Hopp til innhold

Kjetil Bjørklid

Medlem
  • Antall innlegg

    119
  • Registrerte seg

  • Sist pålogget

Omdømme på forumet

0 Nøytral

Om Kjetil Bjørklid

  • Bursdag 24. nov. 1954

Kontaktinformasjon

  • Skype-ID
    kjetil1955
  • Web/blogg
    http://

Profilinformasjon

  • Bosted
    Storslett - Nordreisa
  • Interesser
    Foruten fisk og sånn..??<br /><br />Liker også godt å holde på med en gammel (tre)båt jeg har kjøpt.
  • Favorittfiske
    Laks, sjøørret og sjørøye.
  1. Noen som veit korsen man bytter snelleretninga på ei Loop Classic? Lar det seg gjøre???
  2. Har brukt "alt som finnes" opp gjennom årene og ingenting er BARE perfekt! Men på slutten forrige sesong kjøpte jeg bukse fra Cloudveil og sko fra Korkers; Uslåelig kominasjon så langt! Ei pustende bukse som faktisk puster - og likevel er tett, og sko som sitter som støpt på labben. Og så genialt å slippe de hersens skolissene og våte knuter! Så gjenstår bare å se på levedyktigheta til vidunderplaggene. Spesielt er jeg spent på buksa som både skal tåle vanlig fiskebruk og også ganske mange timer i elvebåten. Negativt så langt:Budsjettet!
  3. Takker for god og informativ tilbakemelding! Bor ved "verdens beste" lakseelv - Reisa - og har en følelse av at det er stykke unna der du bor.. At det finnes en masse bra liner der ute som er bra er jeg klar over, men samtidig har jeg verken tid - eller råd - til å prøve ut all verdens produkter. (skal jo fiskes også ) Carron linene har jeg bare hørt godord om, så derfor har jeg lyst til å prøve dem. Er ikke noen mesterkaster, men behersker spey sånn noenlunde. Får i alle fall fisk! Har en følelse av det blir innlogging på Carron - sidene i løpet av kvelden! Tight lines!
  4. Nå begynner den gamle Hardy lina mi å bli litt sliten, og det er på tide å anskaffe noe nytt. Selvsagt har Hardy gode liner, men nå har jeg hørt så mye om Carron at jeg begynner å bli veldig interessert. Har imidlertid ikke lyst til å handle i blinde, og vet at det helt sikkert er noen der ute som kan ALT om disse linene. Bruker (nesten) utelukkende hel-liner i mitt fiske. Skal rigges på ei 14 fot klasse 9/10. (LTS X-1/X-2) Forskjell i "oppførselen" til 65 fot kontra75 fot liner? (Flyt, men int kan også være aktuelt) Andre aktuelle linelengder? Fordeler/ulemper?
  5. OK, Ok så er rulon et plastmateriale da..! Pointet e at det her e brems i toppklasse uansett! Og det med sjøvann: Ka i f.. skal man med ei LAKSESNELLE i sjøen etter?? (Finne jo en masse bra i plast tel sånt nokka....) :msn-wink:
  6. Det enkle er ofte det beste; Kjøp en Angel, så får du både utseende, super brems og et garantert plastfritt teknisk vidunder! Som etter maaange års kamp med maaange lakser helt uten videre kan gå i arv til både barn, barnebarn og sikkert også barnebarns barn..!! Tight lines!
  7. Burde jo egentlig skjønt det; å få vurderinger av ei spesiell stang medfører rimelig mye pes om preferanser. Gjerne i forhold til egen teknikk/kastebegavelse..! Har opplevd å prøve stenger som er opplest og vedtatt som "kastemaskiner", og funnet dem fullstendig ubrukelige!! Selvsagt begrunnet i egen svært mangelfull kasteteknikk. Hjemmelaget spey-teknikk høver dårlig til superraske superstenger... Det roli sier om stanga som "altetende" i forhold til både langline og klump gjør meg imidlertid bare enda mer nyskjerrig på Partridgen. Så om noen der ute skulle få prøvekastet 12, 13 eller 14 foteren hadde det vært fint med ei tilbakemelding. Og den snella deres tror jeg jaggu jeg tar sjansen på å bestille uansett...!!
  8. Tør du gi deg ut på en sammenligning med andre stenger hva angår aksjon? Er de "sære" på snørevalg? Tror det var nettopp Ian Gordon design jeg så, og likte "looken". Og snella var jo NESTEN i samme divisjon som min kjære Angel... (Nuvel, - en ørliten overdrivelse!!)
  9. Min gamle 12,6 begynner å bli litt slarkete, og jeg er i markedet for noe nytt. (Tullball, - selvsagt er ikke stanga slarkete! Men jeg HAR lyst på noe nytt...!!) Har bare sett - ikke prøvd - ei stang fra engelske Partridge som så litt snasen ut. For ikke å snakke om snella fra samme! Noen som har prøvd remediene?? Er dette noe man bør legge vantene på??
  10. Takker så meget for mange gode tilbakemeldinger! Ser ut til at jeg må ta en snow-bee test, - med mindre det er en eller annen der ute som faktisk vil bytte stang med meg... Rart med det, - har man først funnet SIN stang (GLX 14) så faller det meste annet i gjennom!! Selv om Stinger'n helt sikkert er et bra produkt.(??) Uansett; ser ut til at tida med langline er historie for ei stund... :cry:
  11. De kunne bare levere en slik en på 15 fot og klasse 10/11. Prøvde den, men likte ikke helt aksjon og vektfordeling. Dessuten måtte jeg da antakelig ha byttet ut det meste av liner, og det har jo også en pris... Stinger kommer nok nærmest den gamle GLX'en - tror jeg - og vil nok gå for den. Men: Jeg er absolutt åpen for å lære meg klumkasting!! Evt prøve en short-body spey line.
  12. Var så uheldig å brekke favorittstanga i sommer - Loomis GLX 14 # 9/10. Etter en hel del att og fram med (den nye) importøren fikk jeg ei ny stang, - men desverre ikke en ny GLX. Den tradisjonelle GLX'en var ikke lenger i produksjon, så jeg fikk ei Roaring River Stinger GLX i stedet. Sikkert ei helt OK stang, men det viste seg fort at den ikke behersker langline like bra som gamlestanga. (Evt at jeg ikke behersket den nye stanga like bra som den gamle...) Åpenbart ei stang designet for klump, - evt spesialliner a la short body Spey line e.l. Og jeg har overhodet ingen erfaring med klumpliner!! Er det noen der ute i fluefiskeverdenen som kan gi meg tips om linevalg/vekter til denne stanga? Fisker mest med flyteliner evt intermediate med synkende fortommer, og foretrekker speykasting. (Veeeldig hjemmelært, men likevel...) PS: Stanga brakk under landing av laks, men fangsten ble berget!
  13. Selvfølgelig kan ikke alle fiske alle steder til alle tider. Lokale fiskere, - gjerne med tilgang til båt - vil alltid ha en fordel. Sånn er det i vel i de fleste elver, eller? Mitt poeng var vel mer at vi kanskje skulle se nærmere på de 'oppleste sannhetene' om at de gode plassene er å finne einnefor sonene 4 - 8, - eller noe sånt. Skal på ingen måte påberope meg noen guru-status som fluefisker/sportsfisker, men det er nå et fordømt faktum at jeg sjelden og aldri føler meg i en kø-situasjon under mitt fiske. Har funnet mange 'hull' der jeg i stor grad kan være alene, - og faktisk også få en og annen fisk. For den tilreisende fisker (og lokale og for den del!!)kunne det faktisk innebære en ny dimesjon i fiskeopplevelsen å leie seg skyss opp elva så langt man kan/gidder/har råd, - og så fiske seg nedover ved hjelp av kano. En fabelaktig naturopplevelse og muligheten til å finne de mest jomfruelige fiskeplassene underveis. Har gjort det selv, og kan varmt anbefale opplevelsen til flere!!
  14. "Ryktene om min død er betydelig overdrevet" sa den amerikanske forfatteren Mark Twain en gang for svært lenge siden. Og sånn er det med svært mange rykter; det man mangler av substans tar man igjen i dramaturgi..! Statskogs fiskekort på øverelva skal fortsatt være et kort for øverelva, - også i 2007. Ikke noe kort for sone 15, - evt. 19 - og som bare gjelder der. Kortene gjelder hele strekninga, med unntak for de til enhver tid rullerende grunneiersonene. (Også kalt 'stengt' sone) Er ikke det bra? Som andre har påpekt har Statskog større sammenhengende eiendommer bare ovenfor Bilto. Det gjør det selvsagt lettere å å ha en tilpasset forvaltning her. Nedenfor Bilto blir staten bare en av mange grunneiere, og må nødvendigvis ta til seg det forvaltningsregimet som er ønsket av flertallet. Det vil bety begrensninger i antallet næringskort pr. sone, - evt. også en prisjustering i henhold til det flertallet bestemmer. Sånn er det bare, - og hva hadde i grunnen vært alternativet?? Statskog i direkte konkurranse med elvelaget?? Tror neppe overskriftene hadde talt til Statskogs fordel med en slik strategi... Forøvrig er den min overbevisning at de fleste - også i år - vil finne rom for gode fiskeopplevelser og gode fiskeplasser med armslag nok til å trives. Det skal i grunnen bare litt fantasi og fleksibilitet til fra oss fiskere: Elva er 8 mil (lakseførende), og har faktisk to elvebredder over alle de 8 milene. Med 160 km starndlinje burde det være mulig å finne en bra plass! Det er simpelthen ikke sant at alle de gode plassene er å finne innenfor sonene 4 - 7!! 8)
  15. Nå har jeg fisket i mange elver etterhvert, - i både inn og-utland. De fleste steder møter jeg fiskere og lokalbefolkning som både rettleder og elsker å fortelle om "si" elv. Dette var også tilfelle da jeg kom til Reisa for noe over 20 år siden. Jeg snakker altså for meg selv og mine opplevelser i denne elva, - og hvordan jeg møter andre/nye fiskere på mine turer. Og litt om hvordan andre forteller meg hvordan deres opplevelser av Reisa har vært. I sum: Positivt! At det alltid vil finnes noen "utskudd" må vi bære over med. Disse er ikke særegne for Reisa! De finnes overalt, men er sjelden og aldri i flertall!! Så var no det sagt. Forøvrig må jeg bare registrer hva Per Jarle sier om elvelaget som et lukket forunm, - og at forvaltninga preges av skrivebordsteorier. Mitt svar er at jeg ikke kjenner meg igjen i beskrivelsen, og minner om følgende: Vi som fiskeberettigede velger selv våre representanter til styret. Vi må derfor selv være ansvarlige for hva vi deretter tilegner oss av informasjon fra representantene i ettertid. Styreprotokollene har da også etter det jeg vet vært offentlige dokumenter hele tida. Så til skrivebordsteoriene: Reisa Elvelag har fattet vedtak om både fiskeregler og redskapsbegrensninger fra dag 1. Dette lar seg ikke fornekte. Styret har likeledes vært en aktiv part i forhold til kortordninger og ytre rammeverk i form av forskrifter bestemt av fylkesmannen. Uomtvistelig. Styret har også deltatt aktivt i to internasjonale prosjekter (INTERREG) der lakseforvaltning har vært ett av flere delmål i prosjektene. På samme måte har styret initiert lokale seminarer i forbindelse med bl.a Vett&Uvett arrangementene, og der presentert noen av de fremste forskerne i landet på nettopp laks og lakseforvaltning. På selvstendig grunnlag, - og med støtte i nasjonale forskningsmiljøer - har styret i reisa Elvelag også iverksatt overvåkingsprogrammer på både gytefisk og yngeltettheter. Noe av dette arbeidet har hatt karakter av pioneerarbeide, og har vakt oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Og datane fra dette arbeidet har like utvilsomt vært av stor betydning for de vedtakene man har fattet i forvaltningssammenheng. Jeg erkjenner at det kan være mange meninger om denne jobben, men ingen har så langt kommet med innspill som sår tvil om verdien av arbeidet. Det etter min mening mest essensielle punktet er derfor: Styret i Reisa Elvelag har ikke valgt minste motstands vei i sin forvaltningspraksis. De vedtakene man har gjort er så langt som mulig rotfestet i tilegnet kunnskap, framfor "prøve og se" metoden. Iverksetting av tiltak + måling av effekt + evaluering er etter mitt syn et meget godt utgangspunkt for enhver elveforvaltning. Selv kan jeg absolutt se for meg andre og langt enklere "metoder", - men som ganske sikkert ville være umulig å både etterprøve og måle effekten av. Og bare for å presisere det enda en gang: Jeg sitter ikke i styret, og har heller inge formell rolle i forhold til forvaltninga. Min rolle er/har vært å utvikle/gjennomføre metoder for gytefiskovervåkinga, samt samle inn data mhp reproduksjon i denne elva.
×
×
  • Legg til ny...