Hopp til innhold

Erik Eikre

Medlem
  • Antall innlegg

    360
  • Registrerte seg

  • Sist pålogget

Omdømme på forumet

0 Nøytral

Om Erik Eikre

  • Rangering
    Eikre-fly AS

Kontaktinformasjon

  • Web/blogg
    http://

Profilinformasjon

  • Bosted
    Hemsedal
  1. Får jeg lov å komme med et tips? Om du skulle få større fisk altså. Den lengste tapen er 105cm. Man kan (og det gjøres av flere som jeg vet om) måle opp til f.eks. 40 cm fra et sted på stanga (f.eks. fra snellefestet) og så kappe vekk 40cm av starten og flytte de til enden. Altså starte på nytt ved 100 eller 105cm med den bortkappede delen. Husk å fjerne tape over surringer. Det blir aldri veldig fint og man vil nesten alltid få vann under tapen der til slutt, med den følge at det vil løsne litt. Altså ingen tape akkurat over surringer. Da vil det ikke løsne igjen før du vil det selv. Bare rengjør stanga før du fester tapen så går det så bra så.
  2. En ferdig utlært fluefisker er ferdig, ikke utlært. :blink:
  3. Blir nok ikke "China", man takk skal du ha! :wub:
  4. Hehe, det går nok bra skal du se. Men jeg kjenner meg selv og liker f.eks. ikke å bli kalt goling. Ikke sikkert det er like viktig for ham. :closedeyes:
  5. Ting tar tid når man forsøker å gjøre det skikkelig.
  6. Litt fakta bare: Varius er designet i sin helhet sammen med Kjell Vidar Erke bosatt ved Drammen og opprinnelig fra Tana.
  7. Du har vel et poeng ja. Etisk sett stiller vel f.eks. abbor likt med laks, eller? Ellers er det vel også slik at slike debatter først dukket opp etter at man begynte å slippe tilbake fisk som er større enn 25cm (normalt minstemål). Før det så var det antagelig rimelig få som reagerte og ropte om etikk. Selv er jeg et sted imellom med ett bein i begge leirene. Jeg forsøker kort og godt å bruke hodet. Det hodet er forresten lite verdt uten informasjon. Jo mer jeg vet, jo mer kan jeg tilpasse meg. Hva jeg kakker eller ikke velger jeg altså ut fra det jeg vet om vassdraget. Problemet jeg har og som ikke jegeren har er at jeg sjelden vet om individet kan/bør drepes eller ikke før det er tatt. En jeger kan se (bør ihvertfall) om det er fornuftig å la være å drepe et individ før han skyter. Jeg må svært ofte "skyte" først og spørre etterpå. Når fangsten er i havn er fortsatt muligheten tilstede for å avgjøre om et kakk er fornuftig eller ikke. Den muligheten har forøvrig ikke jegeren. Så sammenligningen med en jeger er både totalt feil og likevel grei nok. Mulighetene for utvelgelse av bytte og metode er totalt forskjellige, men kriteriene for avgjørelsene er rimelig identiske. Tror jeg.
  8. Så da blir din neste stang en Redington? De har i alle fall fått mye skryt av norske brukere i en del år nå. 8)
  9. Bjørndalen gikk sikkert sakte og skjøt dårlig i forhold til hva Carlsen har sett Bjørndalen kan. Ikke sakte eller dårlig i forhold til alle andre. Er noe annet det serru. Deltakere pleier aldri å bagatellisere eller trekke i tvil andre konkurrenters prestasjoner uten at de selv fremstår som dårlige tapere. Å synse kan man selvsagt gjøre, men å omtale rekorder som enkelt og dagligdags for kompiser som ikke deltar er bare dumt. Ikke forbudt, bare dumt. Jeg kan heller ikke erindre at Carlsen eller andre kommentatorer har omtalt noen som helst rekord som noe annet enn fantastisk, ekstremt, utrolig osv... ALDRI har jeg hørt noen kommentator omtale en rekord som rimelig grei å slå og ikke spesielt imponerende. Det har jeg bare hørt fra deltakere som enda er fulle av adrenalin og "vet" de kunne gjort det bedre eller fra sofa/forumsynsere. Begge grupper pleier å innrømme at det ikke er så lett likevel når de får tenkt seg om. Men blant fluekastende synsere ser det ikke ut til å være så lett å akseptere fakta. Ikke bare nå. Det har vært slik siden cupen begynte for noen år siden. Hvorfor det? Så du hadde deltatt ja. Var vel heller ikke spesielt myntet på deg heller dette innlegget mitt, men interessant at du regnet med det. "Lengdene dine var vel litt over middels for en nybegynner, men greit nok når du ikke er mer aktiv enn du er. Presisjonen var heller ikke bedre enn at jeg tviler på om du gjorde ditt beste. Men så lenge ikke alle de beste var med og nivået var såpass lavt i denne cupen så ble det ikke så verst likevel." Ikke sant det var morsomt med en skikkelig tilbakemelding på din "prestasjon"? Eller er ikke dette litt hyggeligere mon tro: "Grattis med fin plassering! Så du hadde et kast på 33.50m og dermed var du ikke langt bak den nye norgesrekorden. Det må jo kunne sies å være ekstremt bra!?! Nå vet du at du kan og det er sikkert en inspirasjon til videre trening og deltagelse. Lykke til!" Kort sagt: Jeg er også en synser. Jeg synes rekorder er ekstreme. Det er liksom derfor de er rekorder. Og de som har satt rekord fortjener ikke negativt ladede diskusjoner om deres prestasjonsnivå. Sånn, da stempler jeg ut igjen. Husket plutselig på hvorfor jeg stort sett holder meg unna forum. Tight lines!
  10. Har Romøren testkasta først nå eller? Var det kansje noen som var lovt å ha den første offisielle rekorden? Utrolig hvor lite som skal til for at man går i strupen på hverandre når det kommer til hopping og kasting. Enhver konkurranse (ja, jeg har puslet mer med diverse konkurranser enn de aller fleste på min alder) er slik jeg har forstått det basert på å skille konkurrentene gjennom resultater. Selv om disse resultatene beregnes på forskjellig vis er det ALLTID meningen at den som vinner er den beste. Uansett om det er oppdrift, flaks eller smartness. Så lenge reglene er overholdt er vinneren den beste der og da samme hva noen måtte mene (Juks har jeg altså ikke tatt med i denne vurderingen). Moralske vinnere finnes dermed ikke! De er bare utøvere som var nære på og som får noe mer enn normal sympati fra tilskuere og/eller medkonkurrenter. Vinneren vant uansett. Bedre "lykke" neste gang. Konkurranser har regler som skal overholdes og dommere som sørger for at det blir gjort. Det er i konkurransen det skal presteres. Der og da! Hva man har fått til på trening med eller uten vitner hjelper ikke filla. Ellers vil vel anatagelig den første som kliner til med femmersnøre (og nok backing) ut Prekestolen kunne påberope seg å være fullstendig overlegen alle andre. Så om Tom, Sven eller Sylfest Strutle har kastet 100m eller mer med 200 vitner hjelper altså ikke på annet enn å skape en negativt ladet diskusjon som en så fin konkurranse som 5-cup'en på ingen måte fortjener. Jeg kan ikke fatte at slike kommentarer som at rekorden til Per ikke er spesielt lang, og i alle fall ikke ekstrem, kan bunne i noe annet enn misunnelse. Godt mulig at noen kan slå rekorden, men den kommer i så fall til å bli slått av noen som TØR å delta i offisiell konkurranse og KLARER å prestere under stress! Ingen av de andre deltakerne i 5-cup'en har klart å kaste lenger enn Per sin rekord. Så inntil noen slår denne rekorden er den å betrakte som ekstrem. Jeg burde sikkert ikke blandet meg oppi dette, men som rimelig aktiv innenfor konkurranse® i mange år blir jeg litt småirritert over synsere som ikke viser respekt for store prestasjoner og/eller alltid har et "men" når de kommenterer et resultat. Typisk nok kommer slike synsere så å si aldri fra noen form for aktivt konkurransemiljø. Dessverre har internett og forum nå blitt et verktøy som langt overgår det å sitte i sofaen sammen med likesinnede og synse om hvem som burde gjort hva og/eller burde fått til ditt eller datt om de bare.... - "Det der kunne jeg fått til også. I alle fall kameraten min. Han er helt rå!" Yeah, right. Gjør det i konkurranse eller hold "hemmeligheten" for deg selv! Sorry folkens, klarte ikke la være. :blush:
  11. Forundrer meg ikke. Men jeg har egentlig ingen favorittstang. Jeg har derimot en favorittsituasjon som gjør at jeg som regel oppsøker en slik eller svært lignende og derfor tas den ene stanga oftere frem enn andre. Så til akkurat det fisket er den en favoritt ja. Selv om jeg synes andre stenger jeg eier er like gode til sitt bruk. Og du vet nok godt hva slags fiske det er snakk om så du er nok ikke helt på bærtur :biggrin:
  12. Jeg burde sikkert holdt kjeft ettersom jeg ikke er særlig bevandret i fluekastets ypperste finesser, men spørsmålet er innenfor det jeg vanligvis beskjeftiger meg litt med. Dessuten er det noe jeg har tenkt litt over. For dere som ikke vet (eller leser hva som står under avataren) så er jeg fra Hemsedal og fisker derfor etter tildels ultrasky ørret på sensommeren. Jeg fisker også i en og annen konkurranse og vil da også være mest mulig effektiv. Ikke bare jakte på den "ene store som heller ingen andre får". Jeg har, selv om jeg antagelig nå pga konkurranseaspektet blir sett på som utpreget kortlinefisker, også litt erfaring med rent tørrfluefiske med fortommer helt opp til tre og en halv stanglende. Ikke for å skryte, men jeg vil også påstå at jeg ikke har mindre enn middels god erfaring med tørrfluefiske under diverse forhold. Og om noen mener jeg ikke når opp på godt nok nivå for kunne bidra i denne diskusjonen og altså ikke burde åpnet kjeften så beklager jeg allerede nå. Jeg vil uansett bare uttale meg i forhold til mine opplevelser og vil aldri påstå at mine konklusjoner de rikige. Faktisk er det heller ikke sikkert at det er 100% riktig for meg da jeg fortsatt er langt fra utlært. Mitt fluefiske er basert på følelser og antagelser hele veien. Ingenting er bestemt på forhånd. I mine beste stunder får jeg et par fisk og da er det typisk at jeg trives med både stanga og resten av utstyret. Det FØLES riktig og jeg blir dermed mer presis og konsentrert. For meg føles en utpreget toppaksjonsstang som å ha for liten "sweetspot". Jeg må være for opptatt av å kaste teknisk riktig (hva nå det er) eller passe på å ikke å ha for lange og harde tilslag. Det siste burde man jo aldri ha, men det skjer nå uansett. Det hender nemlig at man er ganske nær der fisken tar og da kan man fort bli litt for hard. I alle fall jeg. Stive stenger (gjerne dype, men altså f.eks. klasse 6) føler jeg at gir meg alt for dårlig tid. For det første vil jeg til tørrfluefiske så og si aldri bruke et tyngre snøre enn #5. Og en stiv stang vil da stresse meg. Jeg må nemlig øke farten for å belaste stanga nok. Protester gjerne, men det føler JEG! Og stress eller høy fart gir meg dårligere presisjon. En forholdsvis dyp stang med passe perfekt bøyningskurve med belastningen fra en passe treig kaster med et relativt langklumpet wf (som f.eks. Carron) i #4 og ca. 12-18m snøre ute er midt i blinken. Da slipper jeg å stresse og føler jeg kan være litt mindre presis i krokinga. En for myk stang gjør meg vinglete og utilpass. Jeg mister rett og slett kontroll og må konsentrere meg såpass mye om kastinga og krokingsforsinkelser at jeg raskt føler for litt entomologi istedenfor. Men da snakker jeg altså om for myk stang i forhold til det snøret, fortom og flue jeg har valgt. Og når jeg snakker om fortom, flue og tilslag så tenker jeg ikke så mye på tykkelsen på fortommen. Nei jeg tenker på timing. Hvor lang tid tar det fra jeg slår til og til effekten kommer "der ute"? Jo lengre ut, jo stivere stang trenger jeg ettersom jeg i alle fall ikke blir raskere med åra. Jo nærmere, jo mykere ettersom jeg reagerer som jeg gjør. Jeg kommer nemlig aldri til å klare å vente dersom fisken overrasker meg. Og det gjør den jo. Jeg forventer jo ikke at den tar, men håper. Og skvetter hvis den er 5 meter unna. Men ettersom jeg stort sett får fisk fra 12 til 20m ute så trenger jeg det man kaller normalt myk og dyp tørrfluestang. Og her er hvorfor jeg velger som jeg gjør: Jeg observerer, velger fluetype (tørt, vått osv...), taktikk (posisjonering), fortom, snøre og så velger jeg stang til slutt. Ikke for stiv, for toppet, for myk, for kort eller for lang. Altså akkurat passe for den situasjonen jeg er i og hva jeg føler er riktig. Det gir meg best presentasjon av flua. En stang ala T5 ville fullstendig ødelagt min presentasjon da jeg mister avstandsberegning og alle andre sanser pga stress. Ikke for snøret. Det skal jeg alltids greie å få en viss kontroll på. Men flua og fortommen derimot... En Yellowline i #2 med et firersnøre på vil også fremkalle mye rart hos meg. At alt dette kan være stikk motsatt for andre og stikk i strid med enhver teori, fysisk lov eller mer erfarne forummedlemmers oppfattelse viser bare at vi er forskjellige og at ingenting oppfattes likt av alle. Men jeg tror jeg er en mer normal kaster enn f.eks. Syversen, Larsen, Kalmar, Blomberg, Myhre eller hva de nå heter alle sammen. På det nivået disse befinner seg så finnes nesten ingen begrensninger eller stress. Men for slike som meg som kaster mellom 10-20m i 80% av tiden så er følelse viktigere enn rasende god teknikk. At bedre teknikk gir bedre følelse og kontroll er sikkert riktig, men da må jeg kaste mer og fiske mindre. Og det kommer ikke på tale å fiske mindre enn det jeg gjør! Altså er jeg klar over at jeg vil fortsette å være en halvklønete og følelsesladet fluefisker i uoverskuelig fremtid. Og slik er det sikkert for mange andre i min kastekategori også. Og jeg tror det er oss de tenker på når de skriver presentasjon og dyp i samme setning om en ny fluestang. Jeg presenterer altså bedre, penere, mer kontrollert med en slik stang enn med en stivere, men å gi stanga i seg selv skylda for det er nok å dra det for langt. Ikke hjelper det å dra frem hverken det ene eller andre beviset for at jeg tar feil heller. Hverken CCS eller andre alternative matematiske utregninger. For den dagen fluefisket mitt blir mer matematikk enn følelser så blir jeg nok lettere å treffe på på golfbanen. Og jada, det er sant at jeg får en og annen fisk jeg også. :biggrin:
  13. Det som gjør alt så komplekst og interessant er jo nettopp det at vi har så forskjellige utgangspunkt alle sammen. Dermed vil vi kunne lære av hverandre i en større grad enn om alle hadde fisket på samme måte på samme sted hele tiden. Det gir oss også flere muligheter ved "vårt" fiske. Hardytiden ja... Var en litt annen tid det gitt. Fisken var ikke fullt så lettskremt så vi klarte oss meget godt med noen myke Sovereign og DeLuxe stenger. Vi røyk sjelden fortommer, men bannet over at vi ikke var bedre til å "rulle". Når vi endelig lærte oss å rulle så kom Ultralight og andre mer spenstige saker. Så da kastet vi lengre og begynte å ryke fortommer. Til vi lærte oss å rulle med de også. Da røyk vi ikke fortommer lenger heller. Helt til en stang med en ekstra X kom. Da røyk alt! Så da skiftet vi beite og ble "verdensmestre" til vi fant ut at vi ikke på noen måte var det heller. Nå har jeg hverken Hardy, X eller følelsen av å være verdensmester. Men jeg klarer i alle fall et og annet rolig underhåndskast med nesten hva det skal være. Og spesielt hvis stanga er dyp i aksjonen. Altså mer slik det var før. Jeg har med andre ord gått i en sirkel og havnet der jeg var, men med nytt utstyr. Jeg får fortsatt ikke all fisk jeg prøver på, og godt er det! Jeg tror ikke jeg kaster så mye lenger med en treer enn jeg gjorde før heller. Kanskje litt, men i så fall rimelig marginalt. Men jeg koser meg med en treer nå. Det gjorde jeg ikke før.
  14. En DT er nok fantastisk å kaste med, men jeg mener det ikke er spesielt egnet for tørrfluefiske i elv. Jeg mener løssnøre etter at man har trukket inn forrige kastet vil ligge for tungt i vannet og skape unødvendig irritasjon for alle andre enn ekstremt dyktige kastere som løfter opp mye mer av snøret. Og da vil jo en 11'1 #3 helt klart kunne hjelpe til med å løfte mer. Mulig jeg tar feil selvsagt. Det er det alltid. Men er det ikke slik at det "i gamledager" var printet #4/5 på stenger og betydde DT4 eller WF5? Da mener jeg det var slik at dette var fordi tyngden av et DT snøre ville være mye mer enn tyngden av en WF. Dette ble det altså tatt hensyn til. Så de mente altså at hvis man brukte en DT4 så var det det samme som å bruke en WF5. Blir ikke da et DT3 egentlig en WF4? I så fall er det ikke lenger 3'er man fisker med... Eller jo DT3, hvilket ikke er det samme som WF3. Jeg må altså innrømme at for meg er en tørrflue 3'er en stang som ikke overstiger 8'6" og passer best med et helt vanlig WF snøre. Alt annet er for meg spesielle kombinasjoner ment for spesielle situasjoner. Selv om de kan brukes til vanlig tørrfluefiske også. Hva mener du?
×
×
  • Legg til ny...