerede svekkede bestander lettere blir påvirket av rømt oppdrettsfisk (Finnes det 100 villaks i elva, og det kommer 5 oppdrettsfisk opp på høsten, utgjør rømlingene en mindre andel og påvirker ikke så mye. Er den lokale stammen redusert med 90% og bare 10 villaks går opp for å gyte, vil de samme 5 oppdrettsfiskene påvirke i en helt annen grad), gjør hybridisering og feilvandring seg mer gjeldende om den lokale laksebestanden har fått seg en knekk av f.eks gyro. I Norges internasjonale forpliktelser til å ivareta det biologiske mangfoldet vi har her i landet, ligger også forpliktelsen til å ta vare på hver enkelt laksestamme vi har. Uten utavl med rømt oppdrettsfisk, uten å la lokale stammer ligge på et lavmål og vannes ut med andre lokalt ikke-tilpassede stammer, og uten å velge ut en bitteliten andel av laksen som tåler gyro innført fra et annet land bedre enn den opprinnelige stammen. Dette ble vel også delvis svar til deg, Nobody: Ja, hvor mye penger har lokalsamfunnene tapt (og stadig taper) pga gyro i Norge? Jeg kommer gjerne en tur til Driva og fisker når elva er frisk igjen. Utrolig vakre omgivelser i dalen, så det skulle ligge godt tilrette for flotte opplevelser der nede. Skal jeg legge alt jeg finner av informasjon til side, er ellers mitt siste spørsmål: Hvor skal jeg fiske mens 450 elver ligger nede og venter på å utvike toleranse for gyro? Ja, toleranse. Ikke resistens. Svensk østersjølaks er fortsatt infisert med et par hundre parasitter pr fisk. Den toleransen har tatt mange sportsfisker-generasjoner å utvikle. Så selv om vi en gang skulle få atlantisk laks som overlever gyro i ei elv, er det fortsatt gyro nok der til å kunne smitte våre resterende elver før eller senere. Tror vi alle norske laksestammer er robuste nok til å overleve en slik parasittinfeksjon?
  8. Kan jeg spørre hvorfor? Ei sperre vil forenkle ei behandling av Driva vesentlig. Mener du at hele Driva fra Oppdal skal behandles? Eller mener du at Driva ikke skal behandles, men ligge der full av gyro som en smittekilde til nærliggende elver? Hadde det bare vært Driva selv og den lokale bestanden der det hadde gått ut over, hadde det vært en ting. Problemet har et annet omfang når faren for at smitten dras til andre elver også er til stede. For hvert år bygginga av sperre, og dermed behandling, treneres, øker risikoen for at andre elver skal bli smittet fra gyrokilden i Sunndal. Nå var det vel kanskje ikke forventet at blå-blå kom til å prioritere miljøet og villaksen vår veldig hardt, men her er det faktisk snakk om en langvarig kamp mot en parasitt som ruinerer lakseelvene den infiserer som snart kan fullføres.
  9. Ja, i enkelte elver i sør har antallet laks økt. Jevnt over landet viser alle data det samme, innsiget av laks totalt sett har gått dramatisk ned. Statistisk sentralbyrå kan fortelle om tidligere tiders fangster på både stang og garn via ssb.no Jeg skal ikke komme med noen umiddelbar gjetning på hvordan de klarte å telle gytegroper i 1983, men oppfinnelsene båt og våtdrakt er de mest benyttede pr. i dag, og jeg er ganske sikker på at det var tilgjengelig da også. Hva som derimot kan sies sikkert, er at det var nok fisk i elva til at bestanden overlevde frem til i dag. Det er vel et sentralt poeng akkurat der. Og at det er fullt mulig å telle hvor mange gytegroper som dukker opp i Gaula når helikopteret og/eller båtene driver nedover i høst, det er jeg sikker på. Da er det viktig å bruke de håndfaste dataene en har nå i de senere år til å faktisk ta vare på den ressursen vi har. Norge har et særlig stort ansvar i denne sammenheng, som forvalter av over en tredjedel (1/3) av den gjenlevende atlantiske villaksen på verdensbasis. Verdensbasis ja. De så det som lite sannsynlig at det gikk an å fiske havet tomt for sild på 60-tallet. Torskebestander det samme. Her tror jeg både google, kvasir og yahoo kan være venner som stiller opp og finner resultater, kikker du på data fra New Foundland så er det også tilgjengelige data for oss alle som kan fortelle at den bestanden ikke har maktet å ta seg opp igjen på flere tiår.. De trodde det ikke gikk an å fiske tom Gaula. Om google, kvasir eller yahoo ikke er til umiddelbar hjelp om du gir de henvisninger til "gaula 2012 fangststatistikk og gytegroper", skal jeg se hva jeg kan klare å finne på internettsidene til NINA og/eller NIVA i løpet av helga Fasiten var iallefall at etter avisnotater om rekordfiske, beste fiske i manns minne (manns minne viser seg forøvrig å være ca 3-4 år i beste fall - etter det begynner fabling og glorifisering av tidligere tider å gjøre signifikante innhogg i hukommelsen) osv, så sto drøssevis med folk fra Gaulfossen og ned og fisket på den samme laksen som gikk opp og ned og opp og ned den nederste biten av elva uten å vite sin arme råd for hvordan den skulle klare å passere en Gaulfoss med alt for stor vannføring. Til St. Hans gikk Gaulfossen ned. Da var det meste av storlaksen i fryseren hos folk, så det ble ikke så mange storlaksene som svømte videre opp Gauldalen den sommeren. Det kom ikke noe mellomlaks eller smålaks i 2012. I 2012 tror jeg de kikket veldig nøye etter gytegroper i Gaula, men de fant ikke så mange. 2012 var bare ett år. Men det kom ikke så mye laks i 2013 heller. Heldigvis kom det litt utover i 2014. Med få avkom etter gytinger (hvis vi menigmenn antar at få fisk i elva som viste seg å gi få gytegroper, også resulterer i få avkom) i 2012 og 2013, så går det ikke mange laks ut av Gaula i de neste par årene. Da må uttakene begrenses også de neste årene, om en skal få fisk til å fylle gytehølene utover i oktober/november. De trodde ikke det gikk an a fiske tom Gaula. Med all den kunnskap vi har om livssyklusen til atlantisk villaks og med tellinger og overvåkning i elvene, BURDE det fortsatt ikke være mulig å fiske tom ei eneste elv her i landet. Så får man ta de forholdsregler som må til for å ikke fiske tom elva for gytefisk år etter år etter år. Da er det nemlig ikke bare ei årsklasse som er borte, det er flere. Mange nok årsklasser utgjør til sammen en bestand. Gytebestandsmål (GBM) er noe av den kunnskapen vi har tilegnet oss. Det hadde de ikke i 1983, men de trodde fortsatt at hele kloden var utømmelig for ressurser (eller gjorde de det?). I gamledager kunne de dundre på og henge laks i hver busk de fant, mens vi i dag forstår bedre (eller gjør vi det?) I dag vet vi at det ikke er utømmelig med ressurser på jorda. Kanskej bør vi oppføre oss deretter også. Noe av det de fleste av oss vet, er at ingenting vokser inn i himmelen. Ei heller en laksebestand. Det er begrenset hvor mange lakseunger som kan vokse opp i ei elv. Det er begrenset med gjenmmesteder for yngel i de forskjellige årsklassene, og det er begrensninger i hvor mye mat det er tilgjengelig for de. Om vi iallefall sørger for at det vokser opp så mange lakseunger som det er potensiale for i hver elv, så er vi likevel veldig langt på vei hva gjelder å ha et godt grunnlag for et overskudd å høste av senere! Igjen har ikke vi sportsfiskere ALL skyld, men vi kan ikke sitte i hver vår skyttergrav og skylde på alle andre parter uten å gjøre vårt! Sørger vi for å ha dekket hver gytehøl med befruktet rogn nok til at det vokser opp så mange ungfisk det er bæreevne til i hver høl, så er det iallefall ikke der bestanden går under! Det er ikke fisketellere i alle elver. Hva angår elvene i denne tråden, har en veldig gode data uten fisketellere også. NINA har forsøksnøter både ved utløpet av Agdenes (for Trondheimsfjorden) og på Statland (Namsfjorden). Nei. NINA tar ikke opp alle laksene som kommer inn fjorden. Men de merker alle laksene som går i nota og setter fisken i sjøen igjen. SÅ kan man beregne hvor stor andel av det totalt oppfiskede laks i Gaula, Orkla osv som er merket. La oss si at 5% av fisken er merket (tall tatt fra løse lufta her jeg sitter ved pc'n!). Dvs at du kan gange opp antall merket fisk med 20 for å få et godt anslag på hvor mange fisk som faktisk gikk inn fjorden. Og totalt ble det merket 500 fisk i nota på Agdenes (det har jeg heller ikke kikka etter om stemmer i farta, men gå på nina.no..) Vel. Mitt tenkte eksempel sier 20x500 = 10.000. Trekk fra antallet som er banka i hodet med stein ila sommeren, og et tall på hvor mange gytelakser begynner å komme opp. (Forhåpentligvis ser vi at mine tall hentet fra den omtalte løse lufta ikke stemmer med virkeligheten, isåfall var det tynnt med laks igjen synes jeg..) Men ja. Dette blir en estimering, men det er en GOD estimering. (God baserer jeg på at resultatene stemmer godt overens med observasjoner som gjøres ellers, f.eks gytegroptelling). I 2012 ble det avlivet 30917kilo laks i Gaula (ssb.no) 30917 kilo avlivet fisk forteller ikke hvor mange kilo laks som svømte fra sjøen og opp i Gaula iløpet av 2012. Tallet forteller ikke hvor mange laks som overlevde fiskesommeren. Ikke hvor mange gytegroper det var i Gaula høsten 2012, ikke hvor mange rogn som ble befruktet den høsten, og ikke hvor mange lakseunger som ble klekket ut våren 2013. 30917 kilo avlivet fisk forteller ikke en eneste ting om noe av dette. Det eneste det forteller, er at man drepte over 30 tonn med laks den sommeren i Gauldalen. NINA hadde også forsøk på c&r i Gaula sommeren 2012. De så at en veldig stor andel av den fisken som ble sluppet ut igjen, overlevde utsettingen og kunne være med på gytinga den høsten. Bortsett fra en liten ting: 37% av de laksene som ble satt ut igjen etter denne c&r-undersøkelsen, ble senere tatt på stang på nytt av sportsfiskere. Ja, disse fiskene ble også merket og kan slik gi oss dette tallet. Antallet gjenutsatt laks kan dermed heller ikke fortelle oss noe om hvor mange fisk som overlever sommeren. Det forteller derimot at den laksen som våger seg på en gytevandring opp ei elv i Trøndelag, blir utsatt for et voldsomt fiskepress der den ikke bare risikerer å gå på en krok en gang, men også flere om den skulle være så heldig å bli satt ut igjen første gang. Lurer på om de som tok mr. Salmon andre og evt. tredje gang den sommeren var like c&r-frelst eller like flink til å kalle 66 cm for 66 cm og ikke 64,5 som første petribror var.... Neida, èn fisk fra eller til gjør ikke den store forskjellen i en stor bestand. èn fisk fra eller til hos hver fisker blant tusenvis av fiskere, betyr MYE når en bestand er presset fra flere ulike hold samtidig, slik laksen vår i dag er. På NINAs sider ligger det veldig mange interessante artikler om både det ene og det andre Offentlig tilgjengelig, og det skulle bare mangle at denne forskningen var tilgjengelig for oss alle spør du meg. For det er ganske mye vi sportsfiskere kan begrave oss i og tilegne oss av kunnskap gjennom noen mørke høstkvelder i disse fagrapportene. (Både forfedre, tidligere lærere og etterhvert andre bekjente har vel forlengst gitt opp å foreslå skjønnlitterære mesterverker til meg. Nei, gi meg en forskningsrapport der jeg sitter i lenestolen på lørdag kveld )
  10. Jeg har forøvrig alltid vært i den tro at det i sentrale forskrifter for fiske etter anadrom laksefisk var fastsatt at det under ingen omstendigheter var tillatt å bruke mer enn 3 kroker på ei stang, der en treblekrok teller som tre kroker. Dette i samme avsnitt som også forteller at det ikke er tillatt å benytte kroker med krokgap over 12 mm (tilsvarende krok 2/0). På enkeltkroker dog lov å benytte krokgap opp til 15 mm (tilsvarende ca str 4/0).I de samme reglene sto det å lese at "det er ikke tillatt å fiske på en slik måte at fisken sannsynlig krøkes". Jeg banner fortsatt for meg selv når jeg ser et medlem av tohåndsmafiaen stå der og jokke med stanga, være seg rykking i stangtuppen eller kjappe drag med stanga ved sin side, under innfisking av tubeflua.. Men dette er kanskje bare gamle regler fra Trøndelagen jeg husker fra ungdommen. Så må vi nok bare innse at vi gutta diskrimineres og stigmatiseres både på land og i elva. Hannlaksen og vi mannfolk har det til felles at vi ikke har noe problem med å rekke over en 8-10 damer ila en høst. Damer kan dog i enkelte gytekulper bli mangelvare om en tar for mange av de, kall det en begrensende faktor for antall rognkorn og dermed antall avkom til videre generasjoner. Sørger vi bare for en god tetthet av damer jevnt over elvedalene, skal vi få gutta som ikke går på kroken ila sommeren likevel få dekket over de damene som er igjen ;)
  11. Vel. Jeg har sett markfiskere som setter ut mer fisk i løpet av en dag enn jeg får i løpet av en sesong. De har bevisst gitt tidlig tilslag, og før marktugga ligger langt nede i gjellene. Kveldens gjetning er at de kanskje ikke står som eksempler på den typiske markfisker, men nå skal ikke jeg gå inn for å erte på meg markfiskere her i kveld heller. Bevisstheten og kunnskapen om at det er lettere å ta ut igjen en krok som sitter i munnvika enn en i magesekken er vel i så måte kanskje også viktig å få frem. Langs Surnas bredder sies det at det i sommer har stått plakater som sier at tilslag skal gjøres umiddelbart når en kjenner fisken napper. Men vi er nok ganske så enige: Det hjelper ikke å gjøre umiddelbart tilslag om wobbleren eller kanskje en god, gammaldags devon er utstyrt med minst 3xtreblekroker. Ellers er vel tendensen til at laksen sluker en sluk heller liten, trass i agnets navn. Ikke fisker jeg med treblekroker på fluene mine heller. Hverken tube (de få gangene jeg i det hele tatt bruker det), ei heller rekeimitasjoner. Men tilløp til ramaskrik, det var det nok i gamle Nidaros i sommer da disse reglene kom på bordet: http://www.tofa.no/sider/tekst.asp?side=618
  12. Hehe, om det kanskje ikke var mer ønsketenkning enn blingsing.. Vel, gratulerer uansett med kvalitetslitteratur i bokhylla Og god helg!
  13. Hvor dårlig det egentlig står til med den norske atlantiske villaksen? Vel. Punkt 1: La oss være enige om at fangsttall ikke forteller en tøddel om hvor stor en bestand er. Det hjelper null og niks om vi tar 15 tonn laks i elva, år etter år etter år, hvis det totale antall kilo laks som svømte opp i elva ble redusert fra 40 tonn til 16 tonn i den samme perioden - bestanden har gått kraftig tilbake! Se litt på side 6, 7 og 8 her: http://www.lakseelver.no/Nyheter/2012/desember/Eva%20Thorstad.pdf Det totale antall laks som kommer inn igjen til de norske elvene, er iløpet av de siste 30 årene godt over halvvert. Dette til tross for at laksen har kommet tilbake til de sørlige delene av landet etter storstilt kultivering med kalking etc. Den negative utviklingen i trøndelagselvene er altså enda større enn gjennomsnittet for landet totalt sett. Dette er i løpet av perioden hovedsaklig kompensert for ved reduksjon i fisket i sjøen (+ at vi faktisk ikke vet hvor stor andel av laksen som reelt ble tatt i elvene på 80-tallet som faktisk ble rapportert. Rapportering har dog blitt vesentlig bedre ila perioden, så med det forbeholdet er kanskje uttaket i elvene også redusert). Gytebestanden har derfor ikke nødvendigvis vært såå ille, heller ikke de siste årene. Ser en på antall gytegroper i eksempelvis Gaula og Orkla de siste par årene, er det tidvis dyster lesning. Forholdsregler er da nødt til å tas for å sørge for rekrutering de neste årene, og restriksjoner må innføres FØR årets gytebestand er fisket ut av elva. Så får vi håpe at det blir en bra høst: http://www.tronderbladet.no/laks/article10091460.ece Vi behøver ikke være spåmenn for å kunne si at det sannsynligvis kommer til å bli endel mellomlaks neste år. (Og forhåpentligvis storlaks i 2016.) Men gikk det dårlig med smolten som vandret ut nå våren 2014, så kommer det ikke mye smålaks neste år. Mellomlaksen vil da være hovedgrunnlaget for gytinga høsten 2015, og det må vises måtehold i uttaket uten å rope om bonanza-tilstander og dra mest mulig av den fisken vi ser kommer inn i juni/juli på land før vi innser at "Nei, det dukker ikke opp noe smålaks nei. Neivel da, nei, da blir det vel ikke så mange gytegroper høsten 2015 da.." Så blir kanskje ikke fangsttallene neste år på 30 tonn i hver enkelt elv heller. Men kanskje det er gytegroper å finne i de fleste potensielle gytehølene, som igjen kan bidra til en god rekrutering - som igjen kan gi oss et høstbart overskudd om 4-5-6-7 år.. Mon tro om vi klarer å være så flinke at den negative trenden snur og at innsiget av atlantisk villaks til de norske elveperler igjen øker pr. år. Det hadde vært noe det ;) Neida, vi sportsfiskere har ikke ALL skyld. Ikke dermed sagt vi ikke skal gjøre det vi kan for å IKKE utrydde laksen?
  14. Søren, trodde du hadde posta denne under selges jeg nå ;)
  15. Den ene så iallefall ut til å være en maur ;) De andre store med svart rygg er buksvømmere (Corixidae). Resten var litt vanskelig å si for sikkert slik i farta, og veldig vanskelig forklare hva du finner hvor i filmen. Du har ikke et bilde?
×
×
  • Legg til ny...