Hopp til innhold

Asbj.R.

Medlem
  • Antall innlegg

    1 215
  • Registrerte seg

  • Sist pålogget

  • Days Won

    60

Alt innhold fra Asbj.R.

  1. Asbj.R.

    Prosjekt varme til kaldere.

    Du får holde oss oppdatert når snørene strekkes i elva.
  2. Asbj.R.

    Prosjekt varme til kaldere.

    Interessant, og fine fluer. Hvorfor tenker du disse funker bra i breelv?
  3. Asbj.R.

    Gjenoppstått?

    Er forumet og sidene oppe å går igjen?
  4. Asbj.R.

    Fristelser

    For å se om vi klarer å få opp aktiviteten her i forumet, legger jeg en fristelse fra siste års jakt på sjørøya. Her fra fjorårets ekspedisjon.
  5. Asbj.R.

    Fristelser

    Forhåpentligvis til sommeren. Noen mindre helseutfordringer har forsinket prosjektet.
  6. Asbj.R.

    Fristelser

    Samme elv i forfjor. Sjørøye 1,9 kg.
  7. Asbj.R.

    Alta 2019

    Noen heldige på lista her? https://lakseelver.no/nb/news-2019/utenbys-fiskere-2019 Selv må vi trøste oss med at vi nok en gang har støttet ALI med de årlige 400kr.
  8. Asbj.R.

    Gjenoppstått?

    Hei Salaren, hyggelig å høres igjen. Svensvik har jeg hatt jevnlig kontakt med på SMS - der vi utveksler fangstrapporter og andre vesentligheter. Håper andre oppdager at forumet er i drift igjen. Jeg har i hvert fall savnet det.
  9. Asbj.R.

    Aksjon og tempo

    Men vil ikke bøyningskurven automatisk virke inn på stangas tempo? En stang som bøyer mye har (tuppen) en lengre "vandringsvei" i kastet, og vil derfor trenge lengre tid til å fullføre kastet.
  10. Asbj.R.

    Er fluestengene egentlig blitt "bedre" siste 25 år ??

    Jeg har fortsatt alle enhands fluestengene jeg har kjøpt, siden første halvdel av 70-tallet. 9 i tallet, og den siste anskaffet for 3-4 år siden, fordi jeg hadde mistet 2 lakser (bifangst) på #5 stanga (den mest brukte). Graderte opp en klasse og ble overrasket over hvor mye bedre den stanga var ifht 5ern som var rundt 10 år gammel. Har solgt ei tohands som jeg ikke ble venn med. Ellers er jeg enig i poenget ditt Olaf, at man finner mye bra stenger til hyggelige priser på Finn. Personlig vil jeg helst prøvekaste ei stang før jeg kjøper den, pga selvlærte kaste(u)vaner. Forøvrig var min sluttkommentar i forrige innlegg mest humoristisk ment. Jeg tenker at jeg har de stengene jeg trenger nå, for resten av mitt fiskerliv. Hvis ikke, som Tom sier, det skulle dukke opp noe revolusjonerende nytt, eller som Svensvik hinter til; å vedlikeholde sin helse og velvære.
  11. Asbj.R.

    Tjyvfiske

    Denne historia har sitt utspring fra tidlig på 80-tallet, og er etter beste evne referert etter husken, slik jeg hørte den. De tre kompisene Lasse, Bønna og Kalle fant i et festlig lag ut at de skulle dra på fisketur. Det var sent på sommeren og kveldsmørket hadde kommet i nord, slik at de fritt kunne dra dit de helst ville, uten å bekymre seg over uviktigheter som fiskekort eller andre tillatelser. Vassdraget de hadde sett seg ut var ei kort elv opp til et vann, som visstnok skulle huse bestander av alle de tre anadrome fiskeslagene, foruten fin brunørret også da. Neste dag på kveldingen pakket de sekk og stenger i bilen, og la avgårde. De kom fram til vassdraget, og parkerte bilen på avkjøringa før selve elva. På den måten kunne ingen skjønne at det var uærlige folk på tur, mente kompisene. Mens kvelden stadig ble mørkere, la de i vei innover elva og vannet. Terrenget de gikk i kan best beskrives som et gaupeterreng. Det er til dels tett kratt, store og små steiner, myr og alt annet ubekvemt terreng man kan tenke seg. De klarte likevel sånn noenlunde å følge stien på sin vandring. Halvveis inn på vannet snur en av guttene seg og blir obs på at en person med lommelykt kommer etter dem innover. «Dæven», sier Lasse, «det er vaktmannen som kommer». Han hadde en viss kjennskap og erfaring fra lignende tilfeller tidligere. Guttene var snarrådige og løsningsorienterte, og her kom gaupeterrenget dem til hjelp. De flyttet seg bare 8-10 m. opp fra stien, og gjemte seg bak en stor stein. Hvis de bare satt helt stille, kunne ingen vaktmann i verden oppdage dem i mørket. Nå hører det med til historien at Bønna var en litt spesiell type. Han hadde en uvane med å utstøte noen merkelige lyder i tide og utide. I medisinens verden kalles lydene for vokale tics, og tilhører gjerne diagnosen Tourette syndrom. Bønnas mest vanlige lyd var «mooh – mooh». Denne lyden ble gjerne gjentatt flere ganger. Mens guttene ligger i skjul bak steinen og ser vaktmannen med lommelykta komme stadig nærmere, stiger spenningsnivået for hvert sekund som går. Som kjent kan økt spenning hos personer med Tourette øke forekomsten av tics noe formidabelt. Så mens lommelykta stadig nærmer seg, merker Lasse og Kalle at Bønna blir mer og mer urolig. Han kommer med noen svake halvkvalte lyder fra dypt nede i halsen, og prøver tydeligvis virkelig hardt å beherske seg. Lasse hvisker til han: «Du holder kjeft nå!», og Bønna prøver som best han kan. Når lykta er nær ved å passere rett nedenfor guttene, og Bønna kveler sine tics til noen svake «mmm, mmm, mmm», så klarer han til slutt ikke å holde seg lengre og utbryter et høyt og skingrende MOOH!! Guttene hører et forskrekket vræl og ser lommelykta gjøre noen merkelige bevegelser. De hører et plask og en runde med god nordnorsk bannskap, før vaktmannen kommer seg til hektene og på land igjen og vrir av seg vannet etter det ufrivillige badet. Han fikk seg virkelig ett støkk i livet. Etter å ha ristet av seg den verste støkken og det meste av vannet, måtte han selvsagt utforske hva som hadde avstedkommet dette brunststøtet i mørket. Bak en stor stein på oversiden av stien finner han tre gutter liggende sammenkrøpet mens de holder seg på magen, og hyl flirer så krampen tar dem. Det tok langt tid før noen av guttene kom såpass til seg selv at de kunne svare for seg. Guttene ble selvsagt tatt på fersken og måtte bare tilstå sin brøde. Vaktmannen var en kar med sans for humor, og etter at han hadde flirt fra seg, ga han guttene en advarsel og sendte dem hjem igjen. Det ble altså ikke noe fisk på de glade guttene. De ikke bare skremte vannet av oppsynet, men også bokstavelig talt, skremte oppsynet på vannet. Moralen er at det lønner seg alltid å løse fiskekort. Da har man i hvert fall sitt på det tørre. Asbj.R. april ‘15
  12. Asbj.R.

    Er fluestengene egentlig blitt "bedre" siste 25 år ??

    Veldig enig med Svensvik her. I tillegg er det en annen faktor som virker inn. Man har, som ivrig enhandskaster, lagt bak seg noen tusen kast siden de første karbonstengene kom ut. Skal man tro at flittig praktisering også betyr bedre ferdigheter og større erfaring, bør vel dette også inn som en variabel i diskusjonen her. Så helst bør man plukke frem den første karbonstanga igjen og prøve den med dagens liner, ta høyde for egne forbedrede ferdigheter, så vil man få et inntrykk - men ikke en fasit. Min erfaring er vesentlig forbedrede stenger de siste 10-15 årene. Man MÅ nesten mene dette ellers er det jo ingen poeng å kjøpe nye stenger.
  13. Asbj.R.

    Tips til viltre sneller.

    En slik spiralrygg brukes til innbinding av dokumenter i ulik tykkelse. Tror jeg må ta meg en tur ut på kopirommet og se om noen passer til diameteren på trådsnellene, kanskje spesielt disse snellene med tinsel/ribb - som har en spesiell uvane å surre seg opp i utstyrskofferten. Godt tips Svensvik.
  14. Asbj.R.

    Lærdal, ganske nylig.

    Så innslaget på dagsrevyen idag. Dette må jo få konsekvenser for Østfold energi. En saftig bot er nødvendig. Hva er verdien for en årsklasse laks? Her må boten gjenspeile kommende års tap og dertil fremtidige reduserte årsklasser. 9-sifrede beløp høres rimelig ut.
  15. Asbj.R.

    Enda en sesong

    Det er trist å høre om slakke snører og lite laks, gutter. I nord har det, til tross for kalde temperaturer og lite insektsklekking, vært en bra sesong for oss enhandsfiskende treller. Opplevde et sjørøyebonansa i ei av finnmarkselvene, men 22 sjørøyer på 4 døgn og 2 mann. Ingen av SRene var under 1 kg, og flere var over 2 kg. Virkelig en "once in a lifetime" opplevelse. Jaggu ble det Altalaks på en tohandsamatør også, men det inspirerer likevel ikke til økende aktivitet med de tunge stengene i kommende år. Denne skomakeren blir ved sin lest, og holder seg trofast til det noe lettere fisket. Det får være konklusjonen dette året nå når vadebuksa er vasket og hengt til tørk, og stengene blir høytidelig takket av for god innsats og støtte.
  16. Asbj.R.

    Haill

    Ofte er det små tilfeldigheter som kan skape nye store ideer. Hvorvidt oppdagelsen som skal beskrives her er en av de store, gjenstår det vel ennå noe utprøving på, for eventuelt å bevise. Men at den har satt i gang en del tanker om mangt og meget i sportsfiskerens liv, hersker det mindre tvil om. At temaet i lengre tid forut for oppdagelsen også hadde vært flittig belyst rundt kaffebålet, la ikke noen demper på fantasien i vårt, etter hvert, dristige eksperiment. I dette vassdraget fisker vi en 200m elvestrekning over ei lang fjære. Etter hvert som sjøen flør, blir vi altså stående stadig lengre ute i sjøen, med ditto lang vei til land. Noen handlinger må også sportsfiskeren utføre på tørr grunn, så også denne gang for min fiskekompis. Er fisken oppe og vaker, venter man gjerne i det lengste før kursen settes mot land. Når så vannet er hoftedypt, skjønner alle at tempoet innover ikke alltid er i samsvar med den stadig økende trangen. I sum resulterer dette i at når det forjettede land endelig nåes, er presset overhengende. Så skal man altså bare av med vadejakka, løsne skulderstroppene og beltet på vadebuksa og tulle og balle med flere lag undertøy, før trykket endelig letter og saligheta atter kan senke seg over en. Under et slikt press var det altså at min fiskekompis var så (u)heldig å skvette noen dråper på hendene. Like etter denne tildragelsen binder han på ei ny nymfe, vasser ut igjen, og får fast fisk i første kastet. Etter å ha berget den første halvannet-kilos sjø-ørreten, kaster han ut på nytt, og kroker neste fisk med en gang. Der og da ble den første spiren til vår idè levende. På tilbaketuren til hytta formuleres den første forsiktige tanken om det muligens var noen sammenheng mellom tisse-skvetten på hendene, overført til den nye nymfa, og fast fisk i første kast. Oppe på hytta går praten livlig, og ideen utprøves i utallige teorier. Stemninga er høy, men sakligheta er det så som så med. Mange kommentarer slenges frem og tilbake, og de fleste treffer, bokstavelig talt, under beltestedet. I hovedsak var dette den første hypotesen: Vadebuksens fortettede gummi-omgivelse sørger for et perfekt klima til den virkelig attraktive dufta, den som både ørreten og røya hugger blindt på. Den er fiskerens egen atmosfære, en rå essens av hans dufter. Dette mikro-kosmos bestående av alle hans kroppslige utslipp, både i gass og flytende form, danner altså økologien for vårt ”Power bait” naturell. Hadde vi rørt borti noe som var forklaringen på et av sportsfiskeriets uløste mysterier? Var det dette vi hadde fleipet med på utallige turer, og var svaret så vidunderlig enkelt? Begrepet haill sies (fra et hold) opprinnelig å være brukt i forbindelse med kveitefiske til havs, og skulle være tillagt fiskeren personlig eller hans sjy-votter. Det var i hvert fall noe som var brakt med hjemmefra. Gjennom flere generasjoners bruk av uttrykket har betydningen tilpasset seg nye fiske-miljøer. I vår omgangskrets er haill synonymt med fiskelykke, gjerne medbragt hjemmefra, og helst gjennom forberedende øvelser med kona kvelden før turen, og ingen dusj før turen. Haill kan også graderes som godt eller mindre godt ettersom hvordan fisken er i bittet. En av isfiske-kompisene elsker å harselere over sin kamerats stadige fiskelykke etter røya. Han undrer seg over sammenhengen mellom så godt haill, og de kalde hullene i isen. En annen fiskekompis som var uten samboer en periode opplevde samtidig at han bare kjente hugget av storfisken. Han klarte aldri å kroke noen så skikkelig at de havnet i håven. Det tok ikke lang tid før begrepet høgg-haill dukket opp. Forklaringa er at forut for et høgg-haill har fiskeren bare nesten fått snøret i bånn før turen. Dette gir direkte konsekvenser for fiskelykka. For noen fiskekompiser kan et langvarig høgg-haill være trist å være vitne til, det oppfattes som ubarmhjertig avslørende. Min svigermor som var tunghørt på sine gamle dager lanserte ufrivillig et nytt under-begrep blant haill-teoriene. Jeg hadde under en familiesammenkomst tatt til orde for at jeg skulle kjøpe meg ei ny to-hands fluestang. Svigermor utbrøt: ”To-haillsstang??”, noe jeg selvsagt straks bekreftet. For å kunne fiske med ei sånn stang måtte du ha 2 haill før turen. Bak-haill er ikke det man skulle tro . Noen ganger kan tidsnød eller grad av akutt utrykning til fisketuren resultere i at man ikke rekker over haill-seremonien før man må dra. Likevel har vi opplevd at fangsten (les:haillet) var oppsiktsvekkende bra i forholdt til turkompisene, og da dukket straks uttrykket bak-haill opp. Ved et godt bak-haill henter man fangsten først og får haillet etterpå, når man kommer hjem. Hos noen av de mest fantasifulle og replikksterke fiskekompisene vil bak-haill også kunne ha andre betydninger. Dette kommer vi ikke nærmere inn på her. Tilbake i vårt vassdrag på fjære sjø, neste dag. Nå skal jeg ikke påstå i hvor stor grad dagens første kast etter sjø-ørreten var påvirket av hendelsene og diskusjonen fra kvelden før, men påfallende nok måtte vi begge to en liten tur i buskene før vi bandt på dagens første nymfe, og strakte ut snørene. Detaljene husker man ikke lenger, men at vi gjorde et godt resultat begge to denne økta, var hanken med sølvblank sjø-ørret som begge bar på skuldra på vei hjemover, et godt bevis på. At grunneierne på andre siden av vassdraget 3-400 m unna sikker hadde stor underholdning gjennom kikkertene i kjøkkenvinduene, er hevet over all tvil. Å se to godt voksne menn med visse vanskeligheter, prøve å få ei hand opp under vadejakken, ned i vadebuksa, gjennom alle lagene med undertøy og helt hjem, for å hente en dråpe godlukt som helst skulle gnis godt inn i fluematerialet, måtte ha vært en selsom opplevelse. Vi kunne levende forestille oss at dette ble bygdas samtaleemne ei stund fremover. Akkurat det brydde vi oss lite om. At kona, som er sykepleier, også var bekymret for hygienen i vår nyvunne lykke, var også av mindre betyding. Helt til vi kom hjem igjen. Asbj.R
  17. Asbj.R.

    Haill

    Ida Larmo i dagens Dagbladet nettavis.
  18. Asbj.R.

    FLUEFISKE Market Information

    You probably need to narrow down your survey. Quest 1 is impossible to answer. How many members in this forum, how many in other forums, and how many are members in several forums, and how many are not members in any forums??? Quest 2: one man could spend 400 in leaders one year and 50.000 in rods, reels and lines another year. No exact answer here. Quest 3: I buy mostly in local shop, and little online, so I dont know. Quest 4: Brands for rods, reels, lines, clothing, waders, bags or what? Probably will personal opinions about brands match the number of answers. I would be easier to answer if you asked more presisly quests.
  19. Så er det bekreftet: lakselusa tilpasser seg alle tiltak som blir satt inn. Da gjenstår de eneste fornuftige løsningene, lukkede anlegg eller landbaserte. https://www.nord24.no/bergen/fiskeoppdrett/naringsliv/na-har-forskere-bekreftet-det-naringen-fryktet-aller-mest-ekstremt-alvorlig/s/5-32-89969?_ga=2.177237029.1825318187.1501431274-1352489480.1483360137
  20. Asbj.R.

    Årets viktigste oppgave

    Det er valgår i år. Alle som bryr seg om norske lakseelver MÅ benytte alle sjanser til å "plage" politikerne med spørsmålet: Hva vil ditt parti gjøre for å berge villaksen i Norge? Hver gang vi går forbi en politisk stand på gata eller møter politikere i andre sammenhenger, stopp opp og still spørsmålet. Hvis mange nok av oss gjør dette over hele landet, flere ganger, må vel til og med en politiker skjønne at dette er viktig.
  21. Asbj.R.

    Årets viktigste oppgave

    I Troms har en lokal SV politiker tatt til orde for å sette fokus på oppdrettsnæringa. Imidlertid hefter han ikke dette på miljøproblematikken, men heller på de store økonomiske utbyttene som forekommer i bransjen (selvsagt i beste SV-ånd). Jeg tenker det er bra at fokuset kommer, men skulle ønske at de adresserer kritikken til de virkelige problemene og store miljøutfordringene med lus, utslipp og rømming/genetisk innblanding i villaks - framfor økonomisk utbytte. Folk må få lov til å tjene penger.
  22. Asbj.R.

    Årets viktigste oppgave

    Spetakkelet er i gang, så derfor løfter jeg fram denne tråden igjen.
  23. Etter e-posten med bekreftelse på to døgn tildelt i Alta i slutten av juli, har man gått i en lettere forvirret tilstand, og fundert over de store spørsmålene i livet. Hvert døgn har fiske fra kl.18.00 til 12.00 neste dag, altså 18 timers effektivt fiske. Med en lettere tilårskommen kropp med innebygde rygg- og nakkeplager, innser man raskt at 18 timers fiske kan bli i overkant mye, selv for ei ivrig sjel. Da må man nødvendigvis tenke å sette sammen et lag som deler fisketiden og kostnadene. Hvem skal tilbys plass i "The A-team"? Bør man satse på kompiser med begrensede fiskeferdigheter slik at egne muligheter styrkes, eller bør man satse på venner med gode sosiale ferdigheter som også behersker fluefiskeriet. Avholdsfolk har definitivt ikke plass i gruppa. Noe fintenking gjenstår her, men det ser ut for at man lander på 4 fiskere totalt. Så er det valdene da. Forbygninga kjenner man til fra sjøørretfisket for noen år siden, og til dels også Pathakorva. Etter litt nettsøking fant man ut at Forbygninga (døgn 1) strekker seg fra godt i overkant av brua i Øvre-Alta (hvor langt oppfor?), og ned mot svingen ved den første steinstranda. Derfra overtar Pathakorva (døgn 2). Hvis jeg forstår informasjonen rett, dekkes Midtfaret og Skiferholla av kortet til Pathakorva, slik det står beskrevet under Raipas-sonen i altaelva.no. Hvis noen kan bekrefte dette hadde det vært fint? Og så fluene. Jeg registrerer at flua Pathakorva (Frødin) er kåret til beste flue i Alta, og vet fra tidligere at Sunray Shadow er regnet som bra. Hvilke andre bankere bør ligge i boksen? Hvilke krokstørrelser må være med? Stenger som blir med er - Sage z-Ax 15' #10-11, - LTS Explosive 12,6 ' #8, - Loomis GLX Distance 10' #8 (enhands). (Og kanskje et par lettere enhandsstenger til annet fiske før/etter.) Snellene (i tur og orden): Abel spey classic, Danielsson L5W 8-12, Vangen Phantom, + div. andre. Snører (til begge tohands): Flyt, F/S 1, F/S 3-4, + et par ekstra synkefortommer. Overnatting: Blir neppe aktuelt de to døgnene det står på. Vurderer telt eller campingvogn før/etter. Som dere ser er noe tenking allerede gjort, og mye gjenstår. Skal forsøke å holde tråden varm fram mot D-day, og håper noen andre hiver seg på med praktiske tips.
  24. Asbj.R.

    Mens vi venter på døgn i Alta

    Som tittelen på tråden beskriver, handler denne om tiden frem mot døgnene i Alta. Tråden er derfor avsluttet fra min side. Men siden jeg stort sett har samme utgangspunkt og interesse som alle dere andre her, kan jeg (i empatiens lys) kort oppsummere at vi fikk 1 storlaks på ca 10 kg (satt ut), 3 grilse (1-2 kg) og 2 sjøørret (rundt 1 kg -satt ut). Alle hadde kontakt med laks, været var bra, folk var hyggelige og turen ble akkurat den "happeningen" vi hadde håpet på. For min egen del kan jeg nå skryte av at jeg har fått min første Altalaks, riktig nok "bare" en grilse på 2 kg, men likevel.....
  25. Asbj.R.

    Fersk Fluefisker

    Du kan binde fluer fra hva som helst. Selv har jeg tidligere klippet hår av ulve- og kaninpelsene til kona, helt til hun oppdaget dette. Jeg binder også en klekker der jeg bruker små isoporkuler, og disse pakker jeg inn i en bit strømpebukse (konas kasserte), for å gå festet dette til kroken. Til imitasjonsfisket er det bare fantasien som begrenser, og det kan lønne seg å tenke utradisjonelt i valg av materialer. Til tørrfluer bør du bruke materiale som flyter godt i utgangspunktet.
×