Hopp til innhold

SteinarFiske

Medlem
  • Antall innlegg

    129
  • Registrerte seg

  • Sist pålogget

Omdømme på forumet

0 Nøytral

Om SteinarFiske

  • Bursdag 20. okt. 1983

Profilinformasjon

  • Kjønn
    Mann
  • Bosted
    Osterøy, Hordaland
  • Interesser
    Fluefiske etter laks og sjøørret
  • Favorittfiske
    Laks, Sjøørret.

Siste profilvisninger

789 profilvisninger
  1. Hva har du brukt som fronthackle her Lasse? Virkelig flott flue. Det gjør seg veldig med lange peacock herl på overvingen.
  2. Takk for innspill. Ja jeg har fått den samme oppfatningen ved å lese på andre forum. Men ser du noen bakdeler? Og er det en bakdel som gjør at den er mindre egnet til laksefiske. Jeg ser at anti-reverse systemet kommer til sin rett ved tropisk fiske og at det ikke er "nødvendig" ved laksefiske. Er dette grunn til å ikke velge denne type snelle til laksefiske.? Hvis vi vrir litt på det så er jo heller ikke vanlig justerbar brems nødvendig. Mange bruker bare click and pawl, og med Speyco snellene har jo dette virkelig fått en renessanse. Koker det ikke bare ned til hva man selv foretrekker? Med mindre som spurt over her, det er noen tydeligere bakdeler ved dette systemet som gjør den mindre egnet for en type fiske?
  3. Ingen som har en mening om, eller erfaring med anti-reverse sneller? Hvis du kunne velge mellom en og samme snelle, enten med konvensjonell directdrive eller anti-reverse. Hva ville du valgt og hvorfor? Her en noen diskusjoner jeg har funnet om emnet: http://www.stripersonline.com/t/483075/anti-reverse-reels http://www.edgeflyfishing.com/ipb/topic/148007-vanlig-rulle-vs-antireverse/
  4. Jeg har kikket litt på en Danielsson Control 8thirteen. Leser at denne er en anti-reverse snelle. Altså at sveiva ikke spinner med i motsatt retning når man drar ut line. Er dette kun for å spare fingrende ved heftige utras eller har det andre funksjoner også? Hvordan fungerer disse snellene i praksis? Har man mulighet til å bremse med hendene? Takker for alle innspill.
  5. Takker for bidrag. De sammenfatter i grunnen med hva jeg har fisket med selv. Men når jeg satt over bindestikka og skulle binde de aller største tubefluene for fiske under vårflommen i de største elvene ble jeg plutselig litt usikker. De største jeg har bunnet til nå er i underkant av 10cm. Men jeg mener å ha sett at folk binder fluer på 15cm+ til dette formålet? Tar jeg feil her?
  6. Jeg holder på med å binde opp større tubefluer for fiske i store lever. Ukjent farvann for meg som er vandt til små vestlandselver med enhånds. Hvilken størrelse på fluer (i cm) bruker dere ved forskjellige forhold, vannstand og størrelse på elv. Lengde på vinge og ikke tube. Ikke tenk så nøye på elveeksemplene, for her kan det godt hende jeg bommer litt. Liten elv: (Eks. Figgjo, Nærøydalselva, Daleelva osv.) Medium stor elv: (Eks. Bjerkreimselva, Lærdalselva, Nausta osv.) Stor elv: Suldalslågen, Vosso, Gaula, Namsen osv.) Flom: Medium vannstand: Lav vannstand. Takker for alle bidrag.
  7. Jeg ser at dere tenker nokså tradisjonelt og for all del logisk ved valg av krokstørrelse i forhold til størrelse på flue. Men kan dere driste dere til å spekulere i hvorfor noen velger så små treblekroker til sitt fiske? Er det en "hype" eller er det statistisk bevist at disse kroker bedre og man mister mindre fisk? Jeg vet Jens Bursell har forsket mye på dette og han har mange alternative løsninger for krokfeste som skal gi flere fisk. http://www.bursell.dk/artikler/saltwater/L-rigg-2014.pdf
  8. Ja det er jo naturlig å tenke at krokstørrelsen må stå i samsvar med størrelsen på flua, men jeg mener å ha sett at de bruker små treblekroker i #14-16 på store tubefluer. Da forsvinner jo argumentet om proporsjoner i forholdet mellom krok og flue. Når du sier du har hatt mest suksess med størrelser på 10 og 8, mener du da treblekroker?
  9. Har dere en formening om hva som kroker best? Enkeltkrok, dobbelkrok eller treblekrok. Små eller store størrelser? Har fått med meg at Neteland-brødrene har en forkjærlighet for små treblekroker ned i #14 og #16. Er dette av c&r hensyn eller fordi de kroker bedre? Finnes det noe statistikk på dette noe sted?
  10. Jeg kjøper bindemateriell fra mange forskjellige steder. Mye også på ebay. Men noen ganger trenger jeg varene ganske fort og ønsker å kjøpe fra butikker i norge slik at forsendelsen tar kortere tid. Jeg kom over denne nettbutikken da jeg søkte litt på nettet etter noen nettbutikker som selger bindemateriell i norge. http://www.taimen.com Noen som har kjennskap til denne? Men ligger denne butikken i norge? Jeg syns jeg så den lå i polen? Noen andre forslag til bra nettbutikker hva gjelder kvalitet, utvalg, pris, fraktkostnad og leveringstid?
  11. Jeg overser overhode ikke alt annet på markedet, men jeg velger med omhu hva jeg velger å kjøpe budget av ukjente leverandører. Liner, sneller og stenger er ikke en av dem. Men mye annet. Ser spennende ut de skytelinene de selger.. Har lest om de tidligere. Må prøves.
  12. Jeg har registrert at det selges en del hår fra ape til bruk som overvinge på blant annet Sunray Shadow o.l. Jeg har tidligere brukt Geit til dette. Hva er den store forskjellen på hårene fra Ape og Geit? Er det bare at apehårene muligens er lengre, eller er det noe med kvaliteten også?
  13. Det ble kjørt en debatt i Ekko på P2 i dag kl. 09.00 som en fortsettelse på innslaget fra onsdagens Ekko om den rømte oppdrettsørreten. I debatten var det en biolog fra havforskningsinstituttet som sa at det i dag var registrert 5 vassdrag i Norge, hvor det finnes reproduserende anadrom regbueørret a.k.a "Steelhead".. Jeg bor forøvrig på Osterøy og er med i forvaltningen av øyas eneste lakseelv; Loneelva. Jeg er ikke like entusiastisk som dere er jeg redd.
  14. Jeg mener verdifastsettingen og prisfallet fra nypris på en vare, gjenspeiler den risiko det ligger i å kjøpe en gjenstand over nett, sånn som her på forumet. For det første har gjenstanden skiftet status da den ble betalt av første eier i butikken. Når denne da selges videre, uansett hvor lenge etter og hvor mye den har blitt brukt, vil den være å anse som brukt. Med dette mener jeg at jeg som kjøper har helt andre rettigheter og reklamasjonsmuligheter mot en vare som er kjøpt ny i en butikk, enn mot en vare jeg har kjøpt brukt av en privatperson. Dette må gjenspeiles i prisen. For det andre og den største faktoren for prisfallet etter min mening er det faktum at jeg kjøper en vare jeg på ingen måte får verifisert er samsvar med den tekniske stand som selger hevder at den er i. Jeg kjøper varen "blindt" og tar en risiko ved at jeg betaler en gitt pris for en vare som det ikke er sikkert at den er verdt. Sagt på en annen måte; Jeg har ikke mulighet til å sjekke og avdekke eventuelle feil eller mangler som forringer varens verdi. I tillegg kommer eventuelle videresalgsmuligheter på en vare som kanskje er litt eldre og ikke like attraktiv i markedet. Det kan godt argumenteres for at varen i seg selv, teknisk sett har en gitt verdi, men hvis varen ikke lenger er etterspurt vil det være vanskelig å få solgt den videre. I alle fall til en gitt pris. Ta en fluestang i en litt eldre serie for eksempel. Jeg kjøper stangen men finner ut at den ikke passet for meg. Jeg forsøker å selge den men det er få, eller ingen interesserte, og jeg må dumpe prisen for å bli kvitt den. Jeg har da hatt et tap i differansen mellom hva jeg betalte og hva jeg fikk solgt den for. Denne faktoren må også med i verdivurderingen av en vare som selges brukt.
  15. Jeg leser til stadighet i annonser her, og på andre forum at "skambud" ikke blir besvart. Jeg har også opplevd at annonsører har blitt fornærmet av hva de har oppfattet som et "skambud" fra meg. Så hva er egentlig et "skambud"? Eksisterer det noen form for norm på dette forumet eller i samfunnet for øvrig rundt hva som oppfattes som et "skambud"? Eller som ordet signaliserer; Et bud jeg burde skamme meg over å fremme? Er det slik at vi kan sette opp en prosentsats som forholder seg relativ til prisforlangende, over hvor grensen for "skambud" går? Er et bud som ligger 50% lavere enn prisforlangende et skambud? 30%, eller 40%? Forandrer denne prosentsatsen seg med størrelsen på prisforlangende? Altså er grensen for et "skambud" på en vare til 300kr og en til 3000kr, den samme? Jeg må ærlig innrømme at jeg har blitt lettere irritert, og kanskje mest overrasket over reaksjonen jeg noen ganger har opplevd fra annonsører i tilfeller der de har blitt provosert, eller fornærmet over et bud jeg har lagt inn. Det virker nærmest som om de tar det personlig. Men burde vi ikke tåle såpass? Det er jo ikke slik at jeg ved å legge inn et lavt bud signaliserer at det annonsøren selger er søppel! Jeg har da lagt inn et bud, har jeg ikke? Jeg er interessert i å kjøpe varen som selges, men ikke til prisen som forlanges. Er det ikke i annonsørens interesse å få inn bud, uansett størrelse for å kunne gjøre seg opp et bilde av hva markedet er villig til å betale? Enten det er en publisert budrunde eller på PM? Jeg mener annonsører får være tydeligere i annonseteksten, hvis det er slik at en ikke ønsker bud under en viss størrelse, eller hvis de ikke ønsker bud i det hele tatt.
×
×
  • Legg til ny...