Hopp til innhold
  • innlegg
    7
  • kommentarer
    12
  • visninger
    31 538

Jakten på Gleipnir

Fly-fish

1 776 visninger

Jakten på Gleipnir

- En ny fiskefortelling fra Sagaøya Island

Av kattepotes støy,

Av kvinneskjegg,

Av fiskens ånde,

Av fuglemelk,

Av fjellets røtter

Og av bjørnens sener

Herav ble Gleipnir skapt.

* Fritt oversatt fra Kálfsvísa fra Edda

Endelig på Sagaøya igjen

Jeg blir alltid glad når jeg kommer tilbake til Island, det er noe med lukten, lyset, folket og forventningene. Noe som trigger en følelse av ro og tilhørighet med naturen.

14 dagers ferie med familien og litt fiske stod for tur. De første par dagene skulle tilbringes hos Hutla (Svigermor) før vi skulle på en 10 dagers tur nord på Island. Fiske fikk vente litt, men 2 døgn i Blanda var på planen senere på turen. Først skulle mange dager fylles med islandsk natur, opplevelser, lesing og avslapping.

Hittil i år har det vært ekstremt kaldt nord på Island, noe som har medført meget sen snøsmelting. I mai kom det mye snø i fjellene og elver som skulle vært fiskbare var nå gråhvite, asken fra de siste vulkanutbruddene hjelper heller ikke til. I midten av juli har bøndene ikke fått mer en ca en tredjedel av normale avlinger og laksefiske er ikke kommet noe særlig i gang enda. Kan hende dette blir det dårligste fiskesesongen på lang tid på Island.

Vi pekte oss ut Husavik nordøst på Island som turens første stoppested. Et fantastisk liten tettsted med flere museum og ikke minst en av de beste plassene for hvalsafari i verden.

Husavik har 3 fine museum, Hval, Fallos og Naturhistorisk museum er av høy kvalitet og tilsvarende finner en kun normalt i større byer. Som et lite tips finner en mye fluefiskehistorie og utstyr på Naturhistorisk museum.

gallery_4062_460_1048172.jpg

Nederst i venstre hjørne ser du litt av fluefiskeutstillingen. Min datter på 8 år er fotograf

Før en drar ut på hvalsafari må en ta en tur innom Hvalmuseet, det hjelper på å forstå det som møter en ute på havet.

gallery_4062_460_1350647.jpg

Vil ikke møte denne i elva

Hvalsafari er en av de opplevelsene jeg vil huske lenge. En føler seg liten når en 15-17 meter lang knølhval ”vaker” kun noen meter i fra deg.

gallery_4062_460_699835.jpg

Tar den tørt?

Hrisey – Hvor tiden står stille.

Fire dager senere var vi kommet frem vårt ”hemmelige” paradis Hrisey helt nord på Island. En liten øy helt ute i Eyjafjord nord for Akureyri. Sommeren var endelig kommet og været viste seg fra sin beste side. Her ute på øya står tiden stille og hvilepulsen går mot null. Til og med fiske blir glemt.

gallery_4062_460_1382298.jpg

Ikke den høyeste badetemperaturen

Brått og uventet spurte kona mi om jeg ikke skulle ta meg en fisketur? Alle mine sanser som var blitt lullet inn i dvale med bøker og god mat, våknet like raskt som en ”Islandshest på grillfest” (hest er god grillmat!). Jeg klarte ikke å finne et eneste argument mot konas spørsmål og dermed våknet fokuset igjen. Jeg er jo midt i sjørøyeland og Islendingen, min kjære svoger kommer stadig med stikk om at jeg ikke har fått sjørøye. Nå fikk jeg en uventet mulighet og elven jeg plukket ut var Hörgà.

Eyjafjardarà

Tidlig neste morgen satt jeg på ferja inn mot fastlandet for å komme meg til Akureyri for å skaffe meg fiskekort. Uten internett er en litt ”lost” i dag, men jeg satset på god service på en sportsbutikk som jeg hadde merket meg tidligere. Stod på utsiden og ventet til de åpnet og ble møtt med nettopp det jeg håpet på: meget god services. Jeg fortalte at jeg ønsket å fiske i Hörgà og han i butikken så på meg og spurte om jeg hadde sett elven. Jeg hadde kjørt over den kun 30 minutter tidligere. Stor og gråhvit var den. Ble anbefalt om å kjøre til Ellingsen som solgte kort i Eyjafjardarà. Hørte jeg riktig? Det er jo en av de beste sjørøyeelvene på Island… Ikke mange minuttene senere var jeg på Ellingsen og ville kjøpe kort. Og det var ledig i den nederste sonen! Kun en sommervikar på jobb og hun kunne ikke fortelle noe som helst om elven. Tror hun knapt viste hvor den var. Men, jeg fikk kart og fiskekort! Kartet viste at jeg hadde ca 8 til 10 km med elv for meg selv. Været var fantastisk, ca 20 varmegrader og litt sterk vind fra sør. Selvsagt kunne jeg ringe til Islendingen som var hjemme i Norge og spørre han om råd. Noe som jeg også gjorde og dermed kom hele historien om at i nittenhundreogpilogbue fisket de alltid oppe ved broen hvor gamle ringveien gikk. En kjapp sjekk på kartet viste at det var nesten helt oppe i enden av sonen min. Takket så meget og dermed hadde jeg los.

Når jeg kjørte oppover langs elven sank forventingene en del hakk, elven er jo flere hundre meter brei. De fleste stedene minst 200m. Finner jeg fisk her skal jeg være fornøyd.

Første fiskeplassen under broen eller rettere sagt i enden av broen så det dypt ut. Som totalt grønnskolling på røyefiske hadde jeg ikke peiling på hva jeg holdt på med. Men et par ting har jeg fått med meg gjennom noen års fiske: den står dypt og liker rosa fluer. Dermed ble stangen rigget med synk 4 og en rosa nobbler i størrelse 8. Under broen blåste det sikkert bortimot 20s/m og kastingen måtte gjøres ”motsatt”. Etter et par kast tenkte jeg at dette blir for tungt å fiske med men før jeg hadde klart å gjøre meg opp noen mening smalt det i flua og den satt. Ikke så liten og det føles jo akkurat ut som sjøørret. Hadde jo lest om at sjørøye er utrolige figthere. Sann mine ord, et par minutter etterpå lå det en smultbolle av en sjøørret i gresset på ca 1,3 kilo. Bilde må jo tas, men hvor er fotoapparatet? Om ikke dette er det dårligste fiskebilde ever vet jeg ikke, men det kan ikke være langt i fra.

gallery_4062_460_724806.jpg

Bilde tatt med moblien av en fantastisk fotograf

Stangen ble nå rigget med intermediate snøre og med en ca 15’ lang fortom, fisket meg nedover et stykke uten å kjenne noe som helst. Nobbleren satt fortsatt på. Nå var det på tide å flytte seg videre nedover elva. Stoppet et par plasser og var borte i fisk, men uten hell. Ved tredje stoppen kom jeg til stedet hvor varmtvannsrørledingen går over elva, en plass som så lovende ut. Trasket bort i solen og temperaturen var nå 21 grader, vinden blåste ikke så hardt lengre. Holdt meg borte fra elvebredden da jeg hadde noen hundre meter å gå oppover til hvor jeg ville starte og fiske. Vel framme og klar igjen. Da stilnet vinden og i en bakevje startet det å vake stor fisk. Rigget med en stang som skulle brukes til laksefiske noen dager senere, tok det ikke langt tid før en tett liten vestlending var på vei ned i bilen etter ørretstangen. Mens jeg satt på kne og rigget ørretstangen kunne jeg følge med på vakende fisk, det var minst 4 stykk på et lite område. Kunne føle pulsen og høre hjerte dunke, en rolig og avballansert fisker fulgte med. Heldigvis hadde jeg en boks med tørrfluer med meg og en fjærmygg-variant i størrelse 14 ble valgt. Men å fiske i denne bakevja skulle vise seg å være ekstremt vanskelig. Fiskene stod ute i strømkanten og plukket det som kom med elven. Innenfor var oppstrømmen så sterk at den dro flua ut av sonen hvor fisken var. Turte ikke å vise meg for mye frem, men jeg prøvde fra alle retninger til slutt. Selvsagt startet det å blåse igjen. Satt og ventet i halvannen time på at vinden skulle gi seg. Noe den ikke gjorde. Ble lei av å vente og siden jeg hadde lovet middag til 6 voksne og 4 barn måtte jeg finne på noe. 1,3 kg sjøørret rekker ikke langt. Var sikker på at det sto flere fisker ute i strømmen og dermed var jeg oppe igjen ved utgangspunktet mitt med en svart frances flue på, størrelse 10. Allerede på første kastet lugget det kraftig i flua og jeg tenkte: ”du skal nok ikke sleppe unna”. Flere kast og lugg etter var stillingen fortsatt null – null. Nå satte jeg stangen under armen og dro flua så fort jeg klarte. Plutselig ble det bråstopp og løslina forsvant før jeg klarte å tenke meg om. Etter mye om og men klarte jeg å komme meg til en plass hvor jeg kunne lande fisken og dermed var middagen sikret. En flott brunørret på mellom 2 og 2,5 kilo.

gallery_4062_460_827417.jpg

Nok et mester bilde, men fin fisk

Glad og fornøyd og satte jeg kursen utover mot Hrisey igjen. Men mens jeg satt på fergen kom den snikende følelsen av at jeg fortsatt var uten sjørøye, men nå var det kun 2 dager igjen til laksefisket mitt i Blanda. …Og 2 dager etter startet jakten på Gleipnir...

Jakten på Gleipnir

- Endelig kan jakten på Gleipnir starte.

I fjor var jeg svært heldig som traff Steini i Blanda. Det var sent på høsten og vi var en gjeng som hadde ett døgn i Blanda, langt utenfor sesongen. Steini var guiden vår og raskt skjønte jeg at det ikke var en selvoppblåst blei av en guide, men en svært kunnskapsrik og hyggelig person. Det blei bare en liten laks i fjor men det var noe med Blanda som fasinerte meg.

gallery_4062_460_327581.jpg

Blanda høsten 2010

Kan ikke helt sette ord på det. Senere fikk jeg vite at jeg hadde fått ”Blanda i blodet”. En sykdom som varer livet ut. Dermed bestemte jeg meg for å ta turnen tilbake i år og nå stod 2 hele dager til dispensasjon. Steini skulle vært min guide, men spurte meg om jeg kunne bruke en av hans beste fiskevenner isteden. Selv hadde han fått en hel ukes oppdrag som han ikke kunne si nei til.

Keli - The Crocodile Dundee man.

0630 kom en ”litt” eldre Jeep susende inn på parkeringsplassen like utenfor hytta og ut kom en skikkelse som lignet mest på en av karakterene fra Crocodile Dundee filmene.

gallery_4062_460_1505228.jpg

Keli - The Crocodile Dundee man. En Fantastisk guide

Det skulle vise seg at Keli var et lykketreff for meg: en designet av flere fluer som er ute i masseproduksjon. Bare les hva selv hva han skrev til meg;

” Sæll Jarle,

the Dýrbítur is a fly I created in 97 or 98 and landed quite many on it. I had been thinking about spicing up the Black Labrador, a favorite fly for many years. Quite many years later I swapped flyboxes with a famous flytier in Iceland, Sigurður Pálsson, and he liked the fly straight away. Later a man asked him for some flies to fish seatrout and he gave him this fly and told him to be very careful near the banks of the river because of a trout so big it was suspected to have eaten some lambs that had come too close to the bank. In Iceland we call animals that bite or/and kill sheeps “dýrbítar” trans.animalbiters. 2 days later this man hooks and lands a 11,5 kg seatrout or bigger? And when he had to write down the name he thougt about the story and called it dýrbítur. Later on when asked, Sigurður said that the fly came from him and some others. He did not remember my name hehehe.

In flugan.is you can see two flies I tied and won the price on like I told you, keli and kópur are my creations. You go to flugan.is and then to silungaflugur-púpur on the left and then 5 and 6 rows down. I have created a whole lot of flies and they are around and about, being tied and used all around, which is good. And my versions of others flies have been used a lot among my friends and others, f.exs. dauður prestur aka. Dead Priest. Up on your landing you will have some of those and some classics

I don’t know if I will be rounding up sheep on the 1st weekend of September, but it is likely (unfortunately). I still am looking forward to seeing you then

Sincerely

Keli

Når sjøørreten blir så stor at den snapper lamb fra elvebredden… Dýrbítur!

Litt om Keli:

Keli skulle vise seg å være meget dyktig og underholdene gilje. Det tok mindre en 2 sekunder for oss å finne tonen. Jeg har stor respekt for personer som opparbeider og tilegner seg kunnskap og ferdigheter samtidig som de er ydmyke ovenfor hva de holder på med. Her var det bare til å suge til seg så mye kunnskap en kunne. Keli er bonde på en gård like under Eyjafjöll og har drevet med kultivering av en sjøørretelv i 9 år. Alt ble kokt og lagt under aske i utbruddet i fjor. Og nå har Katla begynt å røre på seg… Hvem i all verden kjøper seg en gard mellom Eyjafjallajökul, Hekla og Katla - tre av de mest aktive vulkanene på Island?

Skal innom å besøke Keli i september på en ny planlagt fisketur i hans område. La oss håpe at Katla holder seg i ro, i hvert fall frem til midten av september…

Første økt - Fiskepress

Snart var vi på plass i en av de beste plassene i beat 2, men fisken stopper ikke her lengre. De siste 2-3 årene har fisken sin oppførsel forandret seg i elva og beat 2 er blitt en meget vanskelig sone å fiske i. Det er totalt 6 stenger i sonen som er noe på over 22 km lang. Nå gir ikke sonen mer enn 1 til 2 laks i døgnet. Siden jeg hadde vært kjepphøy blant mine fiskevenner om turen til Blanda, stod jeg nå laglig for hugg. Jakten på Gleipnir startet. Etter de første par timer flyttet vi oss til et område med store muligheter for å få stor brunørret. Da mener jeg STOR ørret, det blir tatt ørret her på mellom 6 til 12 kg hvert år. Et fattig lugg i flua var alt og vi beveget oss oppover i elven mot de beste plassene. Traff på et par lokale fiskere som hadde mistet 2 på makk i området som vi skulle fiske i. Endelig fikk vi litt fiskekontakt og det var en sjørøye som fulgte med fluen min inn et par ganger. Og ikke lenge etter var det noe større som viste seg ute i elven uten at den tok flua. Nå var klokken ett og elva var stengt frem til kl. fire.

Vel nede med hytta igjen traff Keli på Svigerfar og fikk en grei forklaring om at hvis jeg ikke kom hjem med laks fikk jeg ikke sove inne. Keli himlet med øynene, men blikket og stemmen til Svigerfar levnet ingen tvil. Jeg måtte bare bekrefte at det var slik er det. Noen vil vel kalle det fiskepress… Jakten på Glepnir var ikke over, kveldøkta neste. Håpet om få å sove inne var der fremdeles.

Andre økt - Ny flue kom til verden.

Vi startet kveldsøkta på et fantastisk fluestrekk, ikke den beste lakseplassen men gode muligheter for sjøørret, sjørøye og ørret. Vi stod der og pratet om hva jeg skulle fiske med og når jeg var klar satt det 2 tuber på fortommen. En Ally + den lengste Sunray Shadow jeg har. Total lengden med vinge var ca 30 cm. Keli var fast bestemt på at en slik ”tabbe” måtte gi fisk og vi satte i gang. Synk 2-3 var satt på og etter et par kast spurte Keli om jeg kjente bunnen. ”Det virker som det lugger litt i bunnen”, sa jeg. Sekunder etterpå tok bunnen av gårde utover i elven og endelig kom kjenning med fisk. Maks 4 pund ropte jeg til Keli. ”Sjóbirtingur!” kommer det fra Keli. Flua satt langt nede i gjellene og når vi åpnet fisken hadde den 3 laksesmolt på å ca 12-15 cm i magesekken. En rovfisk av sjøørret på smoltejakt. Hvilket navn vi skulle gi fluen? Og etter mye lått og moro ble navnet ” Dirty Cat in Lederhosen ”.

gallery_4062_460_889978.jpg

Dirty Cat in Lederhosen

De 3 siste timene skulle jeg endelig få fiske i den beste hølen. Svarti hylur. Den første timen var jeg borte i et par lakser som tok med seg flua oppover i strømmen, men de ville ikke sitte. Nå var det kona sin tur og de neste timene lå jeg på elvebredden og fulgte med på kona si jakt etter sin første laks. Enda med Keli sin guiding ble det resultatløst.

gallery_4062_460_1122977.jpg

Kona med Keli i "hasene"

Jeg tror jeg ville bli mer glad enn kona om hun fikk en laks… En dag skjer det.

Sjøørreten gav meg rett til å sove på terrassen. Selv om jeg påstod at jeg holdt laksen fersk i elva til i morgen hjalp det ikke ovenfor svigerfar. Alle argumenter om å få sove inne falt på bokstavlig talt på steingrunn. Til trøst fikk jeg med meg en av de fineste solnedgangene jeg noensinne har sett ute på terrassen.

gallery_4062_460_434189.jpg

Selv solen smilte til(av) meg.

Natten ble fylt med drømmer om jakten etter Glepnir.

Tredje økt – Glepnir

”Da begav Fly-Fish sig til den elv, som kalles Blanda, den største av alle elver. Der spente han vadebeltet rundt seg og la fluen ut i strømmen, mens Keli klynget sig til hans vadebelte. Da Fly-Fish kom midt ut i elven, vokste den så sterk, at den slo mot hans skulder. Da kvad Fly-Fish:

”Voks ikke Blanda

Da jeg gjerne vil vade til Svarti hylur.

Hvis du vokser,

vid at min Åsastyrke

vokser høyt mot himmelen.” *

Jeg bråvåkner fra drømmen min og heldigvis var fortsatt god tid til å gjøre seg klar. Fint å sove ute i en slik natur og nok en dag skulle tilbringes langs Blandas bredder. Dagens første økt skulle starte der hvor vi avsluttet kveldsøkten, nemli oppe i Svarti hylur. Etter et kort rådsmøte på elvebredden bestemte vi oss for å fiske den nederste delen av hølen først. En plass hvor det normalt alltid er fisk, fikk en fin laks der i fjor høst og selvsagt vil en tilbake. Vi startet med en snelda tube (Svart og organge) og flyt synk 3 snøre først. 20 minutter senere la Keli merke til at ternene startet med å plukke opp lakselus fra elven. Ny fisk på vei inn! Nå tok Keli føringen og vi snudde oppover elven, mot oppsiden av der ternene startet å plukke opp lakselus fra overflaten. Nå kom mine drømmer til virkelighet og vi måtte vade over Blanda for å komme frem til fiskeplassen, en grusbank over mot den andre siden. Anbefales ikke uten kjentfolk, da elven er både stor og har en tung strøm. Vi holdt oss langt unna markanten for ikke å skremme laks som stod helt innunder kanten. Dauður prestur, en flue som Keli har laget, ble satt på og første kastet ble lagt ca 2 meter ut fra kanten halvt oppstrøms. Fast fisk og en 4,5 kg nøkkel til hytta (og senga) ble landet.

gallery_4062_460_1618102.jpg

Gleipnir og meg

Gleipnir var endelig fanget og både Keli og jeg kunne senke skuldrene. At laksefiske er livslang læring er det lite tvil om, men at en kan lære så mye på så kort tid med å tilbringe tid sammen med dyktige fiskere, er sikkert. Det ble tidlig lunsj med en god time i ”heitur pottur” for å mjukne opp ømme ryggmuskler etter tunge fluer og snører.

Fjerde økten – Min drømme fisk

Startet med en times kaffeslabberas i fiskeloungen med alle giljene til Blanda. Ikke alle av de vet at jeg forstår islandsk gangske godt. ”Drittfiske”, ”Det er bedre og være gilje enn fisker i år”, ”Kommer ikke fisken ved neste fullmåne..” var den gjennomgående tonen. Selvsagt benyttet jeg meg av muligheten til å spørre om det var kommet noe sjørøye opp i elven. Og ikke minst hvor jeg kunne fiske på den. De så på meg som jeg skulle kommet fra en annen planet. Steini mente at jeg måtte være spesielt laget for å fange sjøørret, uansett hvor jeg fisker får jeg sjøørret mente han. Nå ville jeg fiske sjørøye i en storlakselv på Island. Hvorfor ikke gå for ”The grand slam” på anadrome fiskearter i elva? Med stempelet ” Den gale nordmannen” forlot vi loungen og planla hvor vi skulle fiske. Skulle jeg endelig klare å bryte forbannelsen med sjørøya? Keli kom med en flue som går under navnet I.P.B (Innanpìkubleik) som best kan beskrives som ” fargen på innsiden av et kvinnelig forplantningsorgan ”. Snøre var flyt og minst 15’ fortom.

Igjen bar veien oppover i elven til Svarta Hylur og nå skulle vi fiske på innsiden av der jeg startet dagen. Utrolig hvor mye fisk vi laksefiskere tråkker på. Forsiktig startet vi fiske på grunna og vadet oss nedover med en forsiktighet som hadde fått en hegre til å nikke anerkjennende. Kunne se vanlig røye svømme rundt beina våre på ca 30 cm dypt vann.

20 minutter senere var det noe som tok hardt og gav en tøff fight før den ble landet. DET var en sjørøye på 6-700gram.

gallery_4062_460_306970.jpg

Min drømmefisk og forbannelsen er brutt. SJØRØYA!!!

Min drømmefisk uten tvil og dermed ble den berømte ”Fly-Fish dans” tatt.

gallery_4062_460_1485802.jpg

Berømte ”Fly-Fish dans”

Målet var nådd. Resten av kveldsøkten rant ut i kun nytelse av å være til. Satt på elvebredden med Keli uten at så mye ble sagt, tid for ettertanker:

gallery_4062_460_420996.jpg

Hmm hva kan jeg bruke deg til? Hakkel?

For meg er det viktig å oppnå mine (fiske-)resultat ved å bruke kunnskap, kjennskap, målbevisthet og mye hardt arbeid. Det er noe med veien til målet som gir meg en tilfredsstillelse som er vanskelig å forklare. Å ta meg den tid jeg trenger og nyte fisket, betyr svært mye for meg. Dette med erkjennelsen av hvor lite jeg kan og hvor mye jeg har å lære vil alltid være for meg, en leveregel. - Og nå skulle jeg få sove inne hos kona igjen!

Nå kunne jeg endelig få slippe inn på hytta igjen og der var det ovnsbakt ørret og sjørøye på menyen. Å kunne nyte og dele slike opplevelser i sammen med familien er helt fantastisk. Se barna mine som ikke får nok av fiskemiddagen, min glade kone som har fått mannen inn i sengen igjen og ikke minst fornøyde svigerforeldrene som har fått laks til fryseren. …

Slike øyeblikk tar en med seg inn i sjelen for alltid.

Etterord.

Håper historien kan være til hjelp for de som ønsker seg til Island for å fiske. Har fortalt litt om hvor jeg var denne gangen og hvilket utstyr jeg bruker. Stengene til laksefiske er klasse 7 og 10’.

PS kun 6 uker til neste tur til Island…

* Skrevet om fra Den Yngre Edda..

Sommerhilsen fra Fly-Fish



5 kommentarer


Recommended Comments

Kjemeflott fortelling Jarle.....det er som det kribler i rockefoten når jeg ser deg danse...he he.

MEN Etterordet liker jeg best.........for da skal VI reise på ny tur til Island.

Del denne kommentaren


Lenke til kommentar

Flott historie som alltid. Morsom å lese da det alltid er en humoristisk vinkling. Gratulerer også med første ishavsrøyen. Neste gang får du kanskje en som er like stor som den på avataren min:)

Vennligst fortsett bloggføringen din så vi andre kan holde motivasjonen oppe når alle andre rundt krever at man skal gjøre alt mulig annet enn å fiske:)

Del denne kommentaren


Lenke til kommentar

Fantastisk fin blogg :) Og utrolig god lesning. Tror nok det må bli en tur til Island om ikke veldig lenge ja.

MÅ jo også bare si tusen takk for stang og snelle etuiet du sente nedover. Det passet perfekt til 9" 4 delt #5 stang med tilhørende snelle ;) Fantastisk.

Så om du trenger noe ei gang så er det bare å spørre så skal jeg sende om jeg har.

Ps: Folkens. Han sente etuiet uten å skulle ha betalt for verken etuiet eller frakten. så håper kona til denne mannen forgyller ham i gull :) hehe.

Mvh Tom Ivar

Del denne kommentaren


Lenke til kommentar
Gjest
Legg til en kommentar...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
×
×
  • Legg til ny...