Hopp til innhold

ØyvindK

Medlem
  • Antall innlegg

    167
  • Registrerte seg

  • Sist pålogget

Omdømme på forumet

0 Nøytral

Om ØyvindK

  • Bursdag 27. aug. 1975

Kontaktinformasjon

  • Web/blogg
    http://

Profilinformasjon

  • Kjønn
    Mann
  • Bosted
    Tromsø
  • Favorittfiske
    Tørrflue og nymfefiske etter sjøørret
  1. Artikkelen er til å misforstå. Dette er en litteraturstudie der man analyserer konklusjonen fra alle vitenskapelige publikasjoner som er relevant for temaet. Konklusjonen er altså at det per dags dato ikke finnes vitenskapelig belegg for å si at oppdrettslaksen er skadelig for villfisken. Artikkelen mener derimot ingenting om at dette er tilfelle, altså at oppdrett er skadelig for villaksen. Man kan like gjerne konkludere med at det er gjort for lite eller feil forskning på temaet.
  2. Hvis du skal ha ørret må du fiske på østsiden av vannskillet som går mer eller mindre nord-sør langs strømledningen (skillet er litt vest av strømlinja). I overgangen i skillet er det både ørret og røye og vestfor hovedsaklig røye. Jeg har hatt bra erfaring med div kulehodenymfer samt tørrfluer av vårflue. Elk hair caddis og superpuppan er nesten bankers på ørret når tempen stiger og mygga begynner å tømme deg for blod Steike fint område, helvetes lang biltur for å komme dit....
  3. Høy temperatur er en av årsakene (viktigste??) til at PD (og lakselus) går berserk sørpå. Og selvsagt intensiv oppdrett samt spredning fra/til fisk som finnes rundt anleggene. Det er påsvist at PD kan smitte til sei, og det kan være enorme mengder sei rundt anleggene. Det er litt påfallende her nordpå der fjordene burde være smekkfulle av sei, men den er temmelig fraværende. Tipper de står nettopp ved oppdrettsanleggene...
  4. Basert på mine erfaringer med sjørøya, begynner de utvikle gytedrakt og endre adferd etter ca 2 uker. Etter 3-4 uker er de ofte så farga som den største din, og de står da gjerne bom stille på bunnen og er pent lite interessert i å ta til seg føde. Jeg har vasset midt inn i en stim med slik fisk og løftet en av dem opp av bunnen med foten. Helt typisk for røya er at de kommer opp i flak med ulike mellomrom. De største fiskene (1 kg og oppover) kommer gjerne litt ut i juli, mens de store flakene med småfisk (også kallt blink) +/- 0,5 kg kommer i litt ut i august, gjerne i flere puljer. Det kan godt komme mye røye opp i september, men er usikker på om disse skal gyte. Det er jo en god sjans for at de kun skal stå i elva over vintern. Forøvrig, når jeg ser bildet av den største røya og fargen på denne, tenker jeg vinterstøing, altså fisk som ikke har gått ut i havet. De har ofte litt andre farger enn sjørøya som har vært i havet, og jeg lurer på om det skyldes at de ikke har endret pigmentene i skinnet for turen til havet. Men for all del, det kan godt være ei røye som kom tidlig opp i vassdraget denne sommern. Men min erfaring er at disse blir blassere i kjøttet etter en måned i elva. Hvis du har fisken i frysern kan du sjekke om den har svarte prikker på buken og bukfinnene. Disse skyldes en parasitt fisken får i havet og er en god indikasjon på om den har vært der i år.
  5. En sikker indikasjon på om det er en sjøørret som har vært i havet og vandret opp i elva i år, er om den har enkelte svarte prikker (gjerne med hvit ring rundt)på bukskinnet og bukfinnene. Man kan sjekke bukfinnene ved å holde dem opp mot sola eller annen lyskilde. Dette er en liten rundorm som fisken kun får i havet. Om sjøørreten velger å ikke gå ut i havet en sesong vil de mangle disse prikkene, på samme måte som brunørret heller ikke har dem. Dette har jeg fra forskerhold, og jeg har undersøkt alle sjøørreter og sjørøyer jeg har fått de siste to årene. Eks har jeg fått flere anadrome fisk som ikke har vandret ut i havet en sesong, og de mangler disse prikkene fullstendig.
  6. Som jeg nevnte i det første svaret så er sømmene i utgangspunktet maskert med teip, og denne begynner å løsne litt. Hvis denne begynner å løsne, bør man da sette på ny maskeringsteip av noe slag og så dekke dem aquasure..? Klarer å se hvor de fleste lekkasjene er, men mistenker at det er flere mindre også. Den største lekkasjen er på hælen, og det virker som de nye vadeskoene sliter ekstra her. Bruker ekstra neoprensokk, og på begge er det slitt hull der lekkasjene er størst på neoprensokkene som sitter på vaderne i utgangspunktet...
  7. Det er guideline vadere, aner ikke om det er noe verksted i Norge. Sømmene er maskert med teip og det virker som at lekkasjene har fått teipen til å løsne litt. Jeg begynner bli litt skeptisk til å reparere selv...
  8. Noen som har tips til hvordan man reparerer en lekk neoprensokk på vadebukse? Har fått en moderat og flere små lekkasjer i sømmene som går langs sokkene. Er det beste å bare dynge på med aquasure på alle hullene? Og bør man fylle vadebuksene med vann for å finne alle lekkasjer?
  9. Hele situasjonen er tragisk, men når forvaltningen av elva er så fundamentalt preget av idioti så kan jeg ikke la være å håpe at de ødelegger elva fullstendig. Da kan se hvor festlig det er å sitte ved elvebredden av ei livløs elv og nyte sine tradisjonelle privilegier. Fraværet av lys og varme er så total at jeg ikke unner soppene der oppe noe godt. Krangel om arv og lakserettigheter drar frem det verste i mennesket.
  10. Elk Hair bifalles, men husk også superpuppan. Genial til dead drift og sakte inntrekk. Disse to har vært de mest effektive for min del på vidda. Kulehodenymfer er også bra, særlig når (uungåelig) drittværet kommer. Da er sakte fiske langs bunnen veldig bra. Mygg er veldig bra, både tørre og saktesynkende pupper. Noen hurtigsynkende varianter har også tidvis vært en suxxess. Og så må du ha med noe stort og stygt når været blir skikkelig råttent, kanskje mudlere av noe slag.
  11. Ah, de ser fine ut, Zonkere er deilige fluer. Men vil ikke zonkerstripsen være litt utsatt for slitasje og snurring når de kun er bundet inn i forkant? Jeg bruker lage zonkere på dobbeltkroker til sjøørret, men binder inn zonkerstripsen med vire bakfra. Er det for å lage enda mer liv i flua eller?
  12. Hehe, det er kanskje en kjennsgjerning med modifikasjoner. Hvertfall en av rømmingene i fjor var av det uortodokse slaget der oppdretter ikke har så mye skyld for rømmingen. Men det er ikke bra at laks med denne sykdommen rømmer da vi ikke har noe kunnskap om hva som skjer når disse kommer i elv med villfisk. Positivt er det definitivt ikke.
  13. De tok nok ikke feil, det er nå tre bekrefta utbrudd samt mistanke om et nytt i Astafjorden. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_o...nmark/1.6611113 Det er nå tredje året på rad med ILA i dette området, så det kan virke som om sykdommen er etablert i fjordsystemet. Vi får håpe de holder fiskene i mærene i år, i motsettning til i fjor. Stalltipset er desverre at det kommer flere utbrudd i området...
  14. Noen som har erfaring med hva som er mest effektiv måte å fange rømt o-laks med sportsfiskeutstyr? Får eksem av garnfiske, men kan strekke meg til slukfiske for å få driten opp av havet Anledningen er at noen idioter har klart å fylle hele lyngenfjorden i Troms med o-laks denne måneden. Måtte de ansvarlige få en aggressiv kjønnsykdom så får stellet til å råtne og falle til bakken som en overmoden melon!! :mad2:
  15. Vadere er genialt på viddeturer og jeg tror fangstene mine gikk opp når jeg begynte å ta dem med på turer. Når sant skal sies så kan man fiske effektivt uten vadere, man må bare planlegge fisket litt anderledes. Jeg har hatt med lettvekts-vadere samt noen svære sandaler, og det funker bra bortsett fra at det til tider er litt glatt å gå med disse. Ekstra neoprensokker er gull, men kanskje ikke nødvendig for kun den ene turen. Uansett, det er veldig typisk at fisken vaker som besatt på den grunna man akkurat ikke når ut til uten vadere.
×
×
  • Legg til ny...