Hopp til innhold

dryflyfool

Medlem
  • Antall innlegg

    1 193
  • Registrerte seg

  • Sist pålogget

Omdømme på forumet

0 Nøytral

Profilinformasjon

  • Bosted
    oslo
  • Interesser
    Fluefiske
  1. Jeg linker her til et fantastisk tiltak av Tor Arne på Fluefiskesiden.no http://www.fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=23847.0
  2. Altså, nå er det jo en stund siden jeg var innom og la inn bevingede ord. Det er det. Men det har blitt noen gjennom tiden. Jeg ser forklaringene, og kosepraten fra Anne, og Hr. Men det skjedde noe, for noen år siden. Det ble et Laksefiskeforum. Dette kom vel av at de som gadd fortsette arbeidet, er "plaget" av denne interessen. Misforstå meg rett, for til sommeren skal jeg til en av Noregs feteste vald, og virkelig prøve dette tullet. Så kanskje slumper jeg da til å hekte på en storlaks, og blir smitta... Men; Det må være en grunn for at aktiviteten her har sunket dramatisk. Ikke kom her med antall "hits". Og antall "medlemmer/brukere". Det er usedvanlig stille her! -Synd! Nå må jeg jo innrømme at jeg plager folket på FFS med synsingene mine om dagen. Riktignok ikke like aktivt som jeg gjorde her før, men dog. Det jeg savner der, er den noe lugnere holdningen, som f.eks. var her før. For der har alle de beste samlet seg nå. Og da skal man vokte seg vel for å synse for mye. Men på den positive siden, så kan man få hjelp fra øverste hylle, når man virkelig trenger det. Et par tips: Den derre "Recent status updates", eller hva det er. Er dette Fjesboka? Har ikke gått dypere i materien, men er dette kanskje noe som gjør at dette ikke kommer som foruminnlegg i stedet for? Nok om det. Er det ikke et vanvittig antall "delforum"? Kutt ned, og få samlet interessen. Grunnen til at det er høyere aktivitet på Fluefiskesiden, er muligens også at man der har fått samlet ørretfiskerne. Av en eller annen grunn, så virker mennesker som vier store deler av livet til å lure fisk med en imitasjon noe mer skriveføre enn disse som satser alt på fantasimønstre. Og før vi detter inn på hvor snevre vi tørrfluefiskere er, så sjekk SØ-trådene der, kontra her. "Sjøørretfiske i sjøen" har greie 658 sider! 378789 lest/klikk der... Og fortsatt er fiske etter brunaure hovedsaken. Rart? Nei, egentlig ikke. På "konkurrentens" side, så ser man knapt eieren. Her dominerer de. Med sine spesifike interesser. Og derav kommer føringene. Dette er ikke ment som en kritikk mot ildsjelene her inne, men derfor har det etter min subjektive mening endt opp som et semi-laksefiskeforum. Det er jo sikkert greit, det. Men ikke for meg.
  3. -Kanskje det begynner å bli litt for mange?
  4. Hvor konsa er du? http://www.ibogleif.dk/mandetest/
  5. Akkurat ferdig med "Vidunderbarn" av Roy Jacobsen. For noen år siden fikk jeg tildelt "Seierherrene". Jeg åpnet den på slutten av en flytur til Spania. Etter det så fikk ikke Damen kontakt før jeg var ferdig med denne mursteinen av en bok. Husker fremdeles skuffelsen da jeg så at de siste sidene var blanke.: "Ferdig? Mer!" Denne sagaen er vel muligens det beste jeg har lest. Så derfor var spenningen stor da "Vindunderbarn" kom i høst. Dette skulle nemlig være en slags paralellhistorie til sistedelen av "Seierherrene". O glede! Jeg har selvfølgelig fått med meg, for å nevne de jeg synes er de beste, "Frost", "Grenser", "Hoggerne", etc, i mellomtiden. Alle er bøker jeg mener bør leses av de fleste. Så, etter å ha ventet helt siden boka kom ut på høsten, fordi jeg tidlig fikk hint om at den muligens kom til å ligge under juletreet, og det gjorde den jo, så fikk jeg endelig lest den. Jeg må si jeg er skuffa! Skuffa over at den er så altfor kort. Den godeste Roy kunne godt plusset på snaue hundre sider til. Dette er en bok som setter deg rett inn i hovedpersonens liv. Det er ømt, ettertenksomt, og brutalt. Og morsomt. Og i motsetning til mange av de andre flinkisforfatterne her på berget, som hele tiden må henvise til allverdens andre forfattere, filosofer, og det meste, så kan man faktisk lese boka uten å føle seg lite belest. Selvfølgelig henvises det litt innimellom, men man kan lese denne boka som en god historie, og uten følelsen av å bli "sett ned på". At barndommen er en vanskelig tid, får vi så ettertrykkelig beskrevet her. At det ulmer under overflaten er vel en underdrivelse... Jacobsen tar oss tilbake til tiden og området "Seierherrene" beskrev mot avslutningen. 60-tallet, og Årvoll i Oslo. Finn bor sammen sin mor. Og alt virker helt greit. Men så begynner ting å komme til overflaten. Og en leieboer, pluss et nytt familiemedlem melder seg på i kampen om disharmoni. Et lite utdrag (den nye leieboeren): "- det var en snikende og uimotståelig magi i nær sagt hver eneste setning han uttalte. Og selv om han i de neste minuttene brukte både rasshøl (én gang) og låghalt og raddiator og ikke minst skoft, så kom vi igjen inn på tanken om at han kanskje kunne være utdannet, og jeg så på muttern at det gjorde henne mer urolig enn det vulgære; jeg mener, hvem som helst kan jo banne, det hadde blant annet vært et svare munnbruk her inne da døra til det gamle rommet mitt blei rivi. Så det var nok blandingen som satte henne ut av spill, dette at det i ett og samme menneske skulle finnes ord som både rasshøl og sporadisk, som om fyren var av blandingsrase, en mann uten hjemstavn, som enhver vet er en sigøyner, som igjen betyr falsk og uetterrettelig; hadde vi fått en trojansk hest oppstallet her inne i idyllen vår?" Anbefales.
  6. -Så et program på kopekassa i kveld, om Akerselva. Dette gjorde meg rimelig inspirert. For sånn ca. femten-tjue år siden, så flyttet jeg inn i leiligheten til min avdøde mormor. Den lå på Bjølsen. Sjelen hennes var så til stede at jeg måtte be henne gå. Det var hardt. Men det ble slitsomt å våkne midt på natta, og se Mommo stå og smile til meg i døråpninga. Særlig for en fjott som ikke tror på noe annet enn det man ser her og nå. Nok om det. Men etter en noe mislykka tur til Hardangervidda, det første året jeg bodde der, så bestemte jeg meg for å stikke bort i elva. Akerselva! På Bjølsen! -Hva gir du meg? I det jeg gikk over broa, så traff jeg en kæll. "Du sku faen meg sett ælva her i gamle dager du! Da kunne vi pokker meg bare stikke bort hit, og fiske ørret!" I det jeg hadde en givendes samtale med mannen, kom jeg til å sette blikket ned på elva. "Jaha", meldte jeg,"Men hva med de feite aurene som står der nede, da?" Under den lille broa ved Bjølsen, så stod det rundt ti aurer, på alt fra en halvkilo til to. "Seee der a!", ytret jeg. "Nei, alt var så mye bedre før", var alt kællen hadde å si før han gikk hjem til sin triste leilighet(Dette vet jeg jo selvfølgelig ingenting om, men jeg antar at leiligheten hans var trist!) Nuvel. Jeg fikk en plutselig innskytelse, og tok med meg stengene opp mot Brekkedammen. I det jeg gikk ut på veien, for jeg gadd ikke gå hele vegen langs elva, for jeg ville gjerne oppleve den fra topp til bånn, så bråstoppa det en bil. Og inni der, så satt det pokker meg en enorm hockeyspiller. Han hadde spilt for Furuset, eller hva det nå engang var, og laget hadde tydeligvis blitt lagt ned, så nå kjedet han seg så inn i helvete. Så han gadd faktisk å stoppe for en tosk med masse stenger på ryggen, og et ellers lite tiltalende utseende. DA kjeder du deg! Men, jeg må innrømme at jeg ble litt betenksom på turen. Karen var tross alt noe over to meter, og jeg var bare en liten gutt på 1.88. Så jeg turte ikke be han stoppe før vi var langt oppe i dalen. "Ja, her spretter jeg vel av!", ytret jeg sånn ca. der hvor Maridalsvannet begynner. "Ja jøss. Ærru helt sikker på at du skal av her a? Det er jo dritlangt hjem igjen, da!", meldte den skumle hockeyspilleren. Så tok han meg i hånda, og snudde. Det var nå litt rart å se den forhendværende iskrigeren sitte sammenkrøket i en liten bil, på vei hjem igjen. Det føltes ikke bra. Mannen hadde trengt en klem. Men, altså. Der var jeg da. Så jeg gikk langs vannet, og endte i utløpet. Under denne brua, så stod det faktisk flere aurer. Men de var ikke intressert i mine fluer. Sånn er det bare. Jeg gikk forbi Brekkedammen, for der var det altfor mange folk. Like nedafor, så svinger elva seg i et par nydelige rundinger rundt trær og det som er. Der så jeg den var oppe. På tørt! Å Dæven! Jeg tok den. Og den var liten. Jeg lurte den på en maurimiatsjon. For den stod jo under trærne og supet. En aure på rundt fire hekto gled pent ned i vannet . Skulle bare mangle. Og hele tiden bekymret jeg meg rundt denne hockeyspilleren som ikke fant meningen med Livet. Lenger nede, sånn i Nydalen, så fant jeg et fristende brekk. Folket så rart på meg da jeg kittet ut flua mot brekk-kanten. Det var tross alt midt i den heftigste "Vi er helt udødelige IT-folk, og alt skal komme til oss!"-tiden. (Hæhæ. Så bra at det gikk åt dundas for de folka der!) Sånn rundt Bjølsen, der jeg bodde, visste jeg hvor de stod. Så jeg gikk lenger ned langs elva. Jeg hadde kommet helt ned til Cuba, da jeg traff Per-Terje. Han så at jeg kastet på en vakende aure, så han beveget seg forsiktig mot meg. Dette kan han, fordi han har vært med på noen fisketurer. Men nå blir det vanskeligere å få ham med. Heroin kan bli vanskelig å kombinere med koselige gutteturer. Æsj! Gir meg her jeg. Ble så deppa.
  7. Hva med disse?: http://www.youtube.com/watch?v=0RKdpt7TpTE...-real_rev-rn-HM Uffda! Der kom det en live-greie, der gett! Men den er på albumet "Watch", jeg lover! En annen perle fra dette nyyydelige albumet: http://www.youtube.com/watch?v=SjMf2bFG7YU Er tel å grine av, ikke sant? Og så neste "glemte": Denne låta har vel de fleste hørt? http://www.youtube.com/watch?v=60XzL_lMgZU Det er nesten synd at den ble en så stor Hit! For plata "Misplaced Childhood" inneholder en lytteropplevelse, hvis man hører alt i et! Det er en historie. Her er en til fra denne glitrendes plata: http://www.youtube.com/watch?v=Q7sIzWKHGwQ Er det ikke vakkert?
  8. Begynte vel fluefiskelivet med en Vangen Dream. Det er en gul glassfiber-sak, fra noenogsøtti(?). Denne tjuvlånte jeg av Fatter, og "overtok" den mer eller mindre etterhvert. Jeg følte meg sikkert litt "lur", men jeg skjønte jo i etterkant at Fatter syntes dette var helt topp. Han har forøvrig fått den tilbake for et par år siden... Husker første gangen jeg prøvde dette fluefiskegreiene. Fatter hadde noen flotte gamle bokser med masse schwære, buste-tørrfluer. Som jeg også hadde "lånt". Jeg greide å få ut snøret i et vann oppe på Dovrefjell. Det vaket jo som besatt, og flua ble stadig tatt. Sjøl stod jeg og ventet på at det skulle dra i snøret. Ingen hadde lært sneipen om -tilslag... Men plutselig satt den i en liten bekk seinere på kvelden! En kjempe av en 2hektos fjellaure tok våtflua! Etter en durabelig kamp, med en stang som sikkert tilsvarer #8, så kjente jeg et eller annet skjedde med meg... Så var det innom en eller annen stang en stund. Av en eller annen grunn, så er jeg ikke kar om å huske hva det var. Neste, type "milepæl" jeg husker, var en River Trout. Den ble handlet inn på Fast Fisk i Dr. Mauds gt. Kameraten som hang seg på da, har samme stang ennå. Ellers, så har man jo, som Selveste Sven, vært innom endel Fenwick, og greier, de første åra. Tilogmed HMG`n Sven nevnte ble prøvelånt. Var nok litt for "spastisk" i kastestilen til å takle denne... Men atter en annen kamerat har denne ennå, og kaster helt nydelig med stanga. Ahhh, down The memory lane...
  9. Hva med en gladblanding av sjangere? Sånn så man ikke vet helt om man skal headbange eller danse: http://www.youtube.com/watch?v=h-kmLkfFrtU Eller når kara tar den litt hardere: http://www.youtube.com/watch?v=WsQhuxPsSjE
  10. Gørrtex-produktene jeg har brukt de siste øtren åra, har jeg aldri funnet grunn til å impregnere i det hele tatt. Men Damen har, uten min viten, slengt f.eks. skalljakka fra Norrøna i maskinen, på lav varme, og med Milo. Selv skjønner jeg ikke den store vitsen med å få et sånt plagg til å bli "rent&pent". Ok, man kan argumentere med at en vask vil gjøre at ytterstoffet tørker raskere, og at det slipper mer luft igjennom når det er avfettet, men det er det. En impregnering etter dette vil vel stort sett gjøre at man tetter det, og kanskje gjør at vannet preller lettere av ytterstoffet. Men det må jo gjøre pusteevnen i plagget dårligere? For selve membranen får man vel ikke gjort så veldig mye med, unntatt å eventuelt stenge for "pustinga"? Vaderne mine har aldri begynt å slippe gjennom vann, bortsett fra ved typiske søm-skader, eller rene høl. Om det har vært Gørrtex, eller andre løsninger. Så jeg tror at det eneste man bør gjøre, før buksa allikevel er utslitt p.g.a slitasje av ytterstoffet, er å holde den relativt ren utvendig, med mild skylling/vasking, og ikke pøse på med remedier. Pst: 3-lags Goretex. Hva skal man med det? Er ytterstoffet bra nok, så er jo dette fullstendig bortkastet? Eller?
  11. Her sitter jeg oppi dala og surrer. Har ikke snøring på hva klokka er, men vi prøvde inntil for ca. en stund siden, i elva. Kameraten har glidd langt inn i Doodoo-land for en halvtime siden. Hele dagen har vært en orgie i nordavind, altfor flott solskinn, og det meste, så det var kveld/natt som var alternativet. For klokka 22, løyet det. Men man skal jo ikke klage! For her har det vært knallbra fiske. 2-kiloser har blitt landet. 5-10 flotte aurer pr. dag. Det har vekslet litt mellom små, koselige regnbyger og sol. Klekkinger av døgniser, kombinert med vårfluer som hopper opp og ned på flata, har fått de store til å vise seg. Det har, generelt sett vært helt innertier! -Uka før jeg kom...
  12. Tror man skal være litt varsom med å kjøpe de aller billigst brillene. Minst like viktig som pola-effekten, er jo UV-beskyttelsen brillene gir. En mørk brille med dårlig beskyttelse gjør jo faktisk ting enda værre. Lurer pupiller til å åpne seg mer opp, og derved slippe inn enda mer skadelig stråling. Derfor satser jeg nå noen kroner på dette. Så jeg havner på dyrere briller, som jeg også bruker til alt annet enn fiske.
×
×
  • Legg til ny...