Hopp til innhold
  • innlegg
    7
  • kommentarer
    12
  • visninger
    31 411

Del2 Steinsmyrarvatn Island

Fly-fish

2 558 visninger

Del 2 - Fortsettelsen fra Heidarvatn

Dag 3 Steinsmyrarvatn

Timer senere stod vi på en lavakant og skuet utover en slette er den forsvant i horisonten, med Steinsmyrarvatn som en liten blå juvel et stykke ut på sletta. Stein, myr og vatn sier det meste om landskapet her, men vi er i et sjøørret og røye eldorado 17-18 km sør for

Kirkjubæjarklaustur sør på Island. Steinsmyrarvatn er et elvesystem med et hoved vann og et par mindre vann. Mye småelver og kanaler å leke seg langs. Nå var gjengen fulltallige med Islendingen på plass. Vi er fire fluefiskere som brenner for vår hobby, men allikevel fisker vi ganske forskjellig til tider. Noe som er med på å gjøre oss alle til bedre fiskere, alle har noe å lære av hverandre. Sammen klarer vi som oftes å knekke de fleste kodene, men her skulle vi virkelig få brynt oss mot utfordringer som kunne tatt liftgnisten av mange.

gallery_4062_481_1194000.jpg

Steinsmyrarvatn og de endeløse slettene

Fiskehytten som følger med fiskekortet er av meget høy standard og ligger et par steinkast fra vannet. Vel fremme ved hytta kommer den kriblende følelsen i magen når en skal fiske på en ny og totalt ukjent plass. Mye var blitt lest, satellittfoto og fiskeblogger studert. Lokal kjennskap og erfaring må en tilegne seg selv over tid. Utfordringene her medførte at en fisker ble ”født” på ny og at gamle sannheter ikke alltid er like sanne.

Første økt – Båtkos og høy hjerterytme

En båt er tilgjengelig i hovedvannet og Lars og jeg ville ta den i bruk for å få litt oversyn og selvsagt ta de store som er alltid er på den andre siden av vannet. Mark ville fiske på de antatt beste fiskeplassene. Nr. 3, 4 og 5 er markert med skilt slik alle hotspots er her, noe som er til stor hjelp for grønnskollinger som oss. Islendingen ville sjekke ut elva som kommer inn i hoved vannet, han har forkjærlighet til rennende vann.

Nede ved båten møtte det oss et syn som gjore meg bare trist. Båten var full av gammalt slo og vann, det luktet så jævlig at hårfestet til Lars trakk seg enda 5 cm lengre bak. Ikke første gang jeg opplever noe slikt på Island, desværre. Av og til tror jeg at noen få Islendinger er totalt hjernedød når det gjelder å oppføre seg i naturen. Heldigvis er det få av de og vi har de hjemme også - dessverre. 30 minutter senere var båten rengjort og klar for bruk. Vi rodde Mark over elva som tross alt var minst 60 cm dyp mens Islendingen trakk oppover elva som gyteklar ørret.

Dybden i Steinsmyrarvatn er stort sett mellom 1 og 1,5 meter, et par plasser muligens opp i mot 2 meter dypt. Nesten overalt er det svært mye vegetasjon i vannet og det gjelder å finne de områdene som ikke er igjengrodd. Der skal Inside tipsene si at der vil du finne storfisken og det blir tatt mye stor sjøørret og røye her hvert år. I løpet av den første halvtimen skjer det ikke mye bortsett fra at det vaker stooor fisk over alt. Nesten ikke til å tro, optimister ble vi om vi ikke var det førehand. Endelig et kraftig lugg i flua og en stor plog som følger etter, den snur ikke før helt oppunder båten. ”Satan i helvete” hørte jeg fra Lars, ”Såg du den, 4 kilo +?”. ”Kjente den og” kom det litt spakt fra meg. Helt stille i minst 20 sekunder før vi kom oss ut av transen og startet å kastet i et tempo som om vi var på vår første fisketur. Vi forflyttet oss sakte over vannet og ikke lenge etter gjentar dette seg, nå med en på omtrent 2 kilo. Enda noen timer senere hadde vi fått noen små på 4-500 gram og det var på tide å sjekke hva de andre holdt på med.

Et stort smil møtte oss da vi nærmet oss Mark, med flere ørreter på rundt kiloen på CV-en så det ut som han koste seg glugg i hel. Litt lengre opp i elva ser jeg et plask og stanga til Islendingen viser en fin bue. Fast fisk og ikke lenge etter lå en flott ørret på 600g -700g i håven.

gallery_4062_481_1757490.jpg

Islendigen i sitt ess

I tillegg hadde Islendingen funnet røya. Kun en liten tass ble tatt på oppstrøms fiske på liten rosa Krafla nymfe med nappindikator. Islendingen dro meg opp for å vise meg røyeplassen og der kunne vi spotte røyer fra 5-600 gram og opp til 2-3 kilos klassen. Noen av de minnet mest om ubåter, tror jeg aldri har sett så feite fisker. Stemningen var god på hytta den kvelden, til tross for mangel av de store fangstene. Mye stor fisk var blitt observert og ”å bli kjent tida” var over. Neste dag skulle vi slå til.

Dag 2 – 1. økt – En Indianer blir født

Full av optimisme vandret jeg ned mot røyeplassen som ble oppdaget i går. God og mett på egg og bacon satte jeg meg på elvebredden og spottet på røyene som lekte seg noen meter fra meg. Islendingen forsvant ut med båten og Lars ville fiske i området som Mark hadde fisket i kvelden før. Først ville han prøve noen kast på røya. Jeg hadde det ikke travelt for i dag skulle jeg knekke koden og knuse persen min fra Heidarvatn. Mark snakket nesten litt i gåter med Cola Killer og #4, stikkord som "maks 30 cm fra land", "sett mye vak kvelden før" var noe av det jeg fikk med meg før han forsvant innover vassdraget.

4 timer senere satt jeg igjen med kaffekoppen og klødde meg i hode etter nye ideer. Prøvde alt jeg kunne finne på. Fisket oppstrøms, nedstrøms, sidestrøms, likestrøms og avsluttet med å sitte å grine på elvebredden.

gallery_4062_481_1924484.jpg

Røyeplassen - Til forbannelse og glede?

Med og uten nappindikator, 4 gode lugg var alt jeg kunne vise til den første økta. å gi opp var ikke inne på hjernebarken enda. Når jeg sitter her og drikker kaffe blir jeg mer og mer nysgjerrig på hva Mark hadde føre. Ikke hverdag jeg ser han kun med en klasse 4 stang i handa.

Vinden tiltok i styrke og jeg bestemte meg for å finne Mark, men jeg kunne ikke se han noen plass. Området er helt flatt og det er ikke særlig mange plasser å gjømme seg. Islendingen lå og dypet i båten, Lars stod og byttet flue ved fiskeplass 4. Hvor var Mark? Da ser jeg en stang som reiser seg opp av gresset og tre – fire luftkast før han legger flua helt inne med gressbanken. Sekunder senere kommer det en vannsprut opp av vannet og Mark reiser seg opp av gresset og kjører fisk. Så ganske kult ut, slik hadde han vist holdt på hele dagen. Plukket en 8-10 ørret fra vel halvkiloen og opp i mot en kilo. Et enste stort glis møtte meg når jeg nærmet meg.

gallery_4062_481_1021434.jpg

Indianeren

Kvelden før hadde Mark fått med seg at brunørreten spiste singler i gresskanten etter flommen som Iren hadde skapt. En indianerfisker var født og igjen viser det seg hvor viktig det er å få med seg hva som skjer rundt en. Prøve noe nytt og bruke riktig verktøy for å forsterke fiskeopplevelsen.

Oppsummeringen til lunch viste seg at Islendingen hadde 4 ørreter på 7-8 hg, Lars med det samme. Indianeren hadde omtrent 10 stykk og jeg blanka. Røyefiske er for mannfolk..

3 økt. - Den gamle fisken og mannen

I lunchen kom bondekona innom, hun har oppsyn med fiskehytta som ligger på gården hennes. Vi ble stående lenge å prate og hun ble spurt om hvordan askenedfallet fra Grimsvotn påvirker forholdene? Hun sa det så fint ”Aska smaker mye bedre enn sanden vi normalt tygger på her ute på slettene”. Selvsagt var jeg på jakt etter noen fisketips og de fikk vi ”Når det blåser fra sørøst står fisken i le i bukta sørøst i vannet”. Vi fisket jo selvsagt på pålandsvind sida, dette er jo barnelærdom som alle kan. Diskusjonene og teoriene om hvorfor det var slik var mange, mat fantes det nok av siden de fiskene vi hadde fått var i særs god kondisjon. En hypotese var at vannet er så grunt at det virvels opp mye sand at fisken trekker til områder hvor vannet er klart.

Kveldsøkta fortsatte jeg på røyeplassen, Mark og Lars forsvant på sørøst sida som bondekona sa. Islendingen ville undersøke kanaler som skulle huse en del røye. Jeg ente opp med grining igjen og brukte mer tid på å studere edderkopper enn å fiske.

gallery_4062_481_1293944.jpg

Kångulå - Edderkopp på Islandsk

6 timer uten fiskekontakt og røyene lekte like fint foran meg. Uheldigvis opplevde Islendingen ikke så mye mer enn jeg.

Fisketukleren.

Mark tok retning langs sørsida av vannet og forsvant igjen i lav åling i gresset, han hadde funnet sitt domene med cola killer, 4 stang og brunørreter opp i mot kiloen. Nesten litt misunnelig, men bare nesten! Lars hørte på bondekona som den godt dresserte mannen han er. Kona hans har gjort en god jobb ser det ut til for Lars er alltid den som kaster seg ut i oppvasken, matlaging eller andre huslige ting. Og vi vil gjerne ha han med igjen i 2013... Monika, ”Hvordan skal vi klare oss selv?”

Lars vandret langs kanten på fiskespotting og jakt etter vak og etter en stund synes han det er litt merkelig med blader som minner litt om vannliljeblader som stikker opp av vannet alle plasser.Kan ikke si at det er observert planter med slike blader og etter nærmere ettersyn er det stor ørreter som står med hode inn i vegetasjonen med rygg og halefinner over vannet.

gallery_4062_481_47281.jpg

ørretfinner over vannflata. At Steinmyarvatn er grunt viste jeg, men at fisken var så stor...

Lars våget ikke å vade uti for å sjekke, men fisket lenge uten resultat. Ikke den minste reaksjon fra fiskene. Lars tilkalte Mark som ikke var så langt unna (smygende etter nye bytter), for å vise han dette. Nesten utrolig. Lars bestemte seg for å vade ut, mens Mark var fotograf. Ingen problem med å ta under fiskene, stryke de på magen. Prøvde en å gripe i de forsvant de utover i vannet. I et lite område stod det 6 stykker fra 2,5 kilo og til godt over 4 kilo sovende med hode inn i vegetasjonen.

gallery_4062_481_464.jpg

Ikke småfisk Lars tukler med, godt over minstemål!

Hvorfor i all verden gjør de det? Håper noen kan svare oss på det. En stund senere når Lars hadde tuklet og klødd nok på ørretene og fiskelukta satt godt i fingrene ville han prøve seg med stanga igjen.

Den gamle fisken og mannen

Ute i Steinsmyrarvatn svømmer det en ”litt” eldre nesten blind sjøørret og slik opplevde den de neste 10 minuttene.

Hører rykter om et sykt stygt monster som går rundt her og antaster mine sovende venner når de tar seg en velfortjent lur. I de senere år hører en stadig om slike perverse saker, hva er det som skjer med verden? Var ikke slik i min ungdom da vi svømte rundt her på jakt etter damer, og hvilke damer! Blanke og feite var de... Det var tider det. Nå svikter synet, ryggen verker, fordøyelsen går tregt og jeg får nesten ikke mat i meg. Men... Hva var det? Hørte noe som suste forbi... Der var det igjen... Får følge etter litt... Sjekke hva det er... Aauuu som den ryggen min verker.”

Samtidig på land : ”Så du det Mark? Den var etter og den er fin - prøver igjen”

”Der var lyden igjen... Ikke lett å se i dette lyset. Kanskje tiden er inne til å dra til den hemmelige sjøørretkirkegården og la seg lede inn i mot det uendelige lyset? Der er den! Ser den, tro jeg. Nå skal jeg faen meg ta den, den er rett foran meg og den stopper. Jeg prøver.. Auuu - ryggen min... KLARTE DET!!

På land: ”Har'ann!! HAR'ANN!!”

”Klarer ikke mer... Ryggen min... Hva er dette?”

På land: ”Ikke mye fres i denne Mark” og sekunder senere lå den i håven.

"å nei, det må være udyret! Er jo faen meg enda styggere enn hva ryktene sa. Hjelp, nå kommer jeg også å bli antastet! Må finne lyset, må finne lyset!"

På land: ”Fått bilde Mark? Må sette den ut igjen og nå gir vi oss. Dette er jo den styggeste fisken jeg noen gang har fått, men 2,3 kilo er ikke verst. Starter du bilen Mark?”

gallery_4062_481_928958.jpg

Speil speil på veggen der, hvem er styggest på bilde her?

"Der er lyset, må mot lyset – det kommer!"

Dag 4 Siste økt

Etter en hel dag på røyejakt var det nå på tide å kaste inn håndkledet og krype til korset. På tide å fiske etter ørret og sjøørret. 3 timer senere hadde jeg 10-12 stykk fra 500 gram til største på ca 1,2 kilo.

gallery_4062_481_1565322.jpg

Slik skal en ørret se ut

Lars omtrent med det samme. Mark prøvde seg på røyene med like stor suksess som oss andre, nada! Islendingen hadde gitt seg tidligere, måtte opp og vasket hytta for oss før han dro. Steinsmyarvatn inneholder mye stor fisk og her får en alle de utfordringer en kan tenkte seg. Moro å se Mark i Indianerrollen, se hvordan han knekte en kode. Lars som oppdaget storørretene som stod og sov langs land i klynger.

gallery_4062_481_79905.jpg

Oppsummeringen

Vi satt sikkert en time ute på sletta og bare trakk inn inntrykkene fra turen som vi kan oppsummere slik: 134 + fordelt på ørret, sjøørret og røye. Største fisk på mellom 5 og 6 kilo, en over 3 kilo og 2 over 2 kilo. Ca 50 stykk i mellom 1 og 1,5 kilo og meste parten under var mellom 700g og opp i mot kiloen. Koste meg glugg i hel!

Til høsten skal jeg tilbake til Heidarvatn i 3 døgn. Steinsmyrarvatn skal jeg også tilbake til, men det får bli en annen gang.

Og helt til slutt: Tusen takk til Mark, Lars og Islendingen som gjør fisketurene til noen fantastiske opplevelser for meg. Og jeg håper at dette kan være med på å ta vare på minnene fra truene, når vi blir like gamle som sjøørreten til Lars.

Foto Jarle, Mark og Lars




2 kommentarer


Recommended Comments

To tomler opp for flott historie. Lystig lesning og spesielt bildet med

2-3 ørretfinner opp av vannet er vanvittig rått, dog noe skremmende:)

Del denne kommentaren


Lenke til kommentar

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Legg til en kommentar...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
×
×
  • Legg til ny...