Hopp til innhold

Nobody

Medlem
  • Antall innlegg

    2 433
  • Registrerte seg

  • Sist pålogget

Alt innhold fra Nobody

  1. Nå jeg behøvde vel egentlig ikke vri skallen så mye, heller strekke ut en arm til bokhylla der de gamle fluefiskekatalogene befinner seg. Visst var det så, Karpens hadde gjort ei slik stang med en Loop traditional snelle på (Danielsson). "Underverket" er til og med signert og gravert Göran Anderson 1986. Han har hatt mange ideer denne svensken, utrolig at så mange ikke vil gi ham den kredit han fortjener.
  2. Mener bestemt at Loop / Karpens hadde en slik løsning for minst 30 år tilbake i tid.
  3. Det eneste nye er vel at "forrige modell" stenger er blitt delt opp i flere deler slik at de enklere skal få plass for transport i små elektriske biler som for øvrig også er i skuddet om dagen. Selv foretrekker jeg større biler og de gamle tre-delte stengene.
  4. Frødin har ei flue ved navn Nanook som er bundet nettopp med tanke på kalde grønne breelver, denne går i fargene hvit og limegrønt.
  5. Det egentlige navnet er Silver Wilkinson, men siden man har egne varianter så får de også egne navn. Sølver har sølv kropp, cerise under hackle, cyan undervinge, ulv eller grå tempwlhund med mørke spisser iblandet bronce forrest flash som overvinge, 4 påfuglherl som topping, cyan fronthackle, jungle cock sider, ametystfasan bein, cerice marabou hackle, cyan speyhackle. Eller man komponer sin egen vaiant.
  6. Siden du godt liker blå fluer, hvorfor ikke fortsette dette sporet? Blått kombinert med hvitt, grått burde passe godt til det kalde vannet, men til dette irrgrønne algevannet burde nok også "sølver vikingsønn" også passe godt med kombinasjonen av grått, blått og cerise. Selvfølgelig må det inn litt forskjellig "stash & flash" for å få litt mer oppmerksomhet fra de store sølvtorpedoene i det kalde isvannet.
  7. Guideline (Sawada) og Mustad i størrelser 6-10. Partridge x3b i strl 10 er også supre kroker, disse er for øvrig enkle å skjerpe i motsetning til de kjemisk slipte krokene.
  8. Den skotten minner meg om en slik svensk selgere av kjøkkenredskaper man finner på alle messer. -han manglet bare kommentaren " och inte nog med det". Hva er det vi egentlig søker, ei stang som kan levere flua 50cm lengre ut? Om de fleste av oss stikker fingeren i jorda så har vi vel stenger og utstyr for minst tre fluefiskerliv framover. En tanke kunne vel heller være å benytte pengene på fiskeplasser og fisketid i stedet for trøstekjøp av mer utstyr.
  9. Er tanken med denne stroppen at man skal være forhindret i å skyve stanga med den øvre hånd og tvinge fram mer aktiv bruk av undre hånd i to-håndskastet? Det å benytte krafttilførselen med en dominat nedre hånd kan også gjøres ved at man går litt tilbake til gamle synder ved å tenke litt over hvordan man kaster med en sluk eller markstang. Du dytter vel ikke på med øvre hånd der?
  10. Nobody

    Altaelva 2017

    Jeg er ikke helt sikker på hvordan kuleramma di fungerer men for meg er det slik at med 1100 søkere på 70 kort blir mitt lodd kun stående med ca 0,09% vinnersjanse på en helt vanlig ukedag uten at vinnerlykke er medregnet.
  11. Nobody

    Altaelva 2017

    Kortet er sikkert fortjent. -forresten hvor mange år må man søke for å oppnå en slik rettferdighet?
  12. Nobody

    Altaelva 2017

    Da var jeg påmeldt til årets trekning
  13. Nettopp, riktig som du skriver at vi er rett og slett blitt for mange til å kunne leve etter "gamle levesett ved å høste av hva naturen alene kan produsere, vi må rett og slett "hjelpe til" litt. Ut i fra dagens situasjon og for framtiden kan du med fordel legge inn et "må" foran tilpasse.
  14. Ja jeg ser hva du skriver men er det godt med røkt makrell til middag? -som pålegg kan jeg nok følge deg. Omega3 og Omega6 innholdet er kun høyt på den feite høstmakrellen,-den makrellen i alle fall jeg unngår grunnet transmak. For øvrig kan man jo lese litt her http://www.matvaretabellen.no/fisk-og-skalldyr-g4 og finne at O-fisk ikke er så håpløst hva gjelder matverdi.
  15. Egentlig burde jeg avstå fra å kommentere ditt innlegg men gjør det likevel fordi det er vel mer å betrakte som et personlig påhopp. Riktignok er sysselsettingen i O-næringen isolert sett relativt liten med sine ca 7000 årsverk. Dette er kun sysselsettingen som befatter arbeidet direkte på anleggene. Legger man til sysselsettingen dette skaper ved bruk av handel og servicenæringer denne O-næringen er avhengig av så er nok tallene ganske annerledes. Om du betrakter deg selv som en opplyst person burde disse realiteter være innlysende. Hva mitt avatarbilde angår og hva du legger i dette må du nesten forklare! Til orientering kan det nevnes at dette fotografiet har jeg selv tatt ved et besøk i Kjerra fossepark i Numedalslågen. Fotografiet er av teina i fossen med noen bekjente på bruen. Dette tiltak Kjerra Fossepark og rammene rundt er for øvrig noe jeg støtter 100%. Hva teksten under angår så oppfattes vel dette av opplyste mennesker som en spøk. Da kan det være betimelig å spørre om ditt avatarbilde , -er dette deg?
  16. Samme gamle jamret om at O-laks ikke er menneskemat og at enkelte slår seg på brystet og påstår att de kun spiser vill fisk. Nå er det vel en gang slik at vill laks har vi ikke i de mengder at vi kan tilby dette i alle landets dagligvare forretninger, ei heller kan vi tilby fersk vill hvitfisk tilpasset et vanlig husholdningsbudsjett. Dette er vel egentlig noe en unner seg en gang i blant, og velger O-fisk til hverdagsmiddagene. Vill laks er vel kun forbeholdt de få som enten fisker denne selv eller har anledning til å kjøpe fra en meget begrenset tilgang. Er det meningen at samfunnet igjen skal åpne for kommersiell fangst av laksefisk i havet kun for å tilfredsstille motstanderne av matproduksjon i O-anlegg? Kunne vært betimelig med en landsdekkende undersøkelse av kvaliteten på landbruksvarer og hva disse inneholder.
  17. Sitter med en følelse av at interessen for forumet ikke er spesielt stor lenger hvilket også gjenspeiler seg i antall nye innlegg og tråder. For egen del ser jeg ikke helt hensikten i å skrive spesielt mye lenger da forumet til stadighet ligger nede i lange perioder. Forumsledelsen virker også totalt fraværende, - de har kanskje også gått lei.
  18. Nå, her har vi allerede hatt en smak av det hvite helvetet. Den 4-5-6-7-8-9 hadde vi en god forsmak som i grunn kan være nok for denne vinteren. På arbeidsplassen noen titalls kilometer inn i landet fikk vi først 60cm så en dags opphold for så å få ytterligere 20 cm. Både jeg og gulingen har flyttet på nok snø denne vinteren og ønsker slettes ikke mer. Nå begynner det å bli lite igjen, men til gjengjeld har det blitt forhold som mer kan betraktes som Istid, rett og slett jævlig glatt. Ser for øvrig mer fram til en prøveribbe.
  19. Kan vel ikke være så komplisert å legge snellespolen i lunket vann en halvtime før avreise , og deretter legge hele snella med spole i en plastpose slik at skytelina holder seg fuktig fram til fisket begynner? Selv benytter jeg kun skyteliner med coating til fiske og syntes at kastelengdene er helt greie.
  20. Om de skal som du skriver ”drite i” å utvikle nye stenger er jeg mer usikker på, men det å markedsføre nyutviklingene sine som revolusjonerende og langt bedre enn eksisterende stenger uten de i realiteten er det kan de spare seg selv og forbrukerne for. Vi biter på denne bløffen gang på gang og blir en del av deres salgsstatistikk selv om vi i realiteten foretrekker å benytte våre gamle modeller. Visst er det så at vi er nysgjerrige på dette nye og lar oss friste men blir som oftest skuffet. Vi får vel heller se det i hvitøyet at det er de færreste som kan utnytte de små positive forskjellene om de i det hele tatt finnes. For øvrig så har i alle fall jeg gått lei av å kjøpe rådyre brøytestikk.
  21. Gjennom år har jeg fått mye god og meget god røkelaks, jeg har dessverre også opplev å få mye dårlig og til dels uspiselig røkelaks. Det siste har ofte vært skamsaltet laks og laks som i konsistens har vært tilnærmet tørrfisk i konsistens. Det blir en skikkelig nedtur å få tilbake et slikt produkt når man har levert inn en råvare av den ypperste kvalitet som kan oppdrives. Selv tror jeg nok ikke jeg vil gjøre jobben med å røke fisken selv, men har nå de seinere år betrodd et røkeri en times kjøring unna. For dere som ønsker å eksperimentere med røking av laks så har Jamie Oliver og hans kamerat Jimmy et bra oppsett på utstyr til dette til en overkommelig pris, ja til og med oppskrift og veiledning følger.. http://www.channel4.com/explore/jamie-and-jimmy-friday-night-feast/cold-smoker.pdf
  22. Med denne konstruksjonen hvordan er da sidestabiliteten? Husker for en del år tilbake at en kar ved navn Nicholas Whipp hadde noen ideer om hvordan øke stabiliteten i stangemnet, han ville legge inn to markante rygger i stangemnet og disse skulle forhindre ovalisering av emnet under belastning (kast)
  23. Som to-håndsfisker syntes jeg ikke stangutvikling har tilført sportsfisket store positive endringer de siste år. Mulig at Castingsporten har fått bedre utstyr som har flyttet grenser, men syntes som nevnt at for sportsfiskets del er det vel heller utvikling av snører, snøreprofiler, materialer og densitetskombinasjoner som har skapt forskjellene. 1986 kjøpte jeg min første Sage stang en 16foter klasse 10, deretter kom en 14’ og en 15’ av samme merke, brune tre-delte stenger. Det som kjennetegnet disse var at de var lette i hånden og at nyvinningen på denne tiden var at det ble en slutt på topptunge stenger med etterslag. Stenger som ikke behøvde tunge sneller for å balansere tunge topper, derfor kom det også nye meget lette fluesneller. Disse stengene ble markedsført som stenger progressiv aksjon, ja jeg likte disse meget godt, stort framskritt fra B&W stengene som jeg hadde tidligere. Neste stangkjøp ble for meg en ny 16-foter da den gamle faktisk var ”oppbrukt” valget falt på en Sage GIV fordi jeg trodde at Sage fortsatt holdt seg på samme linje med lette stenger og lette stangtopper. Denne ble en stor skuffelse som jeg raskt kvittet meg med. Valget falt nå på en 15’Loomis glx som jeg likte så godt at det også ble en 14’, en 12,5fot og en 15,5 fot av samme. Disse har alle samme egenskapene jeg liker som spenstige stenger, lette i hånden og lette stangtupper, stenger som er godt balansert med lette sneller, –perfekt for en lang ”arbeidsdag”. Seinere har jeg kjøpt et utall stenger fra LTS, GL, CND, Vision mv, kvittet meg med alle bortsett fra et par korte CND stenger som er utmerket til slikt amerikanisert to-håndsfiske som Skagit. Feller for disse stenger har vært en amerikanisering med kraftigere topper, dypere aksjon og stengene føles tunge i hånden. Flere av disse kan med fordel benyttes med tyngre sneller for bedre balanse og dertil dårligere fiskeopplevelse for en som liker stenger som føles lett i hånden. Mine siste stangkjøp var et par stenger fra R.B.Meiser, stenger som blir omtalt i enkelte miljøer som top of the line. Jeg burde visst bedre ved å kjøpe amerikansk fra PNW, men jeg valgte stenger 1-2 klasser lettere enn jeg normalt ville valgt hvilket gjorde det mer riktig for tilnærming til mine fordringer. Moderne stenger skal visstnok ha en slik dyp aksjon med kraftige topper og dertil høyere vekt og ubalanse i hånden som skal enten korrigeres med tunge sneller eller tunge korkhåndtak. For meg har også disse stengene noen overdimensjonerte ringer som faktisk skal være overlegne alt annet selv om jeg selv foretrekker små ringer. Hva annet kan sies enn velkommen til dette årtusen? Heldigvis har jeg fortsatt noen gode fiskestenger og plass i garderoben til denne nymotens brøytestikk. Etter et langt håpløs beskrivelse av noen års stangkjøp tror jeg saktens disse gamle ”moderne” stenger fra 80 og 90 tallet faktisk er vel på høyde med dagens top of the line stenger, dette forutsatt at man tar seg tid til å prøve noen moderne snører på disse oldtimer stengene. Mine favorittstenger selv etter så mange år er fortsatt disse brune og mattsorte tre-delte stengene, men med moderne snører.
  24. Jeg føler det ikke merkelig på noe måte. Alltid vil det finnes noen som vil skape et produkt som de mener at vi ”må ha” og er langt bedre egnet til formålet enn alt annet. Dette er faktisk levegrunnlaget for mange i et utall bransjer med dertil også stort produktspekter. Vasking av vadebukser med vanlig vaskepulver har jeg alltid gjort dette være seg PVC bukser, neopren eller membranbukser. For membranplagg fulgte det med vaskeinstruksjon fra Simms til min første Gore-Tex bukse fra midt på 90-tallet skulle det benyttes pulver. Samme for min første jakke med Gore-tex en Loop Tierra. (denne ”lever” faktisk ennå). Etter vask har jeg da følt at jeg alltid har hatt ei ” frisk” bukse. Mange kaster heller buksa når den føles klam og ekkel, og ikke minst når odøren begynner å bli plagsom. Faktisk tror jeg at en maskinvask av vadebukser kan være et godt alternativ til desinfeksjon med Virkon S ved ”elvehopping”. Ja visst gleder vi oss til Novemberflua, undrer på hvilken debatt denne vil dra i gang.
  25. Ikke for å skape noen "pisse lengst" debatt men jeg føler jeg har god dekning for min påstand om bruk av vaskepulver. Jeg benytter Simms vadebukser og Simms jakker og følger deres vaskeinstruksjoner. Disse kan du se her https://www.simmsfishing.com/contact/repairs.html Sikkert mulig at andre har erfaringer med annet vaskemiddel, jeg vil i alle fall ikke risikere å vaske i stykker mine membranplagg med vaskemiddel som ikke er anbefalt. Mulig andre merker membranplagg har annen vaskeinstruksjon. Ja jeg også benytter strykejern på buksene, men her tror jeg den enkelte bør føle seg litt fram. Selv har jeg fått skadet et par jakker med denne redskapen. Så til Asbjørn: Det er faktisk forfriskende å komme opp i ei nyvasket vadebukse, som Lars P. skriver så "puster" en rein bukse langt bedre og en føler seg ikke klam som man lett gjør i ei skitten bukse. For øvrig kan også nevnes at jeg er vant med de tynne Simms Classic Guide som jeg føler at "puster" klart bedre enn de nyere mer moderne "bålbrenner buksene" eller "rustningene" med 5-6 lag Gore-tex som kjøpes villig vekk i dag. Kommer jeg over en av disse gammel type Classic guide så kjøper jeg for å legge den på lur i skapet.
×
×
  • Legg til ny...