Hopp til innhold

Andreas

Medlem
  • Antall innlegg

    537
  • Registrerte seg

  • Sist pålogget

Omdømme på forumet

0 Nøytral

Om Andreas

  • Bursdag 24. mai 1985

Kontaktinformasjon

  • Skype-ID
    Andreas Lium
  • Web/blogg
    http://www.fluefiske.net

Profilinformasjon

  • Kjønn
    Mann
  • Bosted
    Østlandet
  • Interesser
    Trening, ski, fluefiske/fluebinding, jakt, foto,
  • Favorittfiske
    Ørret og røye.

Siste profilvisninger

2 370 profilvisninger
  1. Dette er nok en Alternatus! Aestivalisen er slankere i bakkroppen, og mangler det karakteristiske - nærmest "turkis"-aktige fargespillet i bakkroppen som Alternatus har. På størrelsen høres det ut som du har bommet med noen millimeter, men så skiller alternatusen seg også ut som relativt voksen sammenliknet med andre døgnfluer i mange av områdene den lever. Har funnet Alternatus både på Hardangervidda 1300moh, og i rolige elver i Troms og Finnmark. :)
  2. Bibio er også aktuelt ja, det glemte jeg i lista mi rett og slett! August er spennende for disse, og de er lett både å få øye på og å gjenkjenne Bibio Lista jeg førte opp er som sagt en noenlunde prioritert rekkefølge fra topp til bunn. Fluer kan eksempelvis kjøpes gjennom www.nfisk.no , eller forhandlere av Umpqua-fluer i Norge (bl.a Guideline). - Andreas
  3. Voksne vårfluer str 10-14 lyse Superpuppan str 12-16 Voksne vårfluer str 14-16 mørke Klinkhamer str 12-16 Stankelbein Voksne døgnfluer str12-14 Myggpupper og tørre mygg str16-20 Marflo str10-14 (fiskes dypt) Billeimitasjoner Der har du en noenlunde ok prioritert rekkefølge - Andreas
  4. Javrre: Myggpupper str18-22, meget sparsomt dresset. Dette fisket er en tålmodighetsprøve, og en krevende sådan. Husk også på at teorien om at "fisken vil ha en stor munnfull", ikke lenger gjelder dersom det er x mrd små munnfuller oppunder overflata - uansett størrelse på fisken... Fortom på et par stanglengder, og 6x spiss er ofte en forutsetning under blanke forhold inne på grunna med myggpupper. Og ikke mist trua selv om fluene er små, fisken ser de - tro meg. Hoaas: De ALLER fleste steinfluearter - om ikke alle - klekker på land. Nymfene kryper langs bunnen og opp på land, og klekker der. Det vanligste steinfluestadiet å beite på for fisken er nettopp nymfestadiet. På en andreplass kommer voksne individer som har krasjlandet på vannet :)
  5. Andreas

    Arc'teryx

    Føyer meg bare inn i rekken av gode tilbakemeldinger på arc'teryx her.. Har en bora 95L sekk, og Alpha SV jakke. Sekken har jeg brukt i noen år, uten at den har et eneste synlig bruksmerke(!), og det er ikke fordi jeg har behandlet den pent akkurat Jakka er brand new, bare brukt den en uke på Island og litt her hjemme i Norge. Passform, utseende og vekt (tatt i betraktning at det faktisk er gore-tex proShell) er helt legendarisk bra. Tror dette er en jakke jeg kan komme til å ha i en goooood del år!
  6. Flott å se at flere gir seg i kast med disse gamle tålmodighetsprøvene!! Dersom dette er din første jock scott i fulldresset versjon, synes jeg du har gjort en meget god jobb. Synsing om klassiske mønstre, er ofte meget subjektivt. Form og proporsjoner blir i stor grad smak og behag. Jeg skal prøve å kommentere de detaljene jeg personlig mener du kan prøve å finpusse til neste JS! - Prøv å få tak i strutseherl med enda kortere og tettere fibre til butten, det gir i alle fall en look på rumpa jeg liker meget godt! - Prøv å unngå sprikende fibre fra GP-toppingen i halen, og vær nøye med at kurven i halen samsvarer med kurven i toppingen over vingen. Dette gjør endel med det umiddelbare estetiske inntrykket av flua. - Pass på at det ikke synes noe sort gjennom bakerste del av den gule flosskroppen. Brukt sort bindetråd? Jeg liker å bruke hvit bindetråd helt frem til hodet - og enten bytte tråd der, eller rett og slett farge den hvite tråden sort med tusj mens jeg binder hodet. - Jeg rynker litt på nesa av holografisk tinsel i et klassisk mønster, men dette er jo et eksempel på nevnte smak og behag Jeg synes du har fått til elementene fremme på flua godt. Vingen er også godt spleiset, og ser ut til å være bundet inn helt riktig, undervingen inkludert! Hacklet er det mange som bommer på (bruker for store fjær), men her har du valgt en fin fiberlengde. Hodet er pent og kort. En pen flue - Andreas
  7. Eller bare sjekke hva som ligger ute her på fluefiske.net også :-) Steg for steg
  8. Hehe, dette er faktisk ett av imitasjonsfiskerens stadig tilbakevendende problemer; "hva tar fisken nå?". Du lærer deg raskt å se forskjell når det gjelder mygg, maur og vulgata, det er bare å surfe litt på nett for å lære seg utseende og levevis til de nevnte artene - og kombinere det du vet om vakform og insekter med det du ser med øynene eller i kikkerten. De virkelige problemene dukker opp når det f.eks klekker både mygg og flere arter små døgnfluer i elva, eller 3 arter døgnfluer i vannet, og fisken bare vil ha en av de Vær mye ute, og vær interessert. Da lærer du fort. - Andreas
  9. Hei! Først av alt, kan jeg avkrefte myten om insekter som ikke klekker dersom tempen ligger noe særlig under null. Jeg var på tur senest i helga, med fjærmyggklekking og stor aktiv fisk i -17... Greia med dette er at det er enorme variasjoner i fiskens og insektenes adferd fra sted til sted under slike forhold, og selvfølgelig er fisket ekstremt kilent. Vi hadde mest aktivitet i skumringen, siden storfisken da turte trekke inn på grunna der fjærmyggpuppene holdt på og vannet var rolig nok til å energimessig forsvare aktivitet fra fiskens side. Vi fikk dessverre ingen av disse denne gangen, men så skal det også litt flaks til med bevegelig fisk, og 2 greie kast før du må knekke is fra ringene! Artig uansett, med head&tail fra ørreter på 1-2,5kg i -17... :D Jeg anbefaler deg å plukke deg ut flest mulig spennende plasser hvor det er isfritt store deler av vinteren, og da helst i vassdrag som huser en god stamme ørret. Les biotopen/elva, tenk gjennom en ørrets adferd vinterstid, og gi hvert sted litt tid. Plutselig finner du en plass med vaking hele vinteren! Prisen å betale, er en solid utfordring for tålmodigheten, kalde fingre, og endel mil i bil. Belønningen er ganske så heftige opplevelser i en relativt utradisjonell setting! På fluefronten er det tunge nymfer eller små myggfluer som gjelder. Du sier tørrfluefiske, så da blir det flytende pupper, myggklekkere og voksne mygg primært i str 16-22 for din del. Utover i mars/april vil det også mange plasser dukke opp rikelig med klønete steinfluer på solrike dager. Spinkle arter i dipterafamilien, str 14-18 kan også dukke opp. - Andreas
  10. Steinfluer er definitivt høyaktuelt, siden de rører på seg nesten uansett vanntemperatur. Da primært de mindre artene vil jeg anta. I USA er det også populært med små baetisnymfer og standard myggpupper - noe som har klar overføringsverdi til norske vinterforhold. Vårfluelarver i mindre størrelser kan også være verdt å prøve. Utover dette er attraktornymfer det temaet jeg utforsker mest vinterstid her til lands. Blått, flash, rosa, hvitt og rødt virker mye brukt på andre siden av dammen. Tar gjerne imot tips på denne fronten :clapping:
  11. noen med innspill/forslag til fluer som MÅ med i vinterboksen forresten? Erfaringer?
  12. Hva angår amerikanerne, så er det vel ikke "naturlig" hverken å ete burger til frokost, eller kjøre pick-up for å hente posten. Ei heller fiske i Tailwaters. Et definisjonsspørsmål. Jeg skal være enig i at Tailwaters ikke nødvendigvis medfører noen enorm naturopplevelse, med synet av en demning i det fjærne, og suset fra kraftverket i fjellet midt imot. Allikevel mener jeg det finnes noen hederlige unntak som ikke gir en feeling av å stå midt inne i et kraftverk og fiske i pisslunka vann i lyset fra passerende biler. Slike steder er relativt lett å kartlegge, og finnes over hele vårt langstrakte land. - Plukk et interessant område på kartet. - Finn de elvene som både er regulert, og som er åpne for fiske i det aktuelle tidsrommet. - Grav deg ned i satellittbilder på atlas.no - Dra på reko-tokt! Skal ikke kreve så voldsomt mange bomturer, før man med litt planmessig approach har sikret seg noen ålreite vinterfiskeplasser innenlands! Hvorvidt man har et kanonfiske i vente er heller usikkert, men en fin tur ut - og våte fluer - det er man iallefall sikret - Andreas, som sitter og binder vinternymfer i dette øyeblikk.
  13. Vinterfiske etter ørret her til lands, er noe jeg selv har eksperimentert mer og mer med de siste årene. Nå begynner fluevalget å bli mindre tilfeldig, steder er kartlagt, og konklusjonen er allerede at dette absolutt har noe for seg her i Norge også. Desemberfiske på utgytt sliten fisk er opplagt ikke ideelt, og fisken har nok en høyere dødelighet etter gjenutsetting i iskaldt vann i denne tilstanden. Men for all del, all ørret i en elv gyter ikke hvert år. Dessverre kan vi ikke velge hvilke som biter. Fisken tåler også dårlig å havne på land i ti minusgrader, fiskeøyne f.eks kan lett ta skade av frosten. Hva angår å fiske en plass hvor naturen er tuklet med, så har jeg ingen betenkeligheter i forhold til det du skriver Joakim. Skaden i naturen er allerede skjedd gjennom utbyggingen, og med et fornuftig fiske med gjenutsett av de viktige fiskene har jeg fortsatt god samvittighet. Fisken tar tross alt ikke flua i ren panikk pga en demning 400m lenger opp, eller et vannutslag fra et kraftverk i nærheten. Fisken tilpasser seg lokale - endrede - forhold, med svingninger i vannstand som det mest dramatiske og utfordrende. Dersom lokale forhold ved vannregulering gjør at fisken stimer sammen på spesielle plasser, kan jeg si meg enig i at et fiske på disse ikke vil ha særlig god etisk ryggdekning. -Og opplevelsen av det hele vil iallefall for meg være rimelig laber... - Andreas
  14. Hei, Mer utfyllende test har ikke kommet enda, men jeg kan gi deg en kortfattet oppsummering av vårt inntrykk av Denali Llama. Båten innfridde absolutt forventningene, og vi har enkelt og greit ingen negative ting å si om produktet bortsett fra prisen i Norge - noe den norske importøren har fått en god del kritikk for. Til tross for at båten er langt tregere å padle enn f.eks en kano, og at det krever endel trening for å fiske effektivt fra den (pga mindre retningsstabilitet enn en bellyboat) er den allikevel et fantastisk verktøy for ekspedisjonssultne fiskere. Vassdraget jeg og Joakim padlet i sommer, var stedvis ekstremt grunt. Så grunt at ingenting annet enn alpacka ville kunnet ta seg fram. Med meg (90kg) og baggasje (40kg) stakk båten ca 10cm ned i vannet. Enkel å blåse opp, enkel å legge sammen, tåler virkelig mye juling, lett å reparere dersom man får til å ødelegge den, ekstremt lett, meget stabil i stryk. Andreas Lium
×
×
  • Legg til ny...