Hopp til innhold

Silver rat

Medlem
  • Antall innlegg

    85
  • Registrerte seg

  • Sist pålogget

Alt innhold fra Silver rat

  1. Hei! Fin tråd! Jeg har hatt gleden av å kunne speykast helt siden 1985 og lærte det av Arthur Oglesby ved å studere en video som jeg lånte noen dager. For å si det enkelt så kopierte jeg hele teknikken inn på "netthinna" og fant ut av kastet på den måten. Helt siden 1985 har jeg fungert som en slags læremester for mange fiskekamerater og har også holdt noen kurs. Felles for de som har lært seg kastet er at det har tatt tid. De fleste lærte ikke kastet sånn uten videre eller på et kort kurs. Det virker som kastet må modnes litt i enhver før det blir skikkelig bra. Til å begynne med fikk de lina ut men uten særlig skyteevne. Etterhvert behersket de mer av vinklingen, men selv etter mange år med fiske trener de på kastet før sesongen uten å vinkle. Noen få lærer kastet svært fort og de har vel et medfødt talent. Tror slik som Erlendw at vi lærer på forskjellig vis, og hvis instruktøren makter å vise kastet uttallige ganger og samtidig klare å formidle dette videre med å beskrive det han gjør på ulike måter vil han ha en bedre sjans til å lære bort mere. Når en kaster er i stand til selv å vite hva han gjør feil når kastingen ikke lykkes 100% har han det beste våpen til å utvikle seg til en dyktig kaster. Å for å utvikle seg kan det da være avgjørende med jevnlig opppfølging. Av alle mine elever - hvis jeg skal kalle dem det er det svært vanlig at de gamle innøvde bevegelsene som fører til at kastet blir mindre vellykket stadig vender tilbake. Jeg tror at det derfor er svært viktig at de bevegelsene som innarbeides under innlæringen de første ukene bør følges opp med stadig små korrigeringer for ellers har de en tendens til å feste seg å kan bli et hinder for kasterens videre utvikling. Morsomt er det at alle mine elever har protestert vilt når det kommer til venstre spey (de fleste er jo høyrehendt) Men etter å ha prøvd det er det bare et øyeblikk så kaster de faktisk bedre med venstrehånden øverst på håndtaket. Merkelig ikke sant. Jeg driver selv å trener Speykast med langliner og har selvfølgelig helt andre krav til kastingen enn de fleste fluefiskere. Alt i alt så trengs det ikke så store kasteferdigheter for å kunne ta laks i våre lakselver. De fleste er jo fornøyd når de klarer å få snøret brukbart ut i elva og har ikke noe ønske om å perfeksjonere seg. Hilsen Hans
  2. Hei! Hva gjør jeg når treningsnøret begynner å miste coating i tuppen såkalt krakelering. Fins det noen måte å berge det på slik at det varer lengre/beholder egenskapene. Når snøret er krakelert flere meter i tuppen vil det trolig miste noe av evnen til å slå over fortommen? Det vil også trekke vann og gjøre tuppen tyngre under trening med spey. Er de noen som kan gi meg noen svar/tips om dette. Hans
  3. Takk for svar! Ja det har jeg hørt og nettopp derfor ville det være moro å delta. Har ingen andre ambisjoner enn og lære mer kasting med enhånds. Jeg snakket med Mathias Lilleheim i sommer og det var han som anbefalte meg å være med. Jeg er mest opptatt av tohånds, men synes at all fluekasting er så moro at det burde være en helårs hobby. Selv om jeg ikke får trent noe i vinter har jeg likevel planer om å delta på cupen. Dette bare for å få erfaring og treffe likesinnede. Når det gjelder trening så tok jeg 10"stanga og kappet Dt 8 til 18 m lang klump. Monterte nylon skyteline til denne og det funka bra. Den er jo altfor tung i forhold til utstyret dere bruker i cupen, men det er jo like moro å kaste med. Jeg slet litt med å få full strekk i enden av snøret og fortommen. Hva er avgjørende for å oppnå det ved de lengste kastene. Hilsen Hans
  4. Hei! Tenk dere følgende scenario. Jeg har lyst til å delta på 5 cup i Tromsø - feb 09. Jeg har lite trening med enhånds, og har ikke kl 5 utstyr, men har en 10"kl.8 (stream side service) fra 80-tallet og en Slate axp 9" kl 6/7. Har 3 snører. En dt 8. Et WF guideline kl 7 nybegynnersnøre og et ukjent snøre WF 7 med "mellomlangt" hode. Det er ikke mulighet å få tilgang på trening i hall, og etter erbeidstid er det mørkt. Så eneste mulighet er å få trent i helgene. Har ei eng utafor her jeg bor slik at jeg kan trene på gress.- ... ihvertfall til det kommer snø. Så hvordan skal jeg forberede meg og vil jeg kunne få låne utstyr under konkurransen. Har foreløpig ikke råd til nye dyre stenger og snører. Tar imot tips. Hilsen Hans
  5. Hei!! Jeg skulle gjerne sett at Bodø fikk et etablert castingmiljø. Vet at det er mange fluefiskere der, og noen av dem burde være interessert i fluekasting. Så kjære fluekasteinteresserte i Bodø og Omegn, organiser dere og start treningen. Få etablert, og få frem fluekasting som sport. Dere kan ikke være dårligere enn Tromsø som forlengs har etablert et slikt miljø og er med i 5èr cupen. Hilsen håpefull.
  6. Det er jo en 85 line kl 11-12, hodet med tapering er 25,5 m. Men jeg vil nok ha den litt kortere og kapper litt i bakkant. Bruker vekta slik at den blir rundt 60 gram og så peiser jeg det avgårde i bane rundt jorda. ...Håper jeg. Av å til skulle det vært dispensasjon fra noen fysiske lover. mvh hans
  7. Beklager karer Jeg kommer til å kappe av selve skytelina og skøyte på glatt en. Den skal bare brukes til kastetrening. Dere må ikke gråte... det er mange hele liner igjen hos carron. hehe... hilsen hans
  8. Hei igjen Ja la oss få høre definisjon på en kastenisse. Jeg har holdt noen kastekurs, men vil ikke kalle meg instruktør akkurat. Mangler nisselue....... og skjegg. Mvh hans
  9. Siden jeg traff Mathias Lilleheim på en Zpey demo i Beiarelva i sommer har jeg blitt mildt sagt hekta på fluekasting. Det har vært så ille at jeg flere ganger har prioritert å kaste foran å fiske. Det var så inspirerende å møte Lilleheim. I timesvis etter at demoen med ham var over sto vi fortsatt å kastet. Fikk flere gode tips. Bl.a. har jeg nå kappet carron lina til 23,5 m. og klumpen veier nå 58 gram. Bare det gjorde at jeg la på flere meter på "fluekastebanen". Tidligere år har jeg nøyd meg med noen treningsturer med fluestanga før selve fiskesesongen tar over. Jeg har først nå oppdaget hvor moro denne sporten egentlig er. Jeg kan stå i timevis å kaste mens regnet siler ned og jeg er våt til skinnet. Mye regn her nord skjønner dere.. Det er så mange ting som skal stemme sammen for at kastet skal bli optimalt. Hver lille detalj er avgjørende og det er rene vitenskapen. Jeg har begynt å terpe på bevegelsene for å forøke å øve inn kasteteknikken slik at de fleste kast går jevnt, og at det blir færre mislykkede kast. Det har nesten gitt meg søvlnøse netter og jeg har hatt det utrolig gøy helt alene dag etter dag på kastebanen. Det er så inspirerende!! Stengene jeg bruker er slate 15 axp og sage tcr 15. Disse er visst ikke optimale til langline. Har sett en del på videoen fra Burud Open og jeg er glad for at Knut Syrstad fikk vist hva han er god for. Gratulerer ham så mye med seieren. Vet at dere er flere eksperter der ute som kjenner til mange stenger og jeg vurderer å få meg en stang som kanskje kan gjøre meg enda bedre. Tror at Hernes Larsen bruker en Bruce and Walker 15 Norway og at dette kan være en bedre stang til langline. Jeg identifiserer meg også mest med hans kastestil. Har en carron 95 line 10/11, som sagt kappet til 23,5 m og vurderer å prøve en 85 line til våren. Det kan være flere aktuelle stenger- hva anbefaler dere. Skulle vært utrolig inspirerende å treffe andre kastenisser. Ser at man kan lære masse av hverandre og ikke minst det er sosiale ved å treffes på kastebanen. Dere er bare så alt for langt unna!!!. Jeg har ikke deltatt i noen konkurranse enda, men kan vel regne meg for en kastenisse når jeg er så ivrig!!. Hilsen Hans Haraldsen, Ørnes
  10. Hei igjen! Det er fantastisk å høre at noen av dere virkelig er stangbyggere som holder i hevd gamle tradisjoner. All ære til dere! Bygging av splitcane stenger høres ut til å være vanskelig, og det med hulbygging kanskje ekstra vanskelig. I mitt sportsfiskerliv har jeg sålangt møtt 2 fluefiskere (siden 1976)som har brukt splitcane, eller husker ikke helt om det var det. Stanga var i hvertfall tohånds laget av tre/bambus og holkene tror jeg var skråskjært og tapet sammen??. Er usikker på dette, men de var iallefall tapet. Denne karen møtte jeg i Namsen i år 2000 med tweedcap og klassisk engelsk stil. (tror han var fra stjørdal,het Bakken til etternavn)Han hørte liksom til der og bandt sammen gammel og ny tid. Han hadde også barten vokset (mustasj?). Flere laks lå på land og han kastet på en måte som jeg aldri hverken før eller siden har sett maken til. Dette var i en bratt forbygning med sprengtstein og venstrespey var således det eneste jeg kunne tenke var mulig. Når han kastet bakover snudde han seg 180 gr. slik at han kunne se og styre bakslengen inn i åpninger mellom trærne. I fremslengen vendte han seg meget elegant tilbake til utgangsposisjonen og plasserte lina elegant ut i elven. Rett nok ikke så mye vinklet og særlig langt, men nok til å ta laks like godt som enhver. På slutten av 80 tallet/beg av 90 tallet møtte jeg en kar i Saltdalselva som brukte en 12 fots splitcanestang. Tror i etterkant at det kunne vært Gjøran Clareus. Det jeg vil si med dette er at for det første ville det blitt mye mer "fargerikt" langs elvene våre hvis en fikk møte flere slike folk. For det andre, hvorfor er det ikke flere som bruker gammelt utstyr. Er det mulig at vi er redde for å dumme oss ut med å møte i elva med "for gammelt" utstyr. Jeg snakker her om nordnorge. Vet ikke hvordan det er sør for trøndelag. her er det sjeldent å møte noen med utstyr som er mer enn 6-7 år gammelt. Jeg bare spør!! Hilsen hans
  11. Vefsna var min favoritt engang på slutten av 70-tallet og beg. på 80-tallet. Gyroen kom som kjent i 75, eller var det i 76 og laksefisket gikk desverre drastisk tilbake. Siden jeg er hovedsaklig laksefisker så ble det til at jeg byttet elv, men drømmer enda om Vefsna og laksefiske slik det var da. Har aldri i mitt liv sett så mye laks som i Vefsna dengang. Da jeg fisket var jeg på mest på kvalforsio og oppover til bentsengio. Var det kvithylla lenger opp?. Fisket også fallan og gressøra, eller var det grønnøra. Hvis elva blir frisk igjen har den et enormt potensiale som lakselv. Ikke det at jeg ikke liker sjøørreten, for det er jo blitt muligens Norges beste sjøørretelv. Kommer laksen tilbake blir den trolig bedre enn Namsen. Har besøkt elva litt sporadisk frem til nå. Hovedsaklig for å fiske sjøørret, men har også fått laks. Fusta har jeg desverre aldri fisket i, men vet at den originale fustalaksen var særdeles fin, kort og brei. Hvis jeg tar turen igjen ville det vært hyggelig å bli guidet av deg- hvis det skulle passe da. Hilsen Hans.
  12. Har du ikke hørt om levende genbank for laks. Her finnes en rekke stammer. I tillegg ble det på 90- tallet sikret gener fra minimum 25 hanlaks pr vassdrag. Dette ble iallefall utført for en rekke elver i hele Nordnorge. Jeg var selv med å fange 70- 80 hanlaks i elva her hvor de 25 beste (utvalgte villaks) gikk videre til stryking og oppbevaring i genbanken. Hilsen Hans
  13. Jeg hadde håpet at ovenstående spissformulerte setninger skulle oppfattes med en anelse humor. Vaksine mot 100 talls sykdommer har jeg aldri hørt om. Kgb er som kjent russisk etteretning. Yks er muligens noe yrkesgreier og pqr er tre boksataver etter hverandre i alfabetet. Udn og Ila er faktisk fiskesykdommer. Ha en fin dag! Hilsen Hans
  14. Det har allt å gjøre med effektivt oksygenopptak - fisken kan bare åpne munnen mens den svømmer. Hvis fisken står i ro - noe laksen sjelden gjør i et oppdrettsanlegg kan den puste ved å bevege gjellelokkene for å få gjennomstrømming over gjellene. Forkortede gjellelokk er ofte brukt på plansjer som viser forskjeller på oppdrettslaks og villaks. Det med oksygen i merdene har alltid vært et av problemene i oppdrettsnæringen og det løses idag på forskjellige måter. Noen pumper sjøvann inn i merdene. Noen renser og vasker merdene regelmessig . Noen har systemer for tilsetting av oksygen via et slags nett i overflaten osv. Sjekk denne linken: http://www.imr.no/visste_du/faq fra havforskningsinstituttet - kan fisken puste? Hilsen hans.
  15. Fine greier. Da er jeg enig med Varsi!!. Vi kan ikke la finnene overta den fantastiske lakselva som Tana er. Men hvor stor sjanse er det for at de blir enige om å redusere det finske sportsfisket. Dårlige odds der tipper jeg. Hilsen hans.
  16. Mye av hensikten med villaksutvalgets arbeid var å verne villaksen mot den stadig økende trusselen som oppdrettsanlegg representerer. Vitenskapelige rapporter slår jo fast at hybridisering mellom villaks og oppdrettslaks er i full gang med de alvorlige følger dette har for villlaksen. Å frede laksen for alt fiske vil på ingen måte hindre den videre utvikling som allerede startet for over 20 år siden og som langsomt, men sikkert gjør villaksen til mindre og mindre levedyktige individ. For meg må en gjerne frede laksen, men hvis utviklingen følger samme tendens som nå vil det etterhvert være liten interesse for å fiske i tomme elver i fremtiden. Ingen klarer å bevise hva som er årsak til nedgangen i laksebestandene våre. Det vil bli påstand mot påstand og resultatet vil bli et kompromiss. Skal vi komme noen vei må vi rope ulv!! før det er for sent. Dere husker vel for noen år siden skogdøden som rammet over store deler av europa. Ingen forskere var istand til å si noe konkret om årsakene til at skogen døde. Så var det en som ropte og sa at det var sur nedbør som var årsaken. Heldigvis så var alle enige om det og det førte til store reduksjoner i svovelutslippene fra fabrikker i hele europa. Det førte med andre ord med seg noe positivt. Skogforskningen tok i etterkant av dette å igansatte et forsøk hvor de dynket et skogområde med sur nedbør i en 10 års tid. Resultatet var noe overaskende at skogen vokste og trivdes best i dette området. Det jeg vil si med dette er at det er ikke nødvendig at vi må ha rett, bare at noen roper ulv- slik at vi alle blir enige om å gjøre noe med det. Jmf.dagens klimadebatt. Der er det enighet om at noe bør gjøres. Vi må fokusere på at oppdrettsnæringen er problemet for villaksen. At oppdrett ødelegger villaksen. Dette må vi gjenta og gjenta til alle begynner å tro av vi har rett- og det har vi. Så blir det kanskje gjort noe!!. Med hilsen Hans
  17. Det skal jeg prøve! Takk for greit svar. Med hilsen Hans
  18. Jeg skjønner at du aldri har møtt Hans Varsi som jeg er rimelig sikker på sa at han ønsket å redusere turistfisket. Jeg er også rimelig sikker på at han bor i dalen??.Han nevnte ikke finsk turistfiske i artikkelen. Men du mener kanskje at det han egentlig mente var å redusere det finske turistfiske. Flere som er forvirret ?? Hilsen hans
  19. Takk for det Torbjørn, og takk for linken til rapporten som jeg nå stort sett har lest gjennom. Det ga jo svar på det jeg lurte på og det er jo nesten verre enn man fryktet desverre, trist lesing for oss sportsfiskere etter laks. Kan ikke noen rope ULV!!! Med hilsen hans
  20. Ja dette er det samme inntrykk jeg sitter igjen med etter å ha fisket noen sesonger i Tana. Det har på finsk side utviklet seg et betydelig turistfiske. Finnene er iferd med å overta alt fiske med båt på strekningen Sirbma til elvemunn. På hele denne strekningen er det omtrent ikke norsk bosetting og elva var "stappet" med nybygde finske elvebåter. Flere steder var det også blomstret opp finske hyttebyer kloss i elvebredden. Det bar tydelig preg av å være et attraktivt turistfiske på finsk side. Som fluefisker fra land vil jeg nesten si det så sterkt at hvis denne utviklingen fortsetter vil området være tapt som område for turistfiske på Norsk side, og i hvertfall for landfiskere hvis ikke myndighetene gjør noe med det. Når stemningen på Norsk side er å hindre turistfiske blir det jo fritt fram for finlenderne å overta hele riksgrensestrekningen til å utvikle deres fiske. Skjønner ikke hva som er så viktig med stengselfiske, drivgarnfiske og notfisket i elva når de fleste som har disse rettighetene har gode jobber som er normalt er godt betalt. Vi har et marked som er så totalt oversvømt av opprettslaks at det knapt er interessant å selge laksen som nå har fått lavere status enn torsk på middagsbordet. Det må jo ha gått prestisje i et eller annet???? Ihvertfall er det noe som ikke rimer. Hilsen hans
  21. Ingen som vil si meg imot - ok da er det bare å fortsette. For noen år siden fisket vi Namsen og min gode fiskervenn fikk en nydelig "villaks". Prospektkortlaks. Den var særdeles vakker med lytefrie finner. Sporden var skikkelig kvass i kantene og den var smal om spordrota. Den hadde et vakkert skapt hode, men den hadde noe som er et kjent fenomen fra oppdrettslaks. I oppdrettsanlegg er det vanlig at mærenes notvegger gror til av alger og skjell. Det er store mengder laks i mærene og det oppstår fort oksygenmangel. For å bøte på dette er det oppstått laks som har forkortet gjellelokk. Dette er effektivt for å ta opp mer osksygen. Vannet kan strømme direke gjennom gjellene under svømming. Denne laksen hadde slike forkortede gjellelokk og må mest sansynlig ha vært avkom av oppdrettslaks og villaks. Hvis laksen er oppvokst på vanlig måte i en vanlig elv og den er avkom av oppdrettslaks og villaks. F.eks. det mest vanlige er mellom oppdrettshun og villaks hann. Er dette da en villaks??. Forskerne bør snarest skaffe seg en oversikt over genene hos oppdresttslaks og sjekke i hvilken grad villaksen er forurenset med disse genene. Det siste har jeg ikke peiling på om det er mulig å finne ut av, men dette burde være viktig for forskningen å få et svar på. Hilsen hans
  22. Jeg trener litt speykasting med tohånds på vann, og lurer på hvordan dere bygger en fortom til kasting. Den bør jo strekke seg godt og når det bare er en dusk med ulltråd til flue så regner jeg med at her er noen triks for å få dette til. Ser at en god strekk har mye å si for lengden på kastet. Håper på svar!! Hilsen Hans
  23. Når en liker å prøve å finne ut av ting selv kan kanskje dette hjelpe noe. Da jeg startet med speykast måtte jeg finne ut alt selv. Det var kun noen få beskrivelser å støtte seg til. Jeg er veldig for å ha en slags teoretisk tilnærming til fluekast. Med litt kunnskaper om fysikk og hvordan mekanikken i et fluekastet fungerer kan man kanskje skaffe seg noen "våpen" som gjør at en selv er i stand til å analysere fluekastet og finne ut hva en gjør feil. Å finne ut hva du gjør feil er meget vanskelig så jeg kan nok ikke løse problemet ditt. Du gjør kanskje egentlig ikke feil, bare at det du gjør fører til at kastet ikke blir optimalt. Snøret er jo eksperten på å fortelle deg om det. Du sier at av og til fungerer det og av og til ikke. Siden det fungerer godt i perioder vil det være viktig at du tar en pause akkurat da. Setter deg ned og tenker gjennom alle de bevegelsene du gjør med stanga da. Min erfaring er at de fleste som sliter med å lære effektive speykast har problemer med innkastet. Som flere har nevnt så er det desverre små marginer mellom et vellykket og et mislykket kast. For å finne ut noe tror jeg du må dele kastet ditt inn i en rekke små biter og forsøke å sette navn på tingene. nr 1. Hva er det første du gjør når lina henger i strømmen og du skal starte innkastet. Frigjør du line fra vannet, eller går du rett på innkastet. nr 2. Med hvilken retning, høyde og kraft drar du lina ut av vannet. Dette er den avgjørende faktor for hvordan innkastet ditt kommer til å bli. nr 3. "Provoserer" du lina til å treffe rett utenfor (forankring)deg, eller har du bare dratt den ut av vannet med en retning, høyde og kraft som du vet fører til at lina vil "sette vannet" der den skal. nr 4.Hva gjør du med stanga mens du "venter" på at lina skal "sette vannet". nr 5. Har du akkurat passe med line i vannet til å forankre kastet- slik at det ikke "slipper"i fremslengen. nr 6. Treffer lina vannet med fin profil? Lander den og tegner en rett strek i vannet? Er det fortommen og den ytterste del av lina som er det laveste punkt på lina mens den flyr eller er det et lavere punkt lenger innpå lina. Hvis det siste er tilfelle vil lina lande i en haug og du har mindre kontroll på "mengden line i vannet". nr 7. Du er klar til å gjøre fremslengen og hvis innkastet er bra og du har "timet" bra vil det fly langt og pent nesten uavhengig av hvilken stil du velger å gjøre fremslengen med. Hvis du tenker gjennom disse tingene mens du øver i Valnesfjord så kan vi kanskje få en fin beskrivelse av kastet ditt etterhvert. Forøvrig er jeg svært enig i det som er sagt sålangt i denne tråden. Hilsen Hans
  24. Forskerne kom med en rapport om at andelen av oppdrettslaks i elvene våre har ligget sånn gjennomsnittlig rundt 25 % de siste 20 år. Tar en et glass vann og heller litt saft i , så enda litt, osv vet vi jo at det ikke tar lang tid så er det saft. Dette skjer, men ingenting gjøres med det. En nylig rapport konkluderte med at samtlige av oppdrettslaksens gener var dominante over villaksgenene. Det var således nok med bare en liten innblanding av oppdrettslaks for å viske ut villaksens gener. Det er urovekkende lesing. En er fristet til å spørre om vi egentlig har laks som kan kalles villaks. Når i tillegg en annen rapport viser at yngel og rogn fra en stor oppdrettshun er mye større (det er avlet på store rognkorn) og i utgangspunktet har mye større nistepakke (plommesekk), er yngel av oppdrettshunner mer livskraftig den første sommeren i elva. Den jager da bort all villfiskungene fordi den er mer aggressiv. Når så den kalde vinteren kommer så dør omtrent all opprettsyngelen. Problemet er at da har den også har sørget for å fjerne villlaksungene som kunne ha overlevd vinteren. Dette er ille for å si det på mildt. Mange forskere er bekymret, men det nytter jo lite når ingen gidder å høre på "sytinga deres". De kan jo heller ikke bevise at de har rett. Politiske krefter er nok også lite interessert i at rapportene deres får oppmerksomhet. En annen faktor som desverre ikke er nevnt er at all oppdrettslaks er vaksinert mot et hundretall sykdommer. Når villaksen kommer ut i fjordsystemet som smolt florerer det av sykdommer som oppdrettslaksen er immun mot. Sykdommene er der uansett og smitten også. Jo villaksungene får udn, ila, kgb. yks, pqr og you name it. Synker til bunns å dør. Ingen ser det og derfor fins ikke sykdommen. Jmf. det man ikke har sett fins ikke. (gammelt norsk ordspråk) Hvilken fremtid har villlaksen i et land hvor oppdrett av laks er blitt en særdeles viktig næring og hvor sterke politiske krefter vil forsvare denne næringen uansett pris. Snakker en med "vanlige folk" om at villaksen er truet trekker de bare på skuldrene og svarer "vi har jo masse oppdrettslaks" - slipp den fri så er det villaks??. De skjønner ikke problemet. Fisk er fisk. Hvis all oppdrettslaksen slipper fri fra et middels stort anlegg er det mere laks her enn et helt villaksinnsig i hele Norge. Det har vært en merkbar nedgang i laksestammen helt siden det første oppderettsanlegget kom på 70-tallet. Det har bare gått en vei. Mindre og mindre laks for hvert år. Tenk at på slutten av 70 tallet var det opptil 500 kilenøter bare i et fjordsystem. Det var drivgarn nok til en lenke som rakk fra Lindesnes til Nordkapp. Det ble fisket durabelig mye laks i havet, og elvene var smekkfulle av laks på 70 tallet. På tross av et fiske som trolig er 10-20 ganger hardere enn i dag. Sjøfisket er idag sterkt regulert. Elvefiske er hovedskalig bare sportsfiske. Vi beskatter laksen lite i forhold til før og likevel må vi være vitne til at bestanden går tilbake. Jeg tror at totalt sett så er oppdrettslaksen det værste som har hendt villaksen.?? Ser da bort i fra gyrodactylus salaris som har radert bestanden i enkelte vassdrag. Redningen kan være nærmere enn vi tror. Utlandet - ja EU kan hjelpe. Vi er det viktigste landet for bevarelsen av Atlantisk laks. Vi har således det største ansvar for å bevare villaksen på denne kloden. Håper EU snart får vite hvordan vi behandler villaksen i dette landet. Jeg har god tro på at vi fortsatt skal få fiske laks i fremtiden. Det fins en liten hard kjerne av villaks i de fleste elvene våre og den lar seg ikke så lett knekke av menneskets tukling med ett og alt. Lykke til med sommerens største eventyr. Ønsker at alle får laks så det monner, på stang vel og merke. Det vil være det beste beviset på en laksebestand i fremgang. Hilsen Hans
  25. I min barndom fisket vi med bambusstang. Den var hel og ca 5 m lang. Den var utrolig tung. Etter å ha kastet ut marken (uten søkke) først baksleng og så fremsleng måtte jeg sette stanga fast i bakken for å hvile, så tungt var det å kaste. Dette var utrolig lærerikt for fluefiske. Jo når du slengte markklysa bakover var det viktig å ikke starte fremslengen for raskt for da forsvant all mark fra kroken. Det var baksleng- så vente til lina hadde strekt seg og så akselererende fremsleng. Da holdt marken seg på kast etter kast. (håper at takhøyden er så høg her at jeg kan nevne mark) Jeg vil våge meg på en forsiktig konklusjon etter å ha lest innleggene ovenfor: Utstyret får ikke nødvendigvis bedre kasteegenskaper. Utviklingen skjer med at vi får lettere og lettere utstyr. Bedre "formede liner" spesialisert etter hvordan vi fisker. Forskjellen på en fluefisker før og nå er at han/hun fisker lettere, kan ta færre pauser og trenger ikke være sterk for å klare fiske i dagevis. Dette er nok en god utvikling spesielt når en begynner å trekke på årene. Skal en følge med i utviklingen tror jeg ikke at stang og snøre varer mer enn ca 4 år før det er akterutseilt av nytt, lettere og totalt sett bedre utstyr. Ikke det at jeg anbefaler å kjøpe nytt hvert 4 år, men utvkling skjer jo enten vi vill eller ikke, og alt er jo til vårt beste. Jeg kunne ikke tenke meg å gå tilbake til det gamle utstyret - "det sliter" for å si det som min sønn ville sagt det. Det er jo noe som heter økonomi også og det er jo begrenset hvor mye nytt en kan kjøpe uten at det går ut over familieøkonomien. Så da får det duge likevel! Med hilsen Hans
×
×
  • Legg til ny...