Hopp til innhold
  • innlegg
    7
  • kommentarer
    12
  • visninger
    31 397

Heidarvatn! Island Høsten 2011 del 1

Fly-fish

5 888 visninger

Del 1 – Heidarvatn

Fiskeadventstiden

Planlegging av fisketurer er noe av det mest interessante jeg kan holde på med og denne tiden en viktig del av fisketuren. Timevis med søkning etter informasjon om plasser en ønsker å dra til, hva er det som finnes der, hvordan en skal fiske, hva skal en fiske med, tilkomst, kart, overnatting og hvem blir med på tur, osv. .. Dette i sammen med dagdrømmene gjør at mørketiden ikke blir like lang og mørk, men mer som en adventstid til neste sesong. Ventetiden blir for meg mye kortere til neste sesong. Håper bloggen min er med på å forkorte deres fiskeadventstid til neste sesong.

årets tur startet allerede høsten 2010 etter en mislykket laksetur nord på Island sent i september samme år. Hvor LarsS var med etter at han vant loddtrekninga på lakselus prosjektet vi hadde her på fluefiske.net.

gallery_4062_476_187154.jpg

Sol var det, men noen hadde glemt å sette på varmen i 2010.

Selvsagt måtte jeg få LarsS med opp igjen og jeg trengte jo ikke akkurat knekke noen fingere for å overtale han. Ulkekongen Mark har vært med på fiske til Island flere ganger og vil alltid tilbake. Jeg mener helt bestemt at han er smittet av Islandsviruset, har du fått det i blodet er det en livs lang sykdom. Dere er herved advart.

Min svoger Islendingen dukker alltid opp fra asken, klar for å fiske. Og med hans gode kontakter på Island fikk vi laget til en spennende tur i år også. Nå var det ikke laks som var målet, men sjøørret, røye og ørret.

For noen år siden sendte NRK en serie med Martin Falklind: «Fiskere med slips» på Norsk og i siste episode var det et fint innslag om Heidarvatn på Island. En plass hvor alle våre våte fiskedrømmer kan bli oppfylt og mere til. Her reiser en tilbake i tid. Inn i et område som blir satt mer og mer tilbake til opprinnelige stand. Hus og andre bygginger blir fjernet fra hele dalen og vil være fri for byggninger i 2013. Og da er det kun du og fisken igjen + litt sau og hest da. I år passet det endelig å reise dit...

Islendingen tok ansvaret og skaffet oss 2 dager i starten av september og tipset oss samtidig om Steinsmyrarvatn som er et sjøørret og røye område hvor en kan få testet fiskekunnskapene sine til det ytterste. Både Heidarvatn og Steimsmyrarvatn ligger helt sør på Island og nå kunne vi endelig starte innsamling av informasjon om “hot-spots” plasser, fluer, snøre, fortoms lengder, fortoms tykkelser, satellittfoto, kart, forskningsrapporter, fangsttall og alt annet som kunne komme til nytte for å gjøre turen til den opplevelsen en alltid søke etter. Hvilke utfordringer og metoder er alltid det store spørsmålet.

Turen

Dag 1 – Iren - Vill og våt

Utålmodig står jeg å venter på utsiden av terminalen på Keflavik og venter på Lars og Mark. Klokken er litt over 11 og vi skal fiske i Heidarvatn denne dagen. Bilen er pakket og alt er klart for turen. Proviant og nødvendige væsker er pakket omhyggelig og lett tilgjengelig for å unngå unødvendige tilfeller av dehydrering på turen. Min største bekymring er værmeldingen, som melder at orkanen «Iren» vil treffe Sør-Island senere denne ettermiddagen. Heldigvis er temperaturen grei. Vi skal alltid klare å kaste fluen, uansett vind og vær.

Endelig kommer det to smilende og forventningsfulle fiskegalninger ut av terminalen. Nydesinfiserte og klare. Bilen var rygget nesten helt inn i utgangsdøren og bagasjen ble kastet inn og det første som ble sagt var «KJøR KJøR KJøR» fra Lars. Mer fiskekåte personer har jeg vel aldri truffet før. Men... når jeg tenker meg om er de fleste av vennene mine ganske like.

Etter en kort stopp i et bakeri var vi på vei sørover mot Vik i Myrdal hvor Heidarvatn ligger. I løpet av de neste 2-3 timene passerte vi den ene drømme elven etter den andre. Rangà, Tungufljot, Hvità osv. Men nå var det ikke tid til å stoppe å beundre disse, vi skal fiske. Der var innkjørselen til Heidarvatn, men først skulle vi innom overnattingsplassen: Thakgil, en campingplass som ligger omtrent oppe i vulkanen Katla. Snakk om opplevelse det var å kjøre de 14 km inn fra hovedveien inn i mot isbreen.

gallery_4062_476_154983.jpg

Thakgil ligger i et landskap som ikke er lett å beskrive

Frodos vandringstur med ringen er ingenting mot den naturen og hindrene vi passerte innover. Innkvartering og rigging av utstyr var unnagjort i løpet av minutter og nå gjaldt det å komme seg til Heidarvatn før Iren. Og hun kom omtrent samtidig som oss og var både vill og våt. Vi måtte stille bilen opp slik at vi kunne få litt le fra vind og regn, rundt Heidarvatn er det kun gress å gjømme seg bak. For første gang i mitt liv tok jeg på meg en regn- og vindtett frakk under vadejakken. Mest for å holde vinden ute, men regnet også.

Keli (guide i Blanda. Se Jakten på Gleipnir) som jeg er så heldig å blitt kjent med på Island, hadde fisket hele dagen. Keli var utskremt som prøvefisker og informasjons innhenter for oss. Med seg hadde han hver sin flueboks med over 20 fluer som han hadde bundet til oss. Her var det mye snadder å prøve. Dessverre måtte han dra videre på sauesanking, men med sin trauste holding fortalte han om mye fiskekontakt i løpet av de timene han hadde fisket. Ingen stort større enn 3 kilo. Snakk om å bli våt i buksa. Før han forlot oss ble hot spots grundig utpekt og forklart. Noe som skulle vise å være gull verdt senere på turen.

gallery_4062_476_2131817.jpg

Lars synes at Irene ikke var søt.

Når jeg såg hvordan Lars og Mark strevde med å kaste i den sterke vinden, byttet jeg til synk #4 for å kunne kaste opp i mot vinden. En skal «alltid» fiske på pålandsvind siden, og med stadig økende vind og bølger som steg opp mot 1 meter, var jeg ikke lenger like sikker på den strategien.

gallery_4062_476_1046147.jpg

Mark ute på pynten, etter dette kunne vi ikke ta bilder.

Endelig var jeg selv klar til å fiske. Dro snøre av snella og brukte vel 10 minutter på å få det ned i snørekorga og dette med synk#4... Vadet ut på stranden noen hundre meter fra Mark og fikk snøret noen meter ut i motvinden som jeg nå vil anslå til mellom 15 og 20 s/m. Faen... "Bunn allerede" - var min første tanke, men ble ganske kjapt oppmerksom på at snøre ble dratt av gårde mot vinden. Et kast og fast fisk. Ikke rare greiene (dvs en på ca 4-500gram) men nok til å gi næring til en allerede optimist. 1 kast og 1 fisk, Heidarvatn here I come! Et par timer senere var jeg nå kommet opp i 1500 kast og fortsatt 1 fisk. Ganske sliten og når mørket kom sigende på bestemte jeg meg for å gå tilbake til bilen. Der traff jeg på Lars og Mark med omtrent like oppløftende resultater. Mark med røye på halvkiloen og Lars med 4 ørreter hvor alle var under kiloen. De første 2-3 timene var ikke akkurat slik vi hadde førestilt oss, men som vi alle er fult klar over må en bli kjent først. Kan jo hende at været ikke var helt med oss. Liten storm og regn i ufattelige mengder. Vi var alle enige om å reise til hytta og samle krefter til neste dag. Heldigvis snorker Lars høyere enn hva ulingen fra Iren var. Snakk om å være uthvilt til neste dag.

Dag 2 – Møte med kjempene.

Røyetråkket.

I gårlysningen var vi tilbake og Iren var der fortsatt, like våt men ikke fult så vill lenger. Denne dagen ville jeg bruke på å sjekke noen av tipsene fra Keli. Både røye og ørret plasser stod for tur. Mark og Lars valgte å bli værende i området som skulle huse selve storfisken i Heidarvatn. I en vanntett sekk hadde jeg både sjokolade og kaffe med meg og dermed tuslet jeg avsted til den plass hvor røya skulle være. Som den idioten jeg er vadet jeg rett ut uten å ta meg tid til å sjekke området først. Første kastet mitt var langs land og det lugget kraftig i flua. Jeg hadde på en knall rosa dyrabitur i # 8. Siden det forsatt var godt med vind brukte jeg fortsatt synk4 #7 snøre. På andre kastet satt den og dette var en grei fisk. Klarte å miste den, men nå var jeg på hugget. Det var ikke røya, jeg hadde tråkket på den og skremt den langt bort fra plassen. Noe forbannet på meg selv over at jeg kunne gjøre den nybegynner feilen. Klok av skade forsatte jeg videre mot utløpsosen. Men plassen var markert og nå skulle den få hvile en del timer.

Utløpsosen

For et fantastisk område, nesten som en våt drøm. Nå satte jeg meg ned og tok en kopp kaffe og studerte området. Laget meg en plan for avfisking av området. Vinden ble svakere nå og selvsagt ligger #5 stangen i bilen. Men jeg hadde flyt med meg og dermed byttet jeg line til flyt. Mye lettere å fiske med. Satte på en lilla streamer i # 8 og en ca 15' fortom med 0.28 spiss. Jeg startet med å fiske meg ut fra osen og sørover langs land. Ikke mange minuttene etter lugget det kraftig i flua og et par inndrag senere satt den. En liten tass på ca 1 kilo.

gallery_4062_476_1228908.jpg

Fin småørret

Videre sørover fra osen ligger det en del jernrøyr ute i vannet, antageligvis et eller annet for vannuttak. Var forsiktig i dette området med vading, en kan lett rive hull i vadebuksa. Dermed flyttet jeg meg over på den andre siden av osen og fisket meg nordøst over. En time senere hadde jeg fått 7 stykk totalt og fra ca 600g og opp til ca 1,2 kilo. En sjørret og resten brunørret. Disse ville en nok kalle småfisk her, men litt stolt var jeg likevel og satte kursen tilbake mot de andre. Vi hadde avtalt å ta lunch kl 1300 og jeg hadde omtrent en 45 minutters tur foran meg.

På vegen tilbake ser jeg 3 biler kommer susende nedover mot Heidarvatn. Siden vannet hadde steget mellom 60 og 70 cm siden vi kom var dette antageligvis fiskerne fra Kerligadalsà, den var blitt nok for brun å fiske i. Ikke optimalt for oss, men det er ingen problem å være 6-8 stykk som fisker her. Tydeligvis var de godt informerte om hvor de skulle fiske. De kjørte rett ned til hot-spot plassen som Mark og Lars var på. Og i god Islandsk stil gir de faen i andre og bare brauter seg frem. Ser at Mark og Lars pakker sammen sakene sine og setter kursen mot bilen, vi skulle ta lunch uansett nå. Med 3 ørreter på rundt kiloen til svigermor stod jeg litt stolt og ventet på de andre.

gallery_4062_476_922655.jpg

Matfisk og ikke noe å si på kvaliteten

Kjemper

Var det ikke noe med gangen til Mark og Lars? De kom liksom svevende over bakken og når de nærmet seg lurte jeg på om de hadde funnet fleinsopp eller om cognac flasken var drukket tom. Men de var kun høye på fiske. øynene lyste og skuldrene deres var senket til under vadebeltet. "Fyyy faaaaen" var det første de sa og så snakket de så raskt og i munnen på hverandre at antall ord som kom ut var flere enn hva øystein Sunde noen gang har vært i nærheten av i minuttet. Nøkkel ord som 5-6 kilo, 3 kg , 70 meter utras, mistet 5 over 3 kilo var noe av det jeg klarte og oppfatte.

gallery_4062_476_200781.jpg

Marks største på 5-6 kilo. Bærumshåv. "Flua" nekter jeg å kommentere

gallery_4062_476_39913.jpg

Lars med en på ca 3 kilo

Slik fiskeglede gjør en glad og jeg gledet meg virkelig over fiskene til Mark og Lars. Alt hadde lykkes og dermed var turen reddet. Nå var skuldrene senket på minst 2 av 3 av oss. Fiskene som jeg hadde med til svigermor ble skubbet litt ubemerket under bilen. Og jeg tenkte at nå er det på tide med lunch.

Kveldsøkta

Etter en fantastisk lunch nede i Vik var diskusjonen i gang på tilbakeveien om hvor vi ville fiske. Mark og Lars ville selvsagt tilbake til «Utopia» som de hadde opplevd tidligere på dagen. Selv var jeg ikke ferdig med mitt lille rike i andre enden av vannet. Setter stor pris på at Lars og Mark lar meg tusle rundt for meg selv. Nå skulle jeg ta meg god tid til å knekke koden på ørreten der og at det er stor fisk i området var jeg overbevist om. Planen min var enkel for kveldsøkta, først området nord-øst for utløpsosen, innom røyeplassen på vei tilbake og avslutte i området hvor Mark og Lars fisket. Med håp om at storfisken kommer nærmere land i skumringen...

Vel fremme ved osen tok jeg meg god tid med en kopp kaffe og litt Islandsk sjokolade til. Stunder som dette lader batteriene for hele vinteren og jeg nyter hvert sekund. Regnet øset fortsatt ned og det var ikke mange minuttene før det var mer regnvann i koppen enn kaffe. 3 timer senere var et område på 40 meter langs stranden funnet. 8 ørreter fra litt under kiloen og opp til 1,5 kilo var fanget og slippet. Mistet et titals fisk i samme størrelse. Fluen som ble mest brukt var en orange streamer med sort kropp i #6, flyt og 0.28 fortomsspiss. Lenge omtrent 15'. Stangen var fortsatt klasse 7. Jeg fisker ikke lettere når målet er ørreter på over 6 kilo. Tankene på hva Lars og Mark hadde opplevd på morgenøkta kom snikende og det var nå på tide å sette kursen mot den andre enden av vannet igjen. Men først måtte jeg innom røyeplassen...

Røyestunden

Nå skulle jeg ikke begå de samme tabbene igjen, brent fiskeplass lukter ille og ikke minst fiskeren som brente den. Endelig fremme og etter en halvtime og 3-4 kopper kaffe var røya funnet. Jeg kunne se at røya veltet seg inne på grunna ca 1 meter fra land på ca 40 cm dyp. Nøyaktig hvor jeg trampet på den tidligere på dagen. Røyen er en pliktig til å ta opp av Heidarvatn, det er blitt for mye av den og gjennomsnitt størrelsen er jo kun rundt kiloen. 10 kast senere var 8 røyer kommet på land. De største rundt 1,3 kilo.

gallery_4062_476_4061553.jpg

Røyer eller "Svigermor fór"

Nok er nok og røye på 1,3 kilo er ny pers for meg. De ble renset og pakket i sekken før jeg forsatte videre mot kveldens store mål: ørret på over 6 kilo.

Fremme med bilen traff jeg Lars og vi beundret gjengen fra Kerlingaå, det var ikke mangel på innsats. Skulle jeg få muligheten til å fiske i dette området måtte de bort. Det eneste jeg kunne førestille meg kunne forstyrre fiskeplassen mer var et ekstremt kraftig utbrudd fra vulkanen Katla som ligger kun kilometere fra Heidarvatn. På tide med «meitefiske» tenkte jeg og sa til Lars. «Vent og se». Puttet ørretene som jeg hadde fått tidligere på dagen opp i lag med røyene og tok turen over til de. Spurte om de hadde fått noe fisk? Ikke et napp en gang og dermed var tiden inne for å legge ut meite. Forklarte hvor jeg hadde fått 8 røyer på 10 kast og selvsagt en god del ørret. Viste posen. At ørretene jeg hadde fått var mist 1 kilometer fra røyeplassen glemte jeg å fortelle. Viste på kart hvor de kunne kjøre og agnet ble tatt. 5 minutter senere var 3 biler på vei bort fra området som vi forventet at storfisken skulle komme sigene inn mot noen timer senere, i skumringen. Fikk vite senere at de fikk 3 røyer. Meitefiske er enkelt sa jeg til Lars og nå tok vi oss en kopp kaffe og mat. Vinden var nå borte og forholdene kunne nesten ikke bli bedre.

gallery_4062_476_219627.jpg

Lars i sitt rette element

Helvete - hva er det nå? En ATV kom kjørende rett i mot oss.

Møte med ørretvennen Rudi Lamprecht

Noen ganger i livet møter en mennesker som er født til en oppgave. Jeg tror at Rudi er en slik person for Heidarvatn. Både Rudi og kona var meget hyggelige, de fikk oss til å føle oss meget velkomne til deres rike. Oppriktig interessert i hvilke fluer, snører etc vi brukte. En ting som fanget oppmerksomheten var at vi fisker med åpne løkker. åpne løkker var nytt for han og kona. Lars og jeg forklarte at det gir fluene (streemere o.l. ) en mer naturlig gange. Et lynkurs i knyting av åpen løkke ble gjennomført. Lars var til og med nede i sekken sin og fann frem tau som de kunne øve seg på.

I løpet av den neste halvtimen ble vi grundig satt inn i fremtidsplanene for dalen, og jeg håper jeg får muligheten til å fiske der i fremtiden også. Til sist ble vi påminnet om å ta opp all røye og helst ørret under 56cm. De spurte oss om vi var sammen med de andre som de hadde passert på vei ned mot oss. Noe vi raskt avbekreftet. Dermed forsvant de på sin ATV og først da tenkte jeg på å ta bilde... Supertabbe!

Nå spurte jeg Lars hva han hadde opplevd denne ettermiddagen? "Fikk en del ørreter opp i mot 1,5 kilo" sa han smilende. Ikke det store. Snakk om å bli bortskjemt raskt. Endelig kom Mark ruslende langs stranden, også han hadde hatt mye fiskekontakt i løpet av økten men ikke noe i nærheten av fisken på 5-6 kilo tidligere på dagen. Såg nesten ut som han fortsatt ikke var kommet helt tilbake til moder jord enda, litt fraværende i blikket og med et lurt smil over hele ansiktet.

gallery_4062_476_722412.jpg

Mark koser seg med litt kasting

En time igjen til skuring, da vi skal sette inn siste innsatsen. På vei mot oss kom den siste Islendingen av kvartetten med 3 sjøørret i hendene. Stakk litt i magen når jeg såg hvor tynn den ene var. Tipper på en K-faktor rundt 0.8. Slipsfisker er ikke det samme som fiskere med slips. De 2 andre var mye finere, men sterkt angrepet av niøye eller steinsugur som de kalles på Islandsk. Alle fiskene var rundt 3 kilo.

gallery_4062_476_221178.jpg

Mye av sjøørreten er angrepet av "Steinsugur"

Kveldsøkta

Kveldsøkta ble ikke den store opplevelsen, noen brunørreter på over kiloen. Puffen forsvant litt ut av økta og tankene våre var allerede på vei mot neste fiskeplass , Steinsmyrarvatn omtrent 100 km lengre øst på Sørlandet. Og endelig kom svogeren min, han rakk noen få kast før det ble for mørkt.

Om jeg skal tilbake til Heidarvatn? Ja, har allerede 3 døgn i 2012.

Del 2

Dag 3 Steinsmyrarvatn.

Vi våknet opp til et fantastisk vær neste dag og vi skulle ikke starte å fiske før kl 1500 i Steinsmyrarvatn. Nok et navn på en fiskeplass som gir sommerfugler i magen, men har også et rykte på seg at det kan være utfordrende å knekke kodene der. Da vi forlot campingplassen kunne vi endelig se hvordan den såg ut etter at Irene og vi forlot den.

gallery_4062_476_1357440.jpg

Overnattingsplassen ble litt medtatt etter at Irene og vi forlot den, men billige hytter er det.

Thakgil ligger nesten helt under Katla vulkanen og i et område som er bare helt fantastisk. Her finner en isbeer som er dekket av aske, elver fra isbreene som av og til feier bort veiene, slettelandskap lengre øst. Grønnfarger i alle nyanser som tenkes kan, anbefales på det sterkeste hvis en vil oppleve noe mer enn kun fiske.

gallery_4062_476_425401.jpg

Noen ganger sier bilde alt.

Fortsettelsen kommer snart

Med å skrive ned historiene mine på bloggen blir også minnene tatt vare på og kanskje bloggen er til inspirasjon til andre som vil dra til Island - som er blitt “mitt” fiskerike.

Bildene er tatt av Lars, Mark og Jarle




2 kommentarer


Recommended Comments

Det var en helt fantastisk tur vi hadde sammen...og med Jarle som guide og disse skriveferdighetene gjør turen til et veig minne.

Tusen takk og godt nytt år til Jarle og Mark.

Del denne kommentaren


Lenke til kommentar

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Legg til en kommentar...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
×
×
  • Legg til ny...