Hopp til innhold

Blogger

 

Den som venter på et vak, venter kanskje forgjeves?

På fredag gikk turen fra Lillehammer til Nordmarka. Ryktene sa nemlig at det var muligheter for bra fiske. Da vi kom frem til destinasjon ukjent, var det is på store deler av vannet. Til vår store glede og skuffelse regnet det hele natten. Gleden var at mye av isen forsvant, skuffelsen var at teltet var alt annet enn vanntett. Joakim hadde nemlig prestert å pakke ned feil telt, til tross for dårlig værprognose første natten. Store deler av lørdagen gikk også til venting. Yr.no hadde me

Oda

Oda

 

Vekkelsen

Det hele startet da jeg traff min nåværende samboer, Joakim, for godt over to år siden. Jeg visste særdeles lite om han, men at han var fluefisker, dèt visste jeg. Han gjorde nemlig den saken rimelig klar. Det var på en måte den viktigste og største delen av hans liv, det han i stor grad definerte seg ut i fra. Nå to år etter forstår jeg hvorfor. Det er noe spesielt over det hele. Å være fluefisker. Miljøet. Naturen. Fisketurer vekk fra damas strenge regime. Sitte langs elven å spotte ette

Oda

Oda

 

Tom flueboks...

Et blikk ned i flueboksen var triggeren til å sette i gang årets flueproduksjon. Boksen var tom! Eller, ikke tom. Den var overfylt av gammel ræl, som jeg vet aldri kommer til å bli brukt. Derfor var det herlig å komme i gang bak stikka. Jeg og fetter Lars benket oss ned foran bindebordet. Jiggyer, zonkere, rekeimitasjoner og annet snask begynte å ta form, og fylle opp boksen. Det skal bli herlig å komme i gang med fisket. Akkurat nå ligger isen ennå på sjøen, som en irriterende bekreft

Filip

Filip

 

Minne fra Island

Et lite minne fra turen til Island, sommeren 2008. Alarmen får oss til å våkne brått til det første fiskedøgnet på Island. Magnus, Anders og jeg skal tilbringe dagen i West Rangá, upper beat. Vi har utløpet av Galtalækur som utgangspunkt, for her skal det være en gård vi kan parkere Honda'n. Myvatn... Bilen blir lasset med stenger, fluer, fotoutstyr og godt mot, og vi setter kursen litt sør og litt vest, før vi vender nordover oppover elva. Etter et par timer i bilen skjønner vi at n

Filip

Filip

 

Vi trenger laksen levende

Jeg ble varm i hjertet i kveld. Etter en lang telefonsamtale. Det kan være noe positivt på gang, på sikt, i ei lakseelv i nord. Hvis det viser seg at de antagelser denne gruppa mennesker har, som har satt i gang et prosjekt hvor de forsøker å tenke nytt for å finne ut hvorfor laksestammen går nedover, er riktige. Hva handler så dette prosjektet - et altfor brukt og misbrukt ord forresten - om? I korte trekk forvaltning. Noen har begynt å tenke forvaltning i lakseelva. Oj, j

Anne

Anne

×
×
  • Legg til ny...