Hopp til innhold

Silver rat

Medlem
  • Antall innlegg

    85
  • Registrerte seg

  • Sist pålogget

Omdømme på forumet

0 Nøytral

Profilinformasjon

  • Kjønn
    Mann
  • Bosted
    Ørnes i Nordland
  • Favorittfiske
    laks og sjøørret
  1. Hei! Fin tråd! Jeg har hatt gleden av å kunne speykast helt siden 1985 og lærte det av Arthur Oglesby ved å studere en video som jeg lånte noen dager. For å si det enkelt så kopierte jeg hele teknikken inn på "netthinna" og fant ut av kastet på den måten. Helt siden 1985 har jeg fungert som en slags læremester for mange fiskekamerater og har også holdt noen kurs. Felles for de som har lært seg kastet er at det har tatt tid. De fleste lærte ikke kastet sånn uten videre eller på et kort kurs. Det virker som kastet må modnes litt i enhver før det blir skikkelig bra. Til å begynne med fikk de lina ut men uten særlig skyteevne. Etterhvert behersket de mer av vinklingen, men selv etter mange år med fiske trener de på kastet før sesongen uten å vinkle. Noen få lærer kastet svært fort og de har vel et medfødt talent. Tror slik som Erlendw at vi lærer på forskjellig vis, og hvis instruktøren makter å vise kastet uttallige ganger og samtidig klare å formidle dette videre med å beskrive det han gjør på ulike måter vil han ha en bedre sjans til å lære bort mere. Når en kaster er i stand til selv å vite hva han gjør feil når kastingen ikke lykkes 100% har han det beste våpen til å utvikle seg til en dyktig kaster. Å for å utvikle seg kan det da være avgjørende med jevnlig opppfølging. Av alle mine elever - hvis jeg skal kalle dem det er det svært vanlig at de gamle innøvde bevegelsene som fører til at kastet blir mindre vellykket stadig vender tilbake. Jeg tror at det derfor er svært viktig at de bevegelsene som innarbeides under innlæringen de første ukene bør følges opp med stadig små korrigeringer for ellers har de en tendens til å feste seg å kan bli et hinder for kasterens videre utvikling. Morsomt er det at alle mine elever har protestert vilt når det kommer til venstre spey (de fleste er jo høyrehendt) Men etter å ha prøvd det er det bare et øyeblikk så kaster de faktisk bedre med venstrehånden øverst på håndtaket. Merkelig ikke sant. Jeg driver selv å trener Speykast med langliner og har selvfølgelig helt andre krav til kastingen enn de fleste fluefiskere. Alt i alt så trengs det ikke så store kasteferdigheter for å kunne ta laks i våre lakselver. De fleste er jo fornøyd når de klarer å få snøret brukbart ut i elva og har ikke noe ønske om å perfeksjonere seg. Hilsen Hans
  2. Hei! Hva gjør jeg når treningsnøret begynner å miste coating i tuppen såkalt krakelering. Fins det noen måte å berge det på slik at det varer lengre/beholder egenskapene. Når snøret er krakelert flere meter i tuppen vil det trolig miste noe av evnen til å slå over fortommen? Det vil også trekke vann og gjøre tuppen tyngre under trening med spey. Er de noen som kan gi meg noen svar/tips om dette. Hans
  3. Takk for svar! Ja det har jeg hørt og nettopp derfor ville det være moro å delta. Har ingen andre ambisjoner enn og lære mer kasting med enhånds. Jeg snakket med Mathias Lilleheim i sommer og det var han som anbefalte meg å være med. Jeg er mest opptatt av tohånds, men synes at all fluekasting er så moro at det burde være en helårs hobby. Selv om jeg ikke får trent noe i vinter har jeg likevel planer om å delta på cupen. Dette bare for å få erfaring og treffe likesinnede. Når det gjelder trening så tok jeg 10"stanga og kappet Dt 8 til 18 m lang klump. Monterte nylon skyteline til denne og det funka bra. Den er jo altfor tung i forhold til utstyret dere bruker i cupen, men det er jo like moro å kaste med. Jeg slet litt med å få full strekk i enden av snøret og fortommen. Hva er avgjørende for å oppnå det ved de lengste kastene. Hilsen Hans
  4. Hei! Tenk dere følgende scenario. Jeg har lyst til å delta på 5 cup i Tromsø - feb 09. Jeg har lite trening med enhånds, og har ikke kl 5 utstyr, men har en 10"kl.8 (stream side service) fra 80-tallet og en Slate axp 9" kl 6/7. Har 3 snører. En dt 8. Et WF guideline kl 7 nybegynnersnøre og et ukjent snøre WF 7 med "mellomlangt" hode. Det er ikke mulighet å få tilgang på trening i hall, og etter erbeidstid er det mørkt. Så eneste mulighet er å få trent i helgene. Har ei eng utafor her jeg bor slik at jeg kan trene på gress.- ... ihvertfall til det kommer snø. Så hvordan skal jeg forberede meg og vil jeg kunne få låne utstyr under konkurransen. Har foreløpig ikke råd til nye dyre stenger og snører. Tar imot tips. Hilsen Hans
  5. Hei!! Jeg skulle gjerne sett at Bodø fikk et etablert castingmiljø. Vet at det er mange fluefiskere der, og noen av dem burde være interessert i fluekasting. Så kjære fluekasteinteresserte i Bodø og Omegn, organiser dere og start treningen. Få etablert, og få frem fluekasting som sport. Dere kan ikke være dårligere enn Tromsø som forlengs har etablert et slikt miljø og er med i 5èr cupen. Hilsen håpefull.
  6. Det er jo en 85 line kl 11-12, hodet med tapering er 25,5 m. Men jeg vil nok ha den litt kortere og kapper litt i bakkant. Bruker vekta slik at den blir rundt 60 gram og så peiser jeg det avgårde i bane rundt jorda. ...Håper jeg. Av å til skulle det vært dispensasjon fra noen fysiske lover. mvh hans
  7. Beklager karer Jeg kommer til å kappe av selve skytelina og skøyte på glatt en. Den skal bare brukes til kastetrening. Dere må ikke gråte... det er mange hele liner igjen hos carron. hehe... hilsen hans
  8. Hei igjen Ja la oss få høre definisjon på en kastenisse. Jeg har holdt noen kastekurs, men vil ikke kalle meg instruktør akkurat. Mangler nisselue....... og skjegg. Mvh hans
  9. Siden jeg traff Mathias Lilleheim på en Zpey demo i Beiarelva i sommer har jeg blitt mildt sagt hekta på fluekasting. Det har vært så ille at jeg flere ganger har prioritert å kaste foran å fiske. Det var så inspirerende å møte Lilleheim. I timesvis etter at demoen med ham var over sto vi fortsatt å kastet. Fikk flere gode tips. Bl.a. har jeg nå kappet carron lina til 23,5 m. og klumpen veier nå 58 gram. Bare det gjorde at jeg la på flere meter på "fluekastebanen". Tidligere år har jeg nøyd meg med noen treningsturer med fluestanga før selve fiskesesongen tar over. Jeg har først nå oppdaget hvor moro denne sporten egentlig er. Jeg kan stå i timevis å kaste mens regnet siler ned og jeg er våt til skinnet. Mye regn her nord skjønner dere.. Det er så mange ting som skal stemme sammen for at kastet skal bli optimalt. Hver lille detalj er avgjørende og det er rene vitenskapen. Jeg har begynt å terpe på bevegelsene for å forøke å øve inn kasteteknikken slik at de fleste kast går jevnt, og at det blir færre mislykkede kast. Det har nesten gitt meg søvlnøse netter og jeg har hatt det utrolig gøy helt alene dag etter dag på kastebanen. Det er så inspirerende!! Stengene jeg bruker er slate 15 axp og sage tcr 15. Disse er visst ikke optimale til langline. Har sett en del på videoen fra Burud Open og jeg er glad for at Knut Syrstad fikk vist hva han er god for. Gratulerer ham så mye med seieren. Vet at dere er flere eksperter der ute som kjenner til mange stenger og jeg vurderer å få meg en stang som kanskje kan gjøre meg enda bedre. Tror at Hernes Larsen bruker en Bruce and Walker 15 Norway og at dette kan være en bedre stang til langline. Jeg identifiserer meg også mest med hans kastestil. Har en carron 95 line 10/11, som sagt kappet til 23,5 m og vurderer å prøve en 85 line til våren. Det kan være flere aktuelle stenger- hva anbefaler dere. Skulle vært utrolig inspirerende å treffe andre kastenisser. Ser at man kan lære masse av hverandre og ikke minst det er sosiale ved å treffes på kastebanen. Dere er bare så alt for langt unna!!!. Jeg har ikke deltatt i noen konkurranse enda, men kan vel regne meg for en kastenisse når jeg er så ivrig!!. Hilsen Hans Haraldsen, Ørnes
  10. Hei igjen! Det er fantastisk å høre at noen av dere virkelig er stangbyggere som holder i hevd gamle tradisjoner. All ære til dere! Bygging av splitcane stenger høres ut til å være vanskelig, og det med hulbygging kanskje ekstra vanskelig. I mitt sportsfiskerliv har jeg sålangt møtt 2 fluefiskere (siden 1976)som har brukt splitcane, eller husker ikke helt om det var det. Stanga var i hvertfall tohånds laget av tre/bambus og holkene tror jeg var skråskjært og tapet sammen??. Er usikker på dette, men de var iallefall tapet. Denne karen møtte jeg i Namsen i år 2000 med tweedcap og klassisk engelsk stil. (tror han var fra stjørdal,het Bakken til etternavn)Han hørte liksom til der og bandt sammen gammel og ny tid. Han hadde også barten vokset (mustasj?). Flere laks lå på land og han kastet på en måte som jeg aldri hverken før eller siden har sett maken til. Dette var i en bratt forbygning med sprengtstein og venstrespey var således det eneste jeg kunne tenke var mulig. Når han kastet bakover snudde han seg 180 gr. slik at han kunne se og styre bakslengen inn i åpninger mellom trærne. I fremslengen vendte han seg meget elegant tilbake til utgangsposisjonen og plasserte lina elegant ut i elven. Rett nok ikke så mye vinklet og særlig langt, men nok til å ta laks like godt som enhver. På slutten av 80 tallet/beg av 90 tallet møtte jeg en kar i Saltdalselva som brukte en 12 fots splitcanestang. Tror i etterkant at det kunne vært Gjøran Clareus. Det jeg vil si med dette er at for det første ville det blitt mye mer "fargerikt" langs elvene våre hvis en fikk møte flere slike folk. For det andre, hvorfor er det ikke flere som bruker gammelt utstyr. Er det mulig at vi er redde for å dumme oss ut med å møte i elva med "for gammelt" utstyr. Jeg snakker her om nordnorge. Vet ikke hvordan det er sør for trøndelag. her er det sjeldent å møte noen med utstyr som er mer enn 6-7 år gammelt. Jeg bare spør!! Hilsen hans
  11. Vefsna var min favoritt engang på slutten av 70-tallet og beg. på 80-tallet. Gyroen kom som kjent i 75, eller var det i 76 og laksefisket gikk desverre drastisk tilbake. Siden jeg er hovedsaklig laksefisker så ble det til at jeg byttet elv, men drømmer enda om Vefsna og laksefiske slik det var da. Har aldri i mitt liv sett så mye laks som i Vefsna dengang. Da jeg fisket var jeg på mest på kvalforsio og oppover til bentsengio. Var det kvithylla lenger opp?. Fisket også fallan og gressøra, eller var det grønnøra. Hvis elva blir frisk igjen har den et enormt potensiale som lakselv. Ikke det at jeg ikke liker sjøørreten, for det er jo blitt muligens Norges beste sjøørretelv. Kommer laksen tilbake blir den trolig bedre enn Namsen. Har besøkt elva litt sporadisk frem til nå. Hovedsaklig for å fiske sjøørret, men har også fått laks. Fusta har jeg desverre aldri fisket i, men vet at den originale fustalaksen var særdeles fin, kort og brei. Hvis jeg tar turen igjen ville det vært hyggelig å bli guidet av deg- hvis det skulle passe da. Hilsen Hans.
  12. Har du ikke hørt om levende genbank for laks. Her finnes en rekke stammer. I tillegg ble det på 90- tallet sikret gener fra minimum 25 hanlaks pr vassdrag. Dette ble iallefall utført for en rekke elver i hele Nordnorge. Jeg var selv med å fange 70- 80 hanlaks i elva her hvor de 25 beste (utvalgte villaks) gikk videre til stryking og oppbevaring i genbanken. Hilsen Hans
  13. Jeg hadde håpet at ovenstående spissformulerte setninger skulle oppfattes med en anelse humor. Vaksine mot 100 talls sykdommer har jeg aldri hørt om. Kgb er som kjent russisk etteretning. Yks er muligens noe yrkesgreier og pqr er tre boksataver etter hverandre i alfabetet. Udn og Ila er faktisk fiskesykdommer. Ha en fin dag! Hilsen Hans
  14. Det har allt å gjøre med effektivt oksygenopptak - fisken kan bare åpne munnen mens den svømmer. Hvis fisken står i ro - noe laksen sjelden gjør i et oppdrettsanlegg kan den puste ved å bevege gjellelokkene for å få gjennomstrømming over gjellene. Forkortede gjellelokk er ofte brukt på plansjer som viser forskjeller på oppdrettslaks og villaks. Det med oksygen i merdene har alltid vært et av problemene i oppdrettsnæringen og det løses idag på forskjellige måter. Noen pumper sjøvann inn i merdene. Noen renser og vasker merdene regelmessig . Noen har systemer for tilsetting av oksygen via et slags nett i overflaten osv. Sjekk denne linken: http://www.imr.no/visste_du/faq fra havforskningsinstituttet - kan fisken puste? Hilsen hans.
  15. Fine greier. Da er jeg enig med Varsi!!. Vi kan ikke la finnene overta den fantastiske lakselva som Tana er. Men hvor stor sjanse er det for at de blir enige om å redusere det finske sportsfisket. Dårlige odds der tipper jeg. Hilsen hans.
×
×
  • Legg til ny...