Hopp til innhold

Blogger

 

Om Det Å Ta Et Valg....

I livet står man overfor mange valg. Valg om hva som bør prioriteres. Valg om satsing. Jeg står overfor et valg nå. Satse for å kjempe, eller bare bruke tiden på andre viktigere ting. Men hva er egentlig viktig for meg? Vil jeg virkelig delta i et VM uten sjanse til å ta medalje? Neeeei.... det høres kjedelig ut.... Jeg tror piffen gikk litt ut av meg etter turen til Spey-O-Rama 2013. Det ble en tøffere psykisk påkjenning for meg enn jeg kunne forventet på forhånd. Det gikk bra de første dagene, og treningsrundene gikk nesten strålende. Men så kom presset og forventningene.... og så steg forventningene til meg selv... Det ble rett og slett noe jeg ikke helt hadde kontroll til å takle. Jeg ble også veldig psyket ut av en annen ting... Dette er vanskelig å forklare og sikkert vanskelig å forstå, for jeg vil ikke snakke dårlig om andre mennesker. La meg si det slik at en person pratet konstant om en annen person, og dette medførte til at jeg konstant tenkte på min bror som døde meget raskt av kreft hvor ingen hadde makten til å gjøre noe som helst. Jeg ville hele tiden bare skrike: "Vis litt respekt!!!"....men det gjorde jeg ikke... Jeg forsøkte heller å "flykte" inn i skallet mitt.... Ja, jeg skulle nok likt å være en skilpadde innimellom.... Nå ja, dagene gikk, kampen ble hard, jeg tok i for mye.... og jeg bomma fullstendig! En 3.plass i verdens vanskeligste spey konkurranse, kamp mot verdens beste kvinnelige speykastere som har mange års erfaring... joa, det er vel ikke så "gærli" det.... men det er det å vite at man kan så mye bedre som er irriterende! Det ble ny lærdom igjen....: tren mentalt også! Året har, på tross av SOR og en langvarig betennelse i hoften fra tidlig sommer (som fortsatt slites med... ), gått temmelig greit. Jeg vant sammenlagt i Norgescupen, og er meget fornøyd med det. 5#Cup sesongen er i gang, og jeg har deltatt på to stevner hvor jeg har satt to nye perser (30,67 og 31,82 m) på lengden. Plutselig har jeg skjønt noe der, men jeg skjønner vel egentlig ikke helt hva.... En ting har jeg i alle fall skjønt veldig godt nå etter femmertrening og et par spey treninger: RETNING betyr myyyyyye mer enn jeg kunne forestille meg tidligere. Akk ja... Jeg pratet om det å ta et valg.... Noen ganger har man kunnet på forhånd påstå at her tar jeg en sisteplass eller her når jeg toppen med gull. Forholdene er jevnere enn noen gang. Det er mange damer som nå ligger på samme nivå, og det er umulig å forutse resultatlistene. Det er damer som ligger i "hardtrening" og har blitt skikkelig gode. Derfor må jeg nå ta et valg. Satse alt eller være med som "fyllstoff"? VM blir igjen på Fagernes i august 2014. Jeg vet at hvis jeg skal kunne kjempe om medaljer, må jeg trene enormt mye. Styrke og kondisjonstrening flere ganger i uken, kaste og teknikktrening ennå flere ganger i uken. Dette må kombineres med full jobb som ofte spiser mye av fritiden, et hus under oppussing og ikke minst mine tre hunder. Vi har gjort det før, og vi kan klare det igjen... Farvel til sofa og sosialt liv - trening til VM "here we come"!!

Anita

Anita

 

Kampen om seier i Spey-O-Rama

"Min ambisjon er å bli blant verdens beste kvinnelige speykastere. Mine mål er å bli norgesmester, nordisk mester og verdensmester i begge spey øvelsene, og mitt langsiktige mål er å vinne Spey-O-Rama. Det er det denne bloggen kommer til å handle om… Kommer jeg til å nå mine mål?" Dette skrev jeg i mitt første blogginnlegg i 2011. Tre av målene er i boks. Nå gjelder det å kjempe sin kamp om seier i Spey-O-Rama. En tøff kamp. En veldig tøff kamp. En rett og slett kjempetøff kamp! Å kaste i verdens tøffeste konkurranse på en årstid som får oss nordmenn til å skjelve, er ikke bare bare.. Her er det is og vinter og kaldt og fysj. ....og når det endelig er åpent vann å finne, er det bølger og vind og masse ubevegelige klær på kroppen.. Må si jeg begynner å bli passe febrilsk etter litt varme og stille vann! SOR går av stabelen 19.-21.april, og tiden fram dit går fryktelig raskt. Kastemessig er jeg på langt nær fremme der jeg bør være. http://www.spey-o-rama.com/ Treningsforholdene har ikke akkurat vært til å skryte av i det siste... http://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_02_2013/blogentry-12026-0-50450100-1361217499.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_02_2013/blogentry-12026-0-08818800-1361217529.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_02_2013/blogentry-12026-0-01683600-1361217565.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_02_2013/blogentry-12026-0-50837600-1361217602.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_02_2013/blogentry-12026-0-58443300-1361217652.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_02_2013/blogentry-12026-0-11365600-1361217706.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_02_2013/blogentry-12026-0-29503200-1361217739.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_02_2013/blogentry-12026-0-10936900-1361217765.jpg

Anita

Anita

 

52 meters fluekast til kreftforskning og trippel verdensmestertittel :)

Ja tenk det dere, 52 meter x 5 kr pr meter til å støtte forskningen på nyrekreft! For de av dere som vil hjelpe meg å hjelpe, skal dette inn på kreftforeningens kontonr 5005.05.11011 og merkes med "VM i fluekasting". Vet det allerede er flere som har satt inn sitt bidrag; TUSEN TAKK!! Det gleder meg masse å vite at folk vil hjelpe! Og jeg er også sikker på at broren min hadde vært stolt av dere! Så var det selveste VM da.... Ipoden med Metallica på ørene for å roe nervene... Det virket litt iallefall... Først ut var sjøørret lengde. Målet mitt var 35 meter og et håp om å være blant topp 4.... det gikk jo som smurt.. 37,5 meter og GULL!!! Dette er absolutt den seieren som gledet meg mest! Dette hadde jeg ikke trodd! JIPPI!! Når vi kom til laks lengde hadde vinden tatt seg opp, og de lange kastene begynte å strømme på. Anna var ut i paret før meg og klarte et kast på 50 meter, og jeg regnet absolutt ikke med å kunne slå den... Startet, og igrunn fortsatte med alt for lite skyteline ute..... men vips så hadde jeg nådd 52 meter! Tror det varte og rakk i hele ti sekunder før Tina fikk et kast på 54 meter! Da endte jeg på 7 meter foran målet mitt og et sølv i bagasjen.... Veldig fornøyd! Like før vi skulle hoppe ut i 15` speyen begynte bølgene så smått å komme.... Jeg hadde holdt meg temmelig rolig og trygg, fordi dette skulle jeg klare fint..... men med bølgene kom nervene... og med nervene kom den dårlige kastingen... Et klart tegn vi så under hele VM....: nerver og ambisjoner ødelegger mer enn vi har lyst til... Plutselig hadde all teknikk forlatt meg... jeg kastet dårligere enn dårlig, og bare rotet det til på hvert kast... en grusom følelse når man står der ute og tiden tikker... Til slutt endte jeg opp med et 42 meters kast på høyre og et 35 meters kast på venstre... Målet på høyre klarte jeg da, men venstre var helt på trynet... Det holdt til gull, men gleden var ikke like stor når jeg ikke klarte å kaste så teknisk bra som jeg vet jeg kan... 16` speyen gikk ikke strålende den heller... jeg har ikke vent meg helt til den store tunge stanga ennå, og sliter med å spenne den opp... kastet og kastet, og det ble ikke slik det skulle.... men så plutselig klarte jeg å tenke litt klarere og kom til å tenke på noe Knut og Travis hadde sagt til meg på treningen.... aha! Så kom kastet på 44 meter som ikke bare sikret meg å nå målet mitt, men også gullet . Fornøyd? Selvfølgelig! Den første dagen med VM var over og vi kunne puste lettet ut... Morgendagens øvelser skulle jeg bare være med på for å fylle opp antallet damer, så det var bare å roe ned. Knut hadde vært igjennom to øvelser samme dag, sjøørret lengde og 15` spey lengde. Hans mål for dagen var finale i sjøørret og blant topp 10 på speyen. Dette klarte han med glans . Han ble nr 3 i sjøørret og dermed med i finalerunden som skulle gå av stabelen på lørdag. I 15` spey havnet han på 7.plass, kun en meter fra finaleplass, så målet ble bestått også her . Opp og hopp! Lørdagen var vi i gang igjen... Knut skulle være med i presisjon og jeg hadde håpet om at han klarte en palleplass.... Vet han hadde klart det om han hadde kastet som han pleier.... men det gikk ikke som det pleier.... Han mistet finaleplassen da han ramlet ned på en 7.plass. Stolt av han uansett!! Å havne på to 7.plasser med sååååå mange gode deltagere er kjempebra!! Jeg imponerte meg selv i presisjonen denne dagen.... Det stod et hav av folk å så på, og jeg pleier da å få skikkelige nerver og bomme som en som aldri har tatt i en fluestang før.... men jeg bestemte meg rett og slett for å skikkelig konsentrere meg om kastingen min, og gjøre som Knut har lært meg.... Jeg hadde ingenting å tape, jeg skulle kun være med som "fyllstoff", så jeg kunne bruke god tid på hver blink. Jaggu klarte jeg 36 poeng som også holdt til et sølv. Gleden borteble da jeg slo vårt lille gullhåp Karoline... Hun stod på trening og hadde ikke en eneste runde under 50 poeng, og når hun klarer å beholde roen, så kaster hun presisjon kjempebra... desverre tok nervene overhånd og hun fikk kun 33 poeng... Det var rett og slett ikke gøy å slå henne. Men uansett fikk hun palleplass med en bronse og kan være stolt!! Ørret lengde var også en øvelse jeg kun skulle være med på for å fylle opp lista med damer... Ingenting å frykte, bare tenke teknikk og kaste så godt jeg kan... Målet var å få til et kast på 25 meter. Fikk til et kast på 29,5 meter som utrolig nok holdt til en bronse.... Hmmmm.... Det beviser bare det at å ikke ha noen ambisjoner gjør at det er lettere å beholde roen og konsentrere seg om kasteteknikken . Å klare palleplass i disse to øvelsene denne dagen var absolutt en kjempebonus og totalt overraskende . Knut skulle kaste finale i sjøørret, og været ble bare værre og værre... det blåste opp så det var hvitt på bølgetoppene og regnet kom piskende ned... At han i det hele tatt turte å gå ut på den brygga imponerer meg... jeg hadde aldri gjort det! Vindstyrken gjorde det vanskelig å sette bakbukter, og han havnet på en 4.plass. Tøft gjort! Gratulerer!! Vel så artig var det å komme hjem der tre venninner ventet for å ta oss imot og hadde pyntet her og der med ballonger og flagg . De synes en verdensmesterinne måtte få en verdig velkomst Morro! Nå er det bare å hoppe i vadebuksene igjen og starte treningen til Spey-O-Rama 2013 hvor målene kommer til å være noe helt annet enn i år..... men først ut er GL cup i Tønsberg i september og kretsmesterskap i oktober... Blir godt med noen litt mindre utmattende konkurranser igjen... ;)

Anita

Anita

 

Turen går til Fagernes :)

Hippetihopp - snart i farta! World Championship in Flycasting here we come! http://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_08_2012/blogentry-12026-0-98750200-1345499556.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_08_2012/blogentry-12026-0-75221000-1345499581.jpg Maskoten er klar! Ikke helt sikker på om jeg er klar..... Gikk ikke veldig bra på spey treningen i dag.... Men men akk ja... Satser på at konsentrasjonen er bedre når jeg skal til pers..... Grublet fælt på disse målene mine da, men nå har jeg satt de endelige målene for meg selv: Pres: Hvis det er vindstille: min 20 poeng. Hvis det er vind: her hadde jeg lyst til å skrive noe som ikke passer seg å lese... Ørret lengde: min 25 meter.... Sjøørret lengde: min 35 meter og helst blant topp 4, men det er så små marginer så det kan fort gå galt.. Laks lengde: min 45 meter... og helst blant topp 4 her også... 15`spey: over 40 m på begge sider.... og kunne jo tenkt meg seier da... men det får en la være å tenke på 16`spey: min 44 meter... Så nå får dere bare krysse alle fingre, tær og labber...... og sende meg roooooolige og konsentrerte tanker.... Og husk å hjelpe meg med å støtte forskningen på nyrekreft! Kr 5 pr meter for mitt lengste kast Bidrag kan betales til kreftforeningens kontonr: 5005.05.11011 og merkes med "VM i Fluekasting". Da kommer bidragene på rett plass . http://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_08_2012/blogentry-12026-0-75924300-1345500585.jpeghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_08_2012/blogentry-12026-0-67796000-1345500598.jpeg http://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_08_2012/blogentry-12026-0-84774600-1345500613.jpeghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_08_2012/blogentry-12026-0-71389200-1345500627.jpeg Brodern.... (foto: Terje Tingbø)

Anita

Anita

 

Kast med betydning for de som er og de som var.....

Ja det er nettopp det jeg skal gjøre.... Jeg har mange mål..... jeg må ha litt mening også.... Jeg hadde verdens beste storebror..... det er sikkert mange som fortsatt har sin.... Her er brosj og jeg på fisketur. Jeg er ett år gammel og har ansvaret for markboksen... Nyrekreft.... hvem vet nok om det? Ingen. Det vil jeg gjøre noe med. Har hatt en liten "kampanje" på facebook. Vurderte lenge om jeg skulle gjøre det her.... Joda, det er ikke noe poeng i å ikke.... JEG KASTER FOR BROREN MIN I VM!! Brosj med Altalaks på 9 kg. BLI MED Å STØTTE FORSKNINGEN PÅ NYREKREFT!! Den 24. og 25. august deltar jeg i VM i fluekasting. Jeg vil oppfordre dere til å bli med å støtte ved å gi 5 kr pr meter for mitt lengste kast! Det er 6 øvelser jeg deltar i, og det blir det lengste kastet uansett øvelse. For de av dere som ikke vet hvor langt dette kan være, så er rekorden min i konkurranse kun 49 meter. Et lite bidrag fra mange, blir et stort bidrag til sammen J . Bidraget legges inn på minnefondet til min bror. (Info om dette legges ut på bloggen etter VM). Da går bidraget rett til forskning på nyrekreft. 8 år gammel bror med sin første laks på 5,5 kg. Broren min døde av nyrekreft med spredning, etter et meget kort sykeleie... Han ble kun 38 år gammel. Livet bare raste ut av han, rått og brutalt, og ingen kunne gjøre noenting.... ingenting.... Han etterlater seg en flott kone og to små herlige gutter.... jeg håper så inderlig at ikke flere må oppleve det samme som dem.....

Anita

Anita

 

På tide å forberede seg til VM..

Oj oj oj oj.... En kikk på kalenderen og hjertet hopper over et bank! Det nærmer seg VM i fluekasting på Fagernes! Jeg er tatt ut på landslaget! Jeg må trene!!!!! Okey; kastebanen bak huset er klippet.... Sjøørret stanga ligger iallefall klar.... Vektene er i bruk igjen.... Noen få turer ut på den snertne kastebanen mellom jordene har det blitt. Føler jeg har kommet et lite hakk videre med teknikken på sjøørreten . Må prøve å holde fast på de små detajene ved å ta en liten tur ut i ny og ne med stanga.. Tok med meg femmeren for å trene ørret lengde her en dag...... Tror treningsøkten varte i hele FEM minutter! Kom vel en litt fresende kommentar til Knut etterpå om at den dagen det blir lov til å bruke andre liner i ørret lengde, så skal denne lina brennes..... Trallala.... Kan vel skyldes lite trening på dette og dårlig kunnskap om teknikk.... Men jeg tror faktisk jeg mener det seriøst.... Hatt et par kveldsturer med 15 foteren også. Litt så som så.... Får til teknikken skikkelig på ett kast, og så vips så er det borte igjen.... Det går jo sånn passe greit, men jeg må ligge i hardtrening hvis jeg skal forbedre meg innen VM er i farta http://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_07_2012/blogentry-12026-0-35125500-1343683343.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_07_2012/blogentry-12026-0-78852200-1343683448.jpg Et par kvelder med flotte treningsforhold.. Lettelse når det er lite vind og bølger..... selv om det absolutt burde trenes i vind og med bølger..... På Fagernes kommer det nok ikke til å bli blikkstille vann vil jeg tro... Da kommer jeg tilbake til vurderingen om hvilken line jeg skal bruke....hmmmmmmm..... Den på 18 meter eller den på 20,4 meter??? Har alltid vært trygg med den på 18, som jeg også brukte i Spey-O-Rama, men har kun brukt den lengste etter det og føler meg tryggest med den nå... "Sparer" den korte til SOR 2013... Vurdering vurdering... Hvis det blir høye bølger er det helt klart enklest med den på 18 m..... Nei, den avgjørelsen må nok tas ut ifra forholdene der og da, rett og slett! Testet noen kast med 16 foter`n også, og det var tydelig at jeg må trene med den også.. Merkelig det der... at man må trene liksom, he he... ja ja. Får vel prøve da . Fikk prøve den nye linen som Knut og Geir har designet; oh yes!! Den vil jeg ha!!!!! 23, 4 meter og rullet over akkurat som i drømmene mine Tankene har fløyet litt til hvilke mål jeg skal sette meg for VM... For å få opp andelen damer, har jeg sagt ja til å delta i alle seks øvelsene..... Ups..... Et par øyeblikk hvor jeg har angret litt på dette, men f heller vi skal fremme damene! Det er mye artigere å få en bra plassering når man er 8 enn når man er 2.... Ja tenk; vi blir hele 8 damer i år! Alle deltar ikke i alle øvelser, men men... Vi blir 6 i 15` spey og det er gøy da . En russer, en danske, en svenske, en amerikaner og fire av oss fra Norge. Så var tankene om målene da..... Ørret presisjon: Mål om å være usynlig..... Vel.. Gjør det så godt jeg kan, til tross for at jeg ikke kan det.... Med som fyllstoff! Rett og slett! Ørret lengde: Mål om at det blir tillatt med et snøre jeg klarer å kaste med.... Blir med som fyllstoff her også, og gjør så godt jeg kan... Sjøørret lengde: Hmmmmmmm...... Litt usikker her, men har litt lyst til å sette mål om å komme blant topp 4..... Laks lengde: Tenker litt på et mål om palleplass, men da må jeg trene.... 15`spey: GULLLLLLLLLLLLLLLLLLLLL............ Har tøff konkurranse her, men noen tøffe mål må man sette seg 16`spey: Tja..... Hvis jeg klarer å få teknikken litt bedre på plass igjen, så vil jeg ha mål om seier også her..... Ja ja, så får vi bare se da, hvordan det går med treningen framover... har mye annet som også skal gjøres, så det er snakk om prioritering; hvor mye skal jeg mase om å dra ut å trene istedet for å bygge ferdig verandaen.... Hadde en deilig uke på fjellet, godt med en pause... Her er en smakebit i bilder: Timmy satt ved elva hvert ledige øyeblikk for å følge med på fisken som vaket. http://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_07_2012/blogentry-12026-0-64103900-1343686126.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_07_2012/blogentry-12026-0-36535500-1343686248.jpg Maia synes det var deilig å avkjøle seg i snøflekken på fjellet. En hund etter vak, gamle Maia også...

Anita

Anita

 

~~Ny lærdom~Nye bekjentskaper~~

Tiden flyr og flyr.... Flyr altfor fort... På tide å stoppe opp litt og dele den flyende tiden med dere kjente og ukjente Ser man det, mitt første offesielle oppdrag som Zpey ambassadør . En meget vellykket dag med hyggelige fiskere, erfarne og uerfarne. Jeg fikk gleden av å lære bort noen av mine kastekunster. Det er ikke bare bare å forsøke å lære bort gitt.... Forsøke å forklare og helst ville ha et ark og en blyant slik at man kunne tegne hva det er man egentlig forsøker å forklare .... Hmm... Det gikk jo på et vis... Gøy var det iallefall Man lærer av å lære bort også, så en god erfaring rikere er jeg da......igjen . Det har blitt svært lite kastetrening i det siste. Sånn kan det gå når man finner på andre ting som å drenere, bygge ny veranda, male huset, fikse hagen osv osv osv. Ikke det at vi på langt nær er ferdige med det heller.... Egentlig var det litt godt at pappa fikk besøk av Martin, en kis han ble kjent med da han var med Mathias til Argentina. De ville ha oss med ut for å kaste, så Knut kunne lære Martin litt bedre speykasting. Vekk med spader, materialer, skruer og spiker; ut og trene! Og det viste seg å være på høy tid.... fysj så fort teknikker forfaller! http://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_07_2012/blogentry-12026-0-44962200-1343434037.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_07_2012/blogentry-12026-0-08610000-1343434084.jpg http://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_07_2012/blogentry-12026-0-56817600-1343436172.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_07_2012/blogentry-12026-0-34777100-1343436212.jpg Det var godt å kjenne på aksjonen i stanga igjen.... snørebuktene som bare SKAL framover..... de små detaljene på teknikken for å få kastet til å nærme seg perfekt... lyden, den deilige lyden av en stang i aksjon..... mmmmmmm......

Anita

Anita

 

Gull, sølv og sol :D

Dag to med NM på Holmendammen er over.... Startet med sjøørret lengde i dag.......... og starten gikk ganske bra..... 31 og 32 meter.... Lå an til gull et lite øyeblikk, men så kom det litt sidevind - og vips så hang flua mi og litt av fortommen fast på snella..... resten av snøret var kastet ut.... fillern... og der la Tina ut kast nr to på 32 meter....30 sekunder igjen..... sjanseløs til å forbedre lengdene..... Men dette er noe av det som gjør det så spennende! Og det er gøy å kunne "sloss" så tett med Tina, for jeg tror de fleste anser henne som "favoritten". Laks lengde gikk bra... Tok ikke lange tiden før gullet var i boks med 45 meter . Jippi! Da klarte jeg å "forsvare" alle tre Norgesmestertittlene fra 2011 . Stolt av Karoline som lånte utstyr av meg og ble med, og endte på 35,5 meter, bra jobbet! Desverre gikk det ikke så bra for Knut i dag... uheldig med vindforhold og en skikkelig floke på skytelina på laks lengde.... Nå er det rett ut og trene spey igjen, forberede seg til VM og prøve å rekruttere flere damekastere!

Anita

Anita

 

Mitt første sølv :)

Det tok ikke mange timene før den f`en gikk i meg og jeg fant fram utstyret jeg trengte til NM denne helga... NM i presisjon og ørret lengde tok plass på Holmendammen i dag... Jeg hadde ingen mål eller forventninger til meg selv. Skulle kun være med som "fyllstoff".... Presisjonen snakker vi ikke om....... Hi hi..... Worst ever!!!! Klarer ikke å bedømme avstand jeg, det er helt klart..... Mulig jeg burde trene litt.... Nja..... Får se.... Ble en bronse, men det var bare fordi vi kun var tre damer På lengden fikk jeg til et kast på 28,5 m og et på 29,5 m. Ny pers!! Veldig fornøyd med den, for det hadde jeg ikke trodd gitt.... Så da fikk jeg jaggu mitt første sølv, JIHA! Kjempestolt av Knuten min som fikk GULL i presisjon! Vel fortjent!!!

Anita

Anita

 

Når gull ikke smaker godt....

Ja ja, sånn kan det gå.... å holde på med konkurransekasting betyr oppturer og nedturer... Nå befinner jeg meg i en skikkelig nedtur og har ikke lyst til å se en enseste stang eller line i hele dag.... Høyst umulig egentlig, da jeg nettopp snudde hodet mor høyre.... Lå jo selvfølgelig en line og noen sneller på spisestuebordet.... Mest sannsylig går det en faen i meg i løpet av dagen, og jeg begynner å tørke støv av utstyret jeg skal bruke i overhodetkastingen til NM neste helg...... Jeg tror jeg har litt for høye forventninger til meg selv. Jeg tror jeg kan klare bedre enn det jeg faktisk gjør. Jeg tror at andre vet godt at jeg ikke kan klare bedre. Jeg tror jeg lever i en drøm om at jeg skal klare noe jeg tydeligvis ikke kan...... Men jeg skal ikke tro lenger.... Jeg skal KLARE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Følte meg så trygg på at jeg skulle klare målene mine i går.... Jeg rotet bort alt.... 41 meter høyre og 38 meter venstre.... Skuffelsen raser i kroppen... Gjorde et tappert forsøk på å konsentrere meg der ute, men det skjer noe rart i hodet når man kaster på en bane og klokken tikker ved siden av... Stress kalles det nok... Hvorfor?? Jeg konkurrerer kun mot meg selv. Ja, der ligger det nok.. Jeg var så oppsatt på å klare målene mine at det tok overhånd tenker jeg.. Sukk.... åååååååååååååååååååå jeg vil så gjerne få det til!!!!! Skal prøve å være fornøyd med 16`.... Hadde jo ikke noe spesielt mål annet enn å gjøre mitt beste med lite trening på baken. Fikk til et kast på 42 meter, så det får være godt nok for denne gang. Gullene smaker ikke like godt når det kun var meg i dameklassen.... Koselig at jeg fikk medaljer uansett da . Men det hadde vært mye artigere hvis det hadde vært med flere damer... Selv om jeg da kanskje ikke hadde tatt gullet, så hadde det på et vis vært mer morro. Det er jo litt gøy å legge opptil flere mannfolk bak seg på lista, men kampen blir ikke helt den samme. Jeg får legge meg i hardtrening på å få rekkruttert flere damer! Damer der ute; bli med!! Jeg kan lære dere det jeg kan, så får dere finne ut resten selv... for resten har jeg ikke lært meg selv ennå... ....og selv om det ikke høres ut som om jeg har det så gøy akkurat nå, så er det veldig gøy altså! Iallefall hvis dere blir med! Men nå.... nå skal jeg FISKE!

Anita

Anita

 

Skytelina er klar :)

Klokka er langt over leggetid.... Fire snører ligger strødd utover stuegulvet... Nye skyteliner er satt på.... Nå er det kun smøring igjen.... å nei da, la seg ikke på sofaen når en kom hjem fra det stor utland her nei. Rett ut i vannet igjen med nytt snøre, et "lappeteppe" jeg fikk av Simon, som går som et skudd . Nå er det NM neste . NM i 15` og 16`/18` spey går av stabelen til lørdag på Burudvann i Oslo. Spennende! Vel.... kanskje ikke sååå spennende i dameklassen ..... De andre faller fra som fluer, men jeg øyner fortsatt et håp om at Tina kommer . Har jo et mål om å gjøre et forsøk på å forsvare tittelen min fra i fjor, men det blir jo temmelig kjedelig hvis jeg allerede har den før jeg kaster.... Blir liksom ikke helt det samme det... . Har uansett satt meg mine egne mål; slå resultatet mitt fra NM 2011. På 15` hadde jeg 41,5 m på høyre og 40,5 m på venstre. øyner et håp om at jeg skal klare målet her, for teknikken min nærmer seg skritt for skritt.... Sliter med bittesmå detaljer, som et par cm feil håndstilling her og der, og for mye overarm istedet for butt osv osv..... . Fokus!!!!!!! Må konsentere meg skikkelig, så håper de på sidelinja kan holde munnene sine lukket, for jeg blir veldig lett distrahert.... he he. På 16` hadde jeg 42 m i NM og 44 m på kretsmesterskapet i 2011. Litt usikker om jeg klarer å slå meg selv her, for jeg har trent svært lite og det er en kjempeovergang å gå fra 15` til 16` pga aksjonen i stengene er så forskjellige.... Får håpe jeg har mulighet til å varme opp litt før det gjelder... Skal gjøre det jeg kan for å få det til iallefall . Forøvring veldig koselig å få kommentarer på bloggen min, takk til dere . Veldig artig å komme til USA også, og treffe en amerikaner som hadde lest bloggen min! Det var over all forventning! (Hi Mike!) Søvn er viktig for å bli en god kaster..... Natta folkens!

Anita

Anita

 

Gode drømmer og en fin morgen økt

Gode drømmer Klokken er 0410 og alarmen drar meg ut av drømmer om tørrfluefiske i fjellene hjemme i Etne. Trøtt som en strømpe setter jeg vekkerklokken på slumring 10 minutter. Glir inn i drømmen igjen. Snø, litt åpent vann og nesten 20 varmegrader, blå himmel, liten bris på overflaten som kommer og går. 2.2 kilo som jeg må slåss med for å klare å sette ut i vannet blant snø og is. 2.2 kilo muskler Ikke lenge etter er jeg i brytekamp med en på 3.5 kilo. Der drar den forbanna alarmen meg igjen ut av drømmen igjen, nå som fiskene stadig blir større. Ikke vekk meg - IKKE VEKK MEG For en deilig drøm dette er og jeg vil ikke våkne fra paradiset ikke så langt unna Bifrost. Men nye eventyr ligger foran meg og en må ikke sove bort fisketiden en har. Ganske trøtt og sliten etter en lang Villmarks helg http://www.villmarketne.no/ i Etne står jeg opp i grålysningen. Ikke mange minutter senere er tenner pusset og kaffetrakteren i gang. Endelig skulle jeg få tid til en god morgensøkt etter sjøørreten sammen med mine fiskekompiser, Ulkekongen og Gammel Dansken. Niste og kaffe på plass i sekken, alt klart for en vakker fisketur langs fjorden. Blå himmel og ikke et vindpust, ikke de letteste forholdene for å lure de største sjøørretene. Akkurat slike utfordringer vi liker, skulle en kun fiske når forholdene var optimale hadde det ikke blitt mange turene på et år. Og når er forholdene optimale? En vet alldri når ting skjer når en på tur med flua. Vakkert! Sildstimer Vel framme på en av godplassene rigget jeg stangen og tok en kopp kaffe, temperaturen viste 1 pluss grad. Store mengder sild var inne i vika hvor vi skulle fiske. Vak etter vak av ganske fin sjøørret langs hele strekningen. Etter 10-15 minutters venting kom endelig Ulkekongen og vi var i gang. Hva skulle en fiske med? Fattiggrisen ble satt på en 18’ lang fortom med 0.26 spiss på en glassklar Rio Outbound intermediate snøre. Stangklasse 6. 1 time senere hadde vi fortsatt ikke fått fiskekontakt og nå var det like før sola kom inn i vika vår. Nå falt valget mitt på en ultra lett dresset desciver i størrelse 2, Ulkekongen var mer over i den grå verden. En grå kutling på ca 4 cm. Mens Ulkekongen bandt fast fluen vaket det en grei ørret innenfor kaste lenge og jeg la fluen rett på vaket. Der satt den og en grei fisk på ca 1,3 kg lå i håven minuttet senere. Full av lakselus og ryggfinnen var nesten bort spist, men fisken var i grei kondisjon ellers. Synd når det er slike skader på en ellers så fin fisk. Helt inne i vika var nå Gammel Danske kommet og startet direkte på sin hot spott plass hvor han fikk sin første sjøørret på flue over kiloen for noen dager siden. En glad og stolt danske i Norge vil jeg si. Og gratulere så mye! Kaffepause En halvtime og noen fisker senere var det på tide med kaffe. Vakrere stunder skal en lete lenge etter: solen som varmer, en god kopp kaffe med venner lader batteriene opp for lang tid fremover. Diskusjonene rundt kaffekoppen dreier seg mye om sjøørretens velvære og fremtid. Og for oss er hver fisk verd sin vekt i gull, både Ulkekongen og jeg driver mye kultiveringsarbeid for å ta vare på Etnelaksen og ikke minst sjøørreten. Gammel Danske er ikke helt der enda, men han ser og forteller om det fantastiske arbeidet de har fått til i Danmark. Om ikke lenge må Nordmenn reise til Danmark på sjøørretfiske og til Island og Scotland på laksefiske hvis vi ikke snart tar trusselbildene på alvor for anadrom fiskearter her i landet. Men hvis vi sportsfiskere gjør vår del med å ikke ta ut fisk i noen år kan det hende at vi klarer å redde laksen og sjøørreten langs kysten vår. Nok om det, nå er det fiske som gjelder. Slike skulle Norge hatt flere av Ulkekongen tuslet ut på bryggen og ikke lenge etter var det full aksjon i stangen. Siden jeg ikke hadde kamera med, filmet jeg det med mobilen min. Se Ulkekongen med den ”Vakreste jeg vet” Se på linken Ulkekongen kjører fisk En meget velfortjent fisk til Ulkekongen. Fineste sjøørreten jeg har sett på lenge, uten luseskader og i meget fin kondisjon. Ca 1,5 kilo sølv og muskler. året vakreste og da snakker jeg ikke om Ulkekongen Ikke så mye mer action på morgningen. En stor nise kom inn i bukten og dermed forsvant silda vår. årets første laks ser vi også leke seg ute på fjorden. Tiden var inne for å komme seg hjem til hage arbeid og litt søvn før årets første ørrettur til fjells skulle gjennomføres. På en slik dag er det vanskelig å skille mellom drøm og virkelighet... Skitt fiske

Fly-fish

Fly-fish

 

Spey-O-Rama 2012

Oj oj oj oj oj, hvor skal jeg begynne??? For en opplevelse!!! Dette var noe annet enn vanlig ja. Jeg har lært masse og møtt så utrolig mange hyggelige mennesker . Har fått en kjempeerfaring jeg kan ta med videre. Med såååååååå mange tilskuere og web sending via CBS Sports, så føler jeg at jeg kan klare ALT! He he, nesten iallefall.... Hvis jeg blir nervøs når jeg skal kaste her hjemme nå, så får jeg bare tenke på hva jeg var igjennom i SOR.... da blir det nok ikke ille alikevel. Gruet meg fryktelig til den laaaaaaaaaaaaange reisen...... og den var laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang... Egentlig kommer tankene om "var det verdt det?", fordi jeg har klaustrofobi som sier seg selv at ikke passer helt sammen med å være sperret inne i et fly... men reisen går i glemmeboken; jeg klarte det nesten uten å få panikk og det var så absolutt verdt det!!! Første dagen begynte ikke helt bra... Etter 23 timer med reise, fristet det veldig å legge seg til å sove.. men det var bare å pakke sekken og ta en taxi bort til Golden Gate park hvor kasteanlegget til Golden Gate Angling and Casting Club ligger. Jeg var kjempespent! Endelig skulle jeg få se det flotte anlegget jeg hadde hørt så mye om og sett på film fra året før. http://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-20989000-1335540857.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-80377800-1335540932.jpg http://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-97296500-1335541032.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-57580500-1335541135.jpg Det er merkelig når man har forestilt seg noe, hvor anderledes det kan være. Det var så mye mindre plass rundt dammene enn jeg hadde sett for meg. Men for et FLOTT anlegg! Noe slikt skulle vi absolutt hatt her hjemme . Vi fikk testet ut dammene med litt trening før vi bestemte oss for å dra tilbake til hotellet før det ble mørkt. Og grunnen da, til at første dagen ikke begynte så bra, starter her... Det begynte å regne... Vadebuksene var pakket i sekken, og vi hadde ikke regntøy med. Vi hadde ringt etter taxi og ventet.... og ventet...... og ventet.... og ventet..... det begynte å lyne og tordne..... det lynte og tordnet mye.... det ble mørkt.... og det ble mørkere.... det begynnte å bli skummelt.... Godt jeg hadde med min tøffe Knut, for ellers hadde jeg vel stått der den dag i dag og grått . Etter halvannen time bestemte vi oss for å begynne å gå mot hotellet. Ikke det at vi visste veldig godt hvor vi skulle gå da.... Fulgte hovedveien ned til havet... gikk bortover stranden med fiskestengene i lyn og torden... kanskje ikke helt trygt, men vi måtte komme oss til hotellet på et vis. Vi kom oss da tilbake til slutt, skikkelig gjennomvåte! Så som sagt; den første dagen begynte ikke så bra... men det ble bare bedre og bedre etterpå . Dagen etter startet med skotørk med hårføneren Onsdag var det members day på anlegget. Medlemmene i klubben skulle få instruksjon fra de tilreisende kasterene. Jeg er jo selv en nybegynner og har aldri instruert noen, så jeg skulle være assistenten til Whitney. Hun hadde to elever, og jeg fikk ansvaret for den ene. Jeg var veldig heldig og fikk verdens beste første-elev, Nancy . Det var utrolig gøy og jeg tror faktisk vi lærte litt begge to Nancy "favorite 1.student" Fra denne dagen ble det mange deltakere som skulle trene, vi satte oss på lister og fikk 10 min treningstid hver. Dette var en kjempegod trening for meg, for det var allerede da så mange som så på. Kjente jeg var nervøs bare av å måtte trene foran alle sammen, så dette hadde jeg godt av... http://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-87894800-1335562139.jpgMye trening på venstre spey, for teknikken var ikke veldig på plass... Utrolig hyggelig å møte de andre damene som jeg hadde mailet en del med på forhånd, og alle de andre jeg har hørt så mye om, de var så hjelpsomme og koselige. Det var et godt miljø som bidro til at jeg hadde det kjempefint . Lørdag var det kvalifisering for herrene. Noen av de var klare kandidater til finalen, mens resten måtte kjempe om de siste plassene. Jeg krysset alle mine fingre for Knut. Han hadde flotte kast, med lengste på høyre spey 166 fot, men han bommet dessverre litt på høyre snakeroll... snufs... og da gikk finaleplassen raskt opp i røyk. Men jeg er stolt av han uansett! http://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-34792200-1335562561.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-73457300-1335562672.jpgKnut i kvalifiseringen Damenes finale startet på søndag morgen, etterfulgt av senior herrer og herrer. Jeg skulle starte som nr 3, og var faktisk ikke såååå nervøs som jeg hadde forventet. Treningen på forhånd hadde gjort susen der, men må jo innrømme at det var en god del sommerfugler som svimset rundt i kroppen uansett... Mitt eneste mål var å fullføre uten å svime av eller å kaste opp i bassenget..., så jeg hadde jo ikke noe å frykte når det gjaldt lengdene mine... Jeg kjente stresset når jeg gikk ut, stod der for å trekke ut skytelina og varme opp noen kast... Her gjaldt det å PUSTE! Tok meg god tid og trakk pusten godt før hvert kast. Hadde lagt meg opp en taktikk ved å begynne med mine sikreste kast; snakerollene... Et par dager tidligere hadde jeg "mistet" høyre snaken min... hadde fått den futten på den som satt som støpt, men så var den vekk... og den forble borte nå også... sukk.... men fikk til et greit kast på 39,62 meter på høyre og et litt mindre greit kast med venstre på 36,58. Over på høyre speyen fikk jeg til et kast på 138 fot (42,06 meter)! Jippi! Tiden begynte å renne ut, og jeg hadde fortsatt tre kast igjen på venstre spey...min værste fiende.... Konsentrerte meg skikkelig og fikk til et helt ok kast....linen fløy...fløy...på vei til å lande....og vips så blåste spissen av fortommen og "dotten" over på feil side av sektor.... BUHU! Da kom stresset! 30 sekunder igjen!! IIIIIIIIK!!! Inn med skytelina...fort! Hadde litt vind fra venstre, ble meget fokusert på at jeg MåTTE jo få til et godkjent kast på venstre! Prøvde å legge opp til en videre vinkel for å være sikker på at den landet på riktig side denne gangen... og det gjorde den....men kastet var ikke av ypperste klasse for å si det pent ;). Endte på 99 fot :( Kun 30,18 meter. Skuff... Tia var ute.... Fillern... De andre vikingene var ekstatiske når jeg kom opp; jeg hadde det lengste kastet! Nåja, jeg forsøkte å roe de ned med at de to beste damene ikke hadde kastet ennå... En herlig følelse, men jeg visste at det ikke kom til å vare så lenge... .......jeg tok feil!!!! JIPPI!!!!!!!!! KNUT SYRSTAD AWARD, WOMEN`S LONGEST CAST, SPEY-O-RAMA 2012!!!!!!!!! http://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-06800500-1335565517.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-81716800-1335566300.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-29607200-1335566353.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-49548600-1335566400.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-23857300-1335566487.jpg Det var også veldig spesielt å vinne Knut Syrstad Award, siden det er "hans" fiskeline jeg kastet med (LTS Across), og fordi mitt framtidsmål er å vinne SOR til ære for min bror som døde av kreft i høst... I en liten stund lå jeg faktisk på delt 3.plass.. hi hi... Men siden Marcy og jeg delte 3.plassen, måtte det avgjøres ved å bruke summen av de nest lengste kastene... Der røyk den gitt... Jeg hadde jo kun ett godkjent kast på venstre spey... Men en 4.plass og damenes lengste kast er over mine forventninger uansett, så jeg er kjempefornøyd! Jeg hadde lengste kast på høyre spey, og nest lengste kast på både høyre og venstre snake, så det skal jeg være fornøyd med på min aller første runde i SOR . Her er resultatene til damene, i meter: ...............................................................Women's Final ................................left snake....right single....left single....right snake....snitt Whitney Gould..........40,84..............38,71............41,15.............39,32............40,01 Mia Sheppard...........35,66..............37,80............40,54.............40,23............38,56 Marcy Stone..............32,31..............39,32............37,49.............39,32............37,11 Anita Strand..............36,58..............42,06............30,18..............39,62............37,11 Donna O`Sullivan.....36,58..............40,54............35,36..............32,00............36,12 For en opplevelse! For en erfaring å ta med seg videre! Her skal det trenes videre og det er helt klart at vi skal ta turen tilbake neste år . http://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-63729000-1335569192.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-32247800-1335569277.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-23689800-1335569340.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-81661200-1335569409.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-54382500-1335569485.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-06255900-1335569531.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-78226700-1335569655.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-39143100-1335569784.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-18147000-1335569860.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-81808300-1335569997.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-19179900-1335570152.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-69162200-1335570245.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-22712900-1335570312.jpghttp://www.fluefiske.net/forum/uploads/monthly_04_2012/blogentry-12026-0-61530000-1335570415.jpg

Anita

Anita

 

11 dager til avreise.... frustrasjonen herjer...

Det har vært en tøff periode... Har forsøkt å trene inn en ny og bedre teknikk.... Fritiden har ikke hatt mange nok timer desverre... Noe artig har det også vært da; blitt intervjuet av Kate Taylor og har hatt forbedring på lengden på 5#cupen... http://www.rogueangels.net/ Her kan dere se intervjuet. Følte meg som en skikkelig nybegynner blant disse damene, he he Men det er jeg jo! Ble med på 5#cupen i Tønsberg i Januar. Forøvring den eneste 5#cupen jeg blir med på i år. Kastet 27,26 meter som er en forbedring fra mitt beste i fjor på 25,23 meter. Fornøyd med det, da femmern ikke akkurat er det jeg trener mest på . "Slush" i Kjærringvik ........................................... "Små" bølger i Kjærringvik Så var det Spey-O-Rama da... Fy som tiden flyr fort... Den flyr raskere enn teknikken min kommer på plass, og det henger ikke helt på greip... Benytter alle mulige sjanser til å få trent nå. Ble endel turer langs kysten nedover for å finne åpent vann i januar og februar. Hadde en flott dag i Kjærringvik i februar sammen med Knut, Vidar og Børre. Ellers har det blitt mye trening i Horten. De siste ukene har vannet vært åpent her hjemme, og denne helgen har vi faktisk trent i ferskvann! Jiha! Knut instruerer pappa........................................ Vidar i Horten Lek på stranden mens matmor trener ................... Knut Jeg må virkelig berømme min kjære trener Knut for hans utrolige utholdenhet! Kan aldri tenke meg at noen andre ville holdt ut å trene meg den siste tiden.... Alt har vært frustrende og vanskelig. Jeg har vært utrolig sliten og ordentlig sint på all denne vinden som bare er en pest og en plage når jeg Må få trent teknikk ! Selvtillit er et fremmedord og trua på at jeg skal klare å gjennomføre en runde i SOR jeg selv er fornøyd med, har jeg mistet... Dette er hardt arbeid og dette er tøft. Ikke har jeg hatt overskudd og lyst til å skrive på bloggen, men dette er jo en del av veien min til drømmen, så jeg kan ikke legge skjul på at dette er en hard prosess. Det største problemet jeg jobber med nå, er å ikke bruke øverste arm på innkastet på speyen. Det å dra til med øverste arm ligger rett og slett innebygget i kroppen min, og det er et svare strev å få den armen til å holdes stille mens jeg kun skal dytte til med butten.. Her ser dere hva som skjer når jeg først drar til med den øverste armen og så dytter til med butten; en stor firkantet bukt. Bukten skal være som en V..... buktene mine på venstre ligner ikke det dugg på en V.... Men jeg er en kløpper på firkantbukter, det skal jeg ha! Hi hi .........jeg må vel innrømme at det å være i en sorgprosess påvirker motet og styrken på treningen mer enn jeg hadde forestilt meg.... Brodern og jeg satte et mål for han mens han var syk og jeg var på besøk; vi skulle gå tur sammen og målet var å gå til postkassen. Det ble vår siste tur sammen.... Brosjan du klarte målet, nå må du sende ned mot og styrke til søstern............. Dette blir nok det siste blogginnlegget før jeg hopper i det og kaster konkurranse mot de beste kvinnelige speykasterene i verden! Kryss alle fingre og tær dere har for at jeg klarer å beholde roen og kaster så godt jeg kan!

Anita

Anita

 

Del2 Steinsmyrarvatn Island

Del 2 - Fortsettelsen fra Heidarvatn Dag 3 Steinsmyrarvatn Timer senere stod vi på en lavakant og skuet utover en slette er den forsvant i horisonten, med Steinsmyrarvatn som en liten blå juvel et stykke ut på sletta. Stein, myr og vatn sier det meste om landskapet her, men vi er i et sjøørret og røye eldorado 17-18 km sør for Kirkjubæjarklaustur sør på Island. Steinsmyrarvatn er et elvesystem med et hoved vann og et par mindre vann. Mye småelver og kanaler å leke seg langs. Nå var gjengen fulltallige med Islendingen på plass. Vi er fire fluefiskere som brenner for vår hobby, men allikevel fisker vi ganske forskjellig til tider. Noe som er med på å gjøre oss alle til bedre fiskere, alle har noe å lære av hverandre. Sammen klarer vi som oftes å knekke de fleste kodene, men her skulle vi virkelig få brynt oss mot utfordringer som kunne tatt liftgnisten av mange. Steinsmyrarvatn og de endeløse slettene Fiskehytten som følger med fiskekortet er av meget høy standard og ligger et par steinkast fra vannet. Vel fremme ved hytta kommer den kriblende følelsen i magen når en skal fiske på en ny og totalt ukjent plass. Mye var blitt lest, satellittfoto og fiskeblogger studert. Lokal kjennskap og erfaring må en tilegne seg selv over tid. Utfordringene her medførte at en fisker ble ”født” på ny og at gamle sannheter ikke alltid er like sanne. Første økt – Båtkos og høy hjerterytme En båt er tilgjengelig i hovedvannet og Lars og jeg ville ta den i bruk for å få litt oversyn og selvsagt ta de store som er alltid er på den andre siden av vannet. Mark ville fiske på de antatt beste fiskeplassene. Nr. 3, 4 og 5 er markert med skilt slik alle hotspots er her, noe som er til stor hjelp for grønnskollinger som oss. Islendingen ville sjekke ut elva som kommer inn i hoved vannet, han har forkjærlighet til rennende vann. Nede ved båten møtte det oss et syn som gjore meg bare trist. Båten var full av gammalt slo og vann, det luktet så jævlig at hårfestet til Lars trakk seg enda 5 cm lengre bak. Ikke første gang jeg opplever noe slikt på Island, desværre. Av og til tror jeg at noen få Islendinger er totalt hjernedød når det gjelder å oppføre seg i naturen. Heldigvis er det få av de og vi har de hjemme også - dessverre. 30 minutter senere var båten rengjort og klar for bruk. Vi rodde Mark over elva som tross alt var minst 60 cm dyp mens Islendingen trakk oppover elva som gyteklar ørret. Dybden i Steinsmyrarvatn er stort sett mellom 1 og 1,5 meter, et par plasser muligens opp i mot 2 meter dypt. Nesten overalt er det svært mye vegetasjon i vannet og det gjelder å finne de områdene som ikke er igjengrodd. Der skal Inside tipsene si at der vil du finne storfisken og det blir tatt mye stor sjøørret og røye her hvert år. I løpet av den første halvtimen skjer det ikke mye bortsett fra at det vaker stooor fisk over alt. Nesten ikke til å tro, optimister ble vi om vi ikke var det førehand. Endelig et kraftig lugg i flua og en stor plog som følger etter, den snur ikke før helt oppunder båten. ”Satan i helvete” hørte jeg fra Lars, ”Såg du den, 4 kilo +?”. ”Kjente den og” kom det litt spakt fra meg. Helt stille i minst 20 sekunder før vi kom oss ut av transen og startet å kastet i et tempo som om vi var på vår første fisketur. Vi forflyttet oss sakte over vannet og ikke lenge etter gjentar dette seg, nå med en på omtrent 2 kilo. Enda noen timer senere hadde vi fått noen små på 4-500 gram og det var på tide å sjekke hva de andre holdt på med. Et stort smil møtte oss da vi nærmet oss Mark, med flere ørreter på rundt kiloen på CV-en så det ut som han koste seg glugg i hel. Litt lengre opp i elva ser jeg et plask og stanga til Islendingen viser en fin bue. Fast fisk og ikke lenge etter lå en flott ørret på 600g -700g i håven. Islendigen i sitt ess I tillegg hadde Islendingen funnet røya. Kun en liten tass ble tatt på oppstrøms fiske på liten rosa Krafla nymfe med nappindikator. Islendingen dro meg opp for å vise meg røyeplassen og der kunne vi spotte røyer fra 5-600 gram og opp til 2-3 kilos klassen. Noen av de minnet mest om ubåter, tror jeg aldri har sett så feite fisker. Stemningen var god på hytta den kvelden, til tross for mangel av de store fangstene. Mye stor fisk var blitt observert og ”å bli kjent tida” var over. Neste dag skulle vi slå til. Dag 2 – 1. økt – En Indianer blir født Full av optimisme vandret jeg ned mot røyeplassen som ble oppdaget i går. God og mett på egg og bacon satte jeg meg på elvebredden og spottet på røyene som lekte seg noen meter fra meg. Islendingen forsvant ut med båten og Lars ville fiske i området som Mark hadde fisket i kvelden før. Først ville han prøve noen kast på røya. Jeg hadde det ikke travelt for i dag skulle jeg knekke koden og knuse persen min fra Heidarvatn. Mark snakket nesten litt i gåter med Cola Killer og #4, stikkord som "maks 30 cm fra land", "sett mye vak kvelden før" var noe av det jeg fikk med meg før han forsvant innover vassdraget. 4 timer senere satt jeg igjen med kaffekoppen og klødde meg i hode etter nye ideer. Prøvde alt jeg kunne finne på. Fisket oppstrøms, nedstrøms, sidestrøms, likestrøms og avsluttet med å sitte å grine på elvebredden. Røyeplassen - Til forbannelse og glede? Med og uten nappindikator, 4 gode lugg var alt jeg kunne vise til den første økta. å gi opp var ikke inne på hjernebarken enda. Når jeg sitter her og drikker kaffe blir jeg mer og mer nysgjerrig på hva Mark hadde føre. Ikke hverdag jeg ser han kun med en klasse 4 stang i handa. Vinden tiltok i styrke og jeg bestemte meg for å finne Mark, men jeg kunne ikke se han noen plass. Området er helt flatt og det er ikke særlig mange plasser å gjømme seg. Islendingen lå og dypet i båten, Lars stod og byttet flue ved fiskeplass 4. Hvor var Mark? Da ser jeg en stang som reiser seg opp av gresset og tre – fire luftkast før han legger flua helt inne med gressbanken. Sekunder senere kommer det en vannsprut opp av vannet og Mark reiser seg opp av gresset og kjører fisk. Så ganske kult ut, slik hadde han vist holdt på hele dagen. Plukket en 8-10 ørret fra vel halvkiloen og opp i mot en kilo. Et enste stort glis møtte meg når jeg nærmet meg. Indianeren Kvelden før hadde Mark fått med seg at brunørreten spiste singler i gresskanten etter flommen som Iren hadde skapt. En indianerfisker var født og igjen viser det seg hvor viktig det er å få med seg hva som skjer rundt en. Prøve noe nytt og bruke riktig verktøy for å forsterke fiskeopplevelsen. Oppsummeringen til lunch viste seg at Islendingen hadde 4 ørreter på 7-8 hg, Lars med det samme. Indianeren hadde omtrent 10 stykk og jeg blanka. Røyefiske er for mannfolk.. 3 økt. - Den gamle fisken og mannen I lunchen kom bondekona innom, hun har oppsyn med fiskehytta som ligger på gården hennes. Vi ble stående lenge å prate og hun ble spurt om hvordan askenedfallet fra Grimsvotn påvirker forholdene? Hun sa det så fint ”Aska smaker mye bedre enn sanden vi normalt tygger på her ute på slettene”. Selvsagt var jeg på jakt etter noen fisketips og de fikk vi ”Når det blåser fra sørøst står fisken i le i bukta sørøst i vannet”. Vi fisket jo selvsagt på pålandsvind sida, dette er jo barnelærdom som alle kan. Diskusjonene og teoriene om hvorfor det var slik var mange, mat fantes det nok av siden de fiskene vi hadde fått var i særs god kondisjon. En hypotese var at vannet er så grunt at det virvels opp mye sand at fisken trekker til områder hvor vannet er klart. Kveldsøkta fortsatte jeg på røyeplassen, Mark og Lars forsvant på sørøst sida som bondekona sa. Islendingen ville undersøke kanaler som skulle huse en del røye. Jeg ente opp med grining igjen og brukte mer tid på å studere edderkopper enn å fiske. Kångulå - Edderkopp på Islandsk 6 timer uten fiskekontakt og røyene lekte like fint foran meg. Uheldigvis opplevde Islendingen ikke så mye mer enn jeg. Fisketukleren. Mark tok retning langs sørsida av vannet og forsvant igjen i lav åling i gresset, han hadde funnet sitt domene med cola killer, 4 stang og brunørreter opp i mot kiloen. Nesten litt misunnelig, men bare nesten! Lars hørte på bondekona som den godt dresserte mannen han er. Kona hans har gjort en god jobb ser det ut til for Lars er alltid den som kaster seg ut i oppvasken, matlaging eller andre huslige ting. Og vi vil gjerne ha han med igjen i 2013... Monika, ”Hvordan skal vi klare oss selv?” Lars vandret langs kanten på fiskespotting og jakt etter vak og etter en stund synes han det er litt merkelig med blader som minner litt om vannliljeblader som stikker opp av vannet alle plasser.Kan ikke si at det er observert planter med slike blader og etter nærmere ettersyn er det stor ørreter som står med hode inn i vegetasjonen med rygg og halefinner over vannet. ørretfinner over vannflata. At Steinmyarvatn er grunt viste jeg, men at fisken var så stor... Lars våget ikke å vade uti for å sjekke, men fisket lenge uten resultat. Ikke den minste reaksjon fra fiskene. Lars tilkalte Mark som ikke var så langt unna (smygende etter nye bytter), for å vise han dette. Nesten utrolig. Lars bestemte seg for å vade ut, mens Mark var fotograf. Ingen problem med å ta under fiskene, stryke de på magen. Prøvde en å gripe i de forsvant de utover i vannet. I et lite område stod det 6 stykker fra 2,5 kilo og til godt over 4 kilo sovende med hode inn i vegetasjonen. Ikke småfisk Lars tukler med, godt over minstemål! Hvorfor i all verden gjør de det? Håper noen kan svare oss på det. En stund senere når Lars hadde tuklet og klødd nok på ørretene og fiskelukta satt godt i fingrene ville han prøve seg med stanga igjen. Den gamle fisken og mannen Ute i Steinsmyrarvatn svømmer det en ”litt” eldre nesten blind sjøørret og slik opplevde den de neste 10 minuttene. ”Hører rykter om et sykt stygt monster som går rundt her og antaster mine sovende venner når de tar seg en velfortjent lur. I de senere år hører en stadig om slike perverse saker, hva er det som skjer med verden? Var ikke slik i min ungdom da vi svømte rundt her på jakt etter damer, og hvilke damer! Blanke og feite var de... Det var tider det. Nå svikter synet, ryggen verker, fordøyelsen går tregt og jeg får nesten ikke mat i meg. Men... Hva var det? Hørte noe som suste forbi... Der var det igjen... Får følge etter litt... Sjekke hva det er... Aauuu som den ryggen min verker.” Samtidig på land : ”Så du det Mark? Den var etter og den er fin - prøver igjen” ”Der var lyden igjen... Ikke lett å se i dette lyset. Kanskje tiden er inne til å dra til den hemmelige sjøørretkirkegården og la seg lede inn i mot det uendelige lyset? Der er den! Ser den, tro jeg. Nå skal jeg faen meg ta den, den er rett foran meg og den stopper. Jeg prøver.. Auuu - ryggen min... KLARTE DET!! På land: ”Har'ann!! HAR'ANN!!” ”Klarer ikke mer... Ryggen min... Hva er dette?” På land: ”Ikke mye fres i denne Mark” og sekunder senere lå den i håven. "å nei, det må være udyret! Er jo faen meg enda styggere enn hva ryktene sa. Hjelp, nå kommer jeg også å bli antastet! Må finne lyset, må finne lyset!" På land: ”Fått bilde Mark? Må sette den ut igjen og nå gir vi oss. Dette er jo den styggeste fisken jeg noen gang har fått, men 2,3 kilo er ikke verst. Starter du bilen Mark?” Speil speil på veggen der, hvem er styggest på bilde her? "Der er lyset, må mot lyset – det kommer!" Dag 4 Siste økt Etter en hel dag på røyejakt var det nå på tide å kaste inn håndkledet og krype til korset. På tide å fiske etter ørret og sjøørret. 3 timer senere hadde jeg 10-12 stykk fra 500 gram til største på ca 1,2 kilo. Slik skal en ørret se ut Lars omtrent med det samme. Mark prøvde seg på røyene med like stor suksess som oss andre, nada! Islendingen hadde gitt seg tidligere, måtte opp og vasket hytta for oss før han dro. Steinsmyarvatn inneholder mye stor fisk og her får en alle de utfordringer en kan tenkte seg. Moro å se Mark i Indianerrollen, se hvordan han knekte en kode. Lars som oppdaget storørretene som stod og sov langs land i klynger. Oppsummeringen Vi satt sikkert en time ute på sletta og bare trakk inn inntrykkene fra turen som vi kan oppsummere slik: 134 + fordelt på ørret, sjøørret og røye. Største fisk på mellom 5 og 6 kilo, en over 3 kilo og 2 over 2 kilo. Ca 50 stykk i mellom 1 og 1,5 kilo og meste parten under var mellom 700g og opp i mot kiloen. Koste meg glugg i hel! Til høsten skal jeg tilbake til Heidarvatn i 3 døgn. Steinsmyrarvatn skal jeg også tilbake til, men det får bli en annen gang. Og helt til slutt: Tusen takk til Mark, Lars og Islendingen som gjør fisketurene til noen fantastiske opplevelser for meg. Og jeg håper at dette kan være med på å ta vare på minnene fra truene, når vi blir like gamle som sjøørreten til Lars. Foto Jarle, Mark og Lars

Fly-fish

Fly-fish

 

Tøffe treningsforhold...

Jeg har funnet opp et nytt ord... "Stapp-pakka"... Det er akkurat slik jeg føler meg når jeg har kledd meg for en treningsøkt i sjøen! Lag på lag, etterfulgt av en forferdelig neoprenvadebukse som er et svare strev å få både på og av seg.. Blir jo nesten utslitt bare av bekledningen.. Bevegeligheten er topp, det føles som om både ben og armer er i gips! Jiha! Det er tøffe treningsforhold for tiden. I helgen var det spesielt ille... Bølger og kald vind som kunne ta motet fra enhver.. Men trene må man, så det var bare å finne seg den bukten med minst bølger og sette i gang. Brrrrrr... Opp igjen...avklipping av fingre på vantene, inn med varmeputer til hendene, trekke topplua godt nedover øra og ut igjen... For å unngå de verste bølgene var det bare å trene på grunnere vanndybde enn vi burde, men det var no bedre enn å ikke få vippa noe med stanga i det hele tatt.. Må jo prøve å få trent opp teknikken på venstre ordentlig. Min kjære trener pirket og pirket, mens jeg klaget og klaget på denne forferdelig "dumme" vinden som gjorde at jeg ikke klarte det ordentlig.. Det er godt han er tålmodig! Det var ikke bare jeg som frøys... jaggu frøys snella, snøret og stanga også.... og Knut!

Anita

Anita

 

Veien mot Spey-O-Rama går framover.... skal peanøttsmør bli redningen??

Peanøttsmør??? Hvor i all verden kom det fra?? Jeg hører jo visse rykter om hvor vanskelig det er å få seg en ”normal” frokost i USA, som for eksempel en brødskive med norvegia… Egg og bacon?? Bønner??? Croissants?? Kun loff?? IIIIIIK, jeg kommer til å sulte i hjel! Sterke minner fra jakten på frokost i Frankrike dukker opp… Croissants på hvert gatehjørne… Det er faktisk ikke alle her i verden som liker sånne… ;) Ja, ja, konklusjonen har blitt: loff med peanøttsmør! Det har de i alle fall. Om det er det jeg har så fryktelig lyst til å leve på i 11 dager er en annen sak… Flybilletter er kjøpt, hotellet er booket og påmeldingen er sendt – nå er det snart ingen vei tilbake. Det blir en lang tur og savnet etter hundene kommer til å gnage, men uansett kommer opplevelsen til å bli sittende for livet. Flyturen kan bli en rastløs opplevelse…. Mon tro om man kan benytte midtgangen til å trene litt teknikk med femmeren…? Oj hvor tiden raser av gårde! Takk og pris for at noen har lagt inn et godt ord hos værgudene (mon tro om ikke min kjære bror har en finger med i spillet der altså, han var jo tross alt verdens beste storebror så han burde kunne fikse det for søster`n..)! Mildværet trenger jeg sårt i hele vinter, men han kunne spart seg for all vinden… med vinden følger bølger… bølger er tungt å trene i… Men en stooooor fordel: det er fortsatt isfritt i sjøen . Jippi!! Ikke det at det er så varmt og godt, men korte treningsøkter, i en neoprenvadebukse man føler seg meget flott i , er bedre enn å ikke få trent i det hele tatt. Det er bare å pakke seg inn til bevegeligheten blir minimal og kaste seg ut i det. øktene blir kortere enn man egentlig har lyst til og det er synd når eneste muligheten for trening blir på formiddagen i helgene. Det er bare å glede seg til det fortsatt er lyst ute når man kommer fra jobb... Så var det kastingen da... Jeg sliiiiiiter med venstre spey... Huff og huff. Det vil liksom bare ikke sette seg i kroppen. Men en får bare holde motet oppe... Jeg SKAL få det til å sitte! Høyre spey har kommet seg. Vinkelen er ikke noe problem lenger, så nå er det bare å få teknikken til å sitte perfekt slik at lengdene kan komme også .... Føler meg fortsatt ikke veldig klar for å konkurrere mot verdens beste damekastere, men jeg har da ikke planer om å prøve å vinne heller...

Anita

Anita

 

Heidarvatn! Island Høsten 2011 del 1

Del 1 – Heidarvatn Fiskeadventstiden Planlegging av fisketurer er noe av det mest interessante jeg kan holde på med og denne tiden en viktig del av fisketuren. Timevis med søkning etter informasjon om plasser en ønsker å dra til, hva er det som finnes der, hvordan en skal fiske, hva skal en fiske med, tilkomst, kart, overnatting og hvem blir med på tur, osv. .. Dette i sammen med dagdrømmene gjør at mørketiden ikke blir like lang og mørk, men mer som en adventstid til neste sesong. Ventetiden blir for meg mye kortere til neste sesong. Håper bloggen min er med på å forkorte deres fiskeadventstid til neste sesong. årets tur startet allerede høsten 2010 etter en mislykket laksetur nord på Island sent i september samme år. Hvor LarsS var med etter at han vant loddtrekninga på lakselus prosjektet vi hadde her på fluefiske.net. Sol var det, men noen hadde glemt å sette på varmen i 2010. Selvsagt måtte jeg få LarsS med opp igjen og jeg trengte jo ikke akkurat knekke noen fingere for å overtale han. Ulkekongen Mark har vært med på fiske til Island flere ganger og vil alltid tilbake. Jeg mener helt bestemt at han er smittet av Islandsviruset, har du fått det i blodet er det en livs lang sykdom. Dere er herved advart. Min svoger Islendingen dukker alltid opp fra asken, klar for å fiske. Og med hans gode kontakter på Island fikk vi laget til en spennende tur i år også. Nå var det ikke laks som var målet, men sjøørret, røye og ørret. For noen år siden sendte NRK en serie med Martin Falklind: «Fiskere med slips» på Norsk og i siste episode var det et fint innslag om Heidarvatn på Island. En plass hvor alle våre våte fiskedrømmer kan bli oppfylt og mere til. Her reiser en tilbake i tid. Inn i et område som blir satt mer og mer tilbake til opprinnelige stand. Hus og andre bygginger blir fjernet fra hele dalen og vil være fri for byggninger i 2013. Og da er det kun du og fisken igjen + litt sau og hest da. I år passet det endelig å reise dit... Islendingen tok ansvaret og skaffet oss 2 dager i starten av september og tipset oss samtidig om Steinsmyrarvatn som er et sjøørret og røye område hvor en kan få testet fiskekunnskapene sine til det ytterste. Både Heidarvatn og Steimsmyrarvatn ligger helt sør på Island og nå kunne vi endelig starte innsamling av informasjon om “hot-spots” plasser, fluer, snøre, fortoms lengder, fortoms tykkelser, satellittfoto, kart, forskningsrapporter, fangsttall og alt annet som kunne komme til nytte for å gjøre turen til den opplevelsen en alltid søke etter. Hvilke utfordringer og metoder er alltid det store spørsmålet. Turen Dag 1 – Iren - Vill og våt Utålmodig står jeg å venter på utsiden av terminalen på Keflavik og venter på Lars og Mark. Klokken er litt over 11 og vi skal fiske i Heidarvatn denne dagen. Bilen er pakket og alt er klart for turen. Proviant og nødvendige væsker er pakket omhyggelig og lett tilgjengelig for å unngå unødvendige tilfeller av dehydrering på turen. Min største bekymring er værmeldingen, som melder at orkanen «Iren» vil treffe Sør-Island senere denne ettermiddagen. Heldigvis er temperaturen grei. Vi skal alltid klare å kaste fluen, uansett vind og vær. Endelig kommer det to smilende og forventningsfulle fiskegalninger ut av terminalen. Nydesinfiserte og klare. Bilen var rygget nesten helt inn i utgangsdøren og bagasjen ble kastet inn og det første som ble sagt var «KJøR KJøR KJøR» fra Lars. Mer fiskekåte personer har jeg vel aldri truffet før. Men... når jeg tenker meg om er de fleste av vennene mine ganske like. Etter en kort stopp i et bakeri var vi på vei sørover mot Vik i Myrdal hvor Heidarvatn ligger. I løpet av de neste 2-3 timene passerte vi den ene drømme elven etter den andre. Rangà, Tungufljot, Hvità osv. Men nå var det ikke tid til å stoppe å beundre disse, vi skal fiske. Der var innkjørselen til Heidarvatn, men først skulle vi innom overnattingsplassen: Thakgil, en campingplass som ligger omtrent oppe i vulkanen Katla. Snakk om opplevelse det var å kjøre de 14 km inn fra hovedveien inn i mot isbreen. Thakgil ligger i et landskap som ikke er lett å beskrive Frodos vandringstur med ringen er ingenting mot den naturen og hindrene vi passerte innover. Innkvartering og rigging av utstyr var unnagjort i løpet av minutter og nå gjaldt det å komme seg til Heidarvatn før Iren. Og hun kom omtrent samtidig som oss og var både vill og våt. Vi måtte stille bilen opp slik at vi kunne få litt le fra vind og regn, rundt Heidarvatn er det kun gress å gjømme seg bak. For første gang i mitt liv tok jeg på meg en regn- og vindtett frakk under vadejakken. Mest for å holde vinden ute, men regnet også. Keli (guide i Blanda. Se Jakten på Gleipnir) som jeg er så heldig å blitt kjent med på Island, hadde fisket hele dagen. Keli var utskremt som prøvefisker og informasjons innhenter for oss. Med seg hadde han hver sin flueboks med over 20 fluer som han hadde bundet til oss. Her var det mye snadder å prøve. Dessverre måtte han dra videre på sauesanking, men med sin trauste holding fortalte han om mye fiskekontakt i løpet av de timene han hadde fisket. Ingen stort større enn 3 kilo. Snakk om å bli våt i buksa. Før han forlot oss ble hot spots grundig utpekt og forklart. Noe som skulle vise å være gull verdt senere på turen. Lars synes at Irene ikke var søt. Når jeg såg hvordan Lars og Mark strevde med å kaste i den sterke vinden, byttet jeg til synk #4 for å kunne kaste opp i mot vinden. En skal «alltid» fiske på pålandsvind siden, og med stadig økende vind og bølger som steg opp mot 1 meter, var jeg ikke lenger like sikker på den strategien. Mark ute på pynten, etter dette kunne vi ikke ta bilder. Endelig var jeg selv klar til å fiske. Dro snøre av snella og brukte vel 10 minutter på å få det ned i snørekorga og dette med synk#4... Vadet ut på stranden noen hundre meter fra Mark og fikk snøret noen meter ut i motvinden som jeg nå vil anslå til mellom 15 og 20 s/m. Faen... "Bunn allerede" - var min første tanke, men ble ganske kjapt oppmerksom på at snøre ble dratt av gårde mot vinden. Et kast og fast fisk. Ikke rare greiene (dvs en på ca 4-500gram) men nok til å gi næring til en allerede optimist. 1 kast og 1 fisk, Heidarvatn here I come! Et par timer senere var jeg nå kommet opp i 1500 kast og fortsatt 1 fisk. Ganske sliten og når mørket kom sigende på bestemte jeg meg for å gå tilbake til bilen. Der traff jeg på Lars og Mark med omtrent like oppløftende resultater. Mark med røye på halvkiloen og Lars med 4 ørreter hvor alle var under kiloen. De første 2-3 timene var ikke akkurat slik vi hadde førestilt oss, men som vi alle er fult klar over må en bli kjent først. Kan jo hende at været ikke var helt med oss. Liten storm og regn i ufattelige mengder. Vi var alle enige om å reise til hytta og samle krefter til neste dag. Heldigvis snorker Lars høyere enn hva ulingen fra Iren var. Snakk om å være uthvilt til neste dag. Dag 2 – Møte med kjempene. Røyetråkket. I gårlysningen var vi tilbake og Iren var der fortsatt, like våt men ikke fult så vill lenger. Denne dagen ville jeg bruke på å sjekke noen av tipsene fra Keli. Både røye og ørret plasser stod for tur. Mark og Lars valgte å bli værende i området som skulle huse selve storfisken i Heidarvatn. I en vanntett sekk hadde jeg både sjokolade og kaffe med meg og dermed tuslet jeg avsted til den plass hvor røya skulle være. Som den idioten jeg er vadet jeg rett ut uten å ta meg tid til å sjekke området først. Første kastet mitt var langs land og det lugget kraftig i flua. Jeg hadde på en knall rosa dyrabitur i # 8. Siden det forsatt var godt med vind brukte jeg fortsatt synk4 #7 snøre. På andre kastet satt den og dette var en grei fisk. Klarte å miste den, men nå var jeg på hugget. Det var ikke røya, jeg hadde tråkket på den og skremt den langt bort fra plassen. Noe forbannet på meg selv over at jeg kunne gjøre den nybegynner feilen. Klok av skade forsatte jeg videre mot utløpsosen. Men plassen var markert og nå skulle den få hvile en del timer. Utløpsosen For et fantastisk område, nesten som en våt drøm. Nå satte jeg meg ned og tok en kopp kaffe og studerte området. Laget meg en plan for avfisking av området. Vinden ble svakere nå og selvsagt ligger #5 stangen i bilen. Men jeg hadde flyt med meg og dermed byttet jeg line til flyt. Mye lettere å fiske med. Satte på en lilla streamer i # 8 og en ca 15' fortom med 0.28 spiss. Jeg startet med å fiske meg ut fra osen og sørover langs land. Ikke mange minuttene etter lugget det kraftig i flua og et par inndrag senere satt den. En liten tass på ca 1 kilo. Fin småørret Videre sørover fra osen ligger det en del jernrøyr ute i vannet, antageligvis et eller annet for vannuttak. Var forsiktig i dette området med vading, en kan lett rive hull i vadebuksa. Dermed flyttet jeg meg over på den andre siden av osen og fisket meg nordøst over. En time senere hadde jeg fått 7 stykk totalt og fra ca 600g og opp til ca 1,2 kilo. En sjørret og resten brunørret. Disse ville en nok kalle småfisk her, men litt stolt var jeg likevel og satte kursen tilbake mot de andre. Vi hadde avtalt å ta lunch kl 1300 og jeg hadde omtrent en 45 minutters tur foran meg. På vegen tilbake ser jeg 3 biler kommer susende nedover mot Heidarvatn. Siden vannet hadde steget mellom 60 og 70 cm siden vi kom var dette antageligvis fiskerne fra Kerligadalsà, den var blitt nok for brun å fiske i. Ikke optimalt for oss, men det er ingen problem å være 6-8 stykk som fisker her. Tydeligvis var de godt informerte om hvor de skulle fiske. De kjørte rett ned til hot-spot plassen som Mark og Lars var på. Og i god Islandsk stil gir de faen i andre og bare brauter seg frem. Ser at Mark og Lars pakker sammen sakene sine og setter kursen mot bilen, vi skulle ta lunch uansett nå. Med 3 ørreter på rundt kiloen til svigermor stod jeg litt stolt og ventet på de andre. Matfisk og ikke noe å si på kvaliteten Kjemper Var det ikke noe med gangen til Mark og Lars? De kom liksom svevende over bakken og når de nærmet seg lurte jeg på om de hadde funnet fleinsopp eller om cognac flasken var drukket tom. Men de var kun høye på fiske. øynene lyste og skuldrene deres var senket til under vadebeltet. "Fyyy faaaaen" var det første de sa og så snakket de så raskt og i munnen på hverandre at antall ord som kom ut var flere enn hva øystein Sunde noen gang har vært i nærheten av i minuttet. Nøkkel ord som 5-6 kilo, 3 kg , 70 meter utras, mistet 5 over 3 kilo var noe av det jeg klarte og oppfatte. Marks største på 5-6 kilo. Bærumshåv. "Flua" nekter jeg å kommentere Lars med en på ca 3 kilo Slik fiskeglede gjør en glad og jeg gledet meg virkelig over fiskene til Mark og Lars. Alt hadde lykkes og dermed var turen reddet. Nå var skuldrene senket på minst 2 av 3 av oss. Fiskene som jeg hadde med til svigermor ble skubbet litt ubemerket under bilen. Og jeg tenkte at nå er det på tide med lunch. Kveldsøkta Etter en fantastisk lunch nede i Vik var diskusjonen i gang på tilbakeveien om hvor vi ville fiske. Mark og Lars ville selvsagt tilbake til «Utopia» som de hadde opplevd tidligere på dagen. Selv var jeg ikke ferdig med mitt lille rike i andre enden av vannet. Setter stor pris på at Lars og Mark lar meg tusle rundt for meg selv. Nå skulle jeg ta meg god tid til å knekke koden på ørreten der og at det er stor fisk i området var jeg overbevist om. Planen min var enkel for kveldsøkta, først området nord-øst for utløpsosen, innom røyeplassen på vei tilbake og avslutte i området hvor Mark og Lars fisket. Med håp om at storfisken kommer nærmere land i skumringen... Vel fremme ved osen tok jeg meg god tid med en kopp kaffe og litt Islandsk sjokolade til. Stunder som dette lader batteriene for hele vinteren og jeg nyter hvert sekund. Regnet øset fortsatt ned og det var ikke mange minuttene før det var mer regnvann i koppen enn kaffe. 3 timer senere var et område på 40 meter langs stranden funnet. 8 ørreter fra litt under kiloen og opp til 1,5 kilo var fanget og slippet. Mistet et titals fisk i samme størrelse. Fluen som ble mest brukt var en orange streamer med sort kropp i #6, flyt og 0.28 fortomsspiss. Lenge omtrent 15'. Stangen var fortsatt klasse 7. Jeg fisker ikke lettere når målet er ørreter på over 6 kilo. Tankene på hva Lars og Mark hadde opplevd på morgenøkta kom snikende og det var nå på tide å sette kursen mot den andre enden av vannet igjen. Men først måtte jeg innom røyeplassen... Røyestunden Nå skulle jeg ikke begå de samme tabbene igjen, brent fiskeplass lukter ille og ikke minst fiskeren som brente den. Endelig fremme og etter en halvtime og 3-4 kopper kaffe var røya funnet. Jeg kunne se at røya veltet seg inne på grunna ca 1 meter fra land på ca 40 cm dyp. Nøyaktig hvor jeg trampet på den tidligere på dagen. Røyen er en pliktig til å ta opp av Heidarvatn, det er blitt for mye av den og gjennomsnitt størrelsen er jo kun rundt kiloen. 10 kast senere var 8 røyer kommet på land. De største rundt 1,3 kilo. Røyer eller "Svigermor fór" Nok er nok og røye på 1,3 kilo er ny pers for meg. De ble renset og pakket i sekken før jeg forsatte videre mot kveldens store mål: ørret på over 6 kilo. Fremme med bilen traff jeg Lars og vi beundret gjengen fra Kerlingaå, det var ikke mangel på innsats. Skulle jeg få muligheten til å fiske i dette området måtte de bort. Det eneste jeg kunne førestille meg kunne forstyrre fiskeplassen mer var et ekstremt kraftig utbrudd fra vulkanen Katla som ligger kun kilometere fra Heidarvatn. På tide med «meitefiske» tenkte jeg og sa til Lars. «Vent og se». Puttet ørretene som jeg hadde fått tidligere på dagen opp i lag med røyene og tok turen over til de. Spurte om de hadde fått noe fisk? Ikke et napp en gang og dermed var tiden inne for å legge ut meite. Forklarte hvor jeg hadde fått 8 røyer på 10 kast og selvsagt en god del ørret. Viste posen. At ørretene jeg hadde fått var mist 1 kilometer fra røyeplassen glemte jeg å fortelle. Viste på kart hvor de kunne kjøre og agnet ble tatt. 5 minutter senere var 3 biler på vei bort fra området som vi forventet at storfisken skulle komme sigene inn mot noen timer senere, i skumringen. Fikk vite senere at de fikk 3 røyer. Meitefiske er enkelt sa jeg til Lars og nå tok vi oss en kopp kaffe og mat. Vinden var nå borte og forholdene kunne nesten ikke bli bedre. Lars i sitt rette element Helvete - hva er det nå? En ATV kom kjørende rett i mot oss. Møte med ørretvennen Rudi Lamprecht Noen ganger i livet møter en mennesker som er født til en oppgave. Jeg tror at Rudi er en slik person for Heidarvatn. Både Rudi og kona var meget hyggelige, de fikk oss til å føle oss meget velkomne til deres rike. Oppriktig interessert i hvilke fluer, snører etc vi brukte. En ting som fanget oppmerksomheten var at vi fisker med åpne løkker. åpne løkker var nytt for han og kona. Lars og jeg forklarte at det gir fluene (streemere o.l. ) en mer naturlig gange. Et lynkurs i knyting av åpen løkke ble gjennomført. Lars var til og med nede i sekken sin og fann frem tau som de kunne øve seg på. I løpet av den neste halvtimen ble vi grundig satt inn i fremtidsplanene for dalen, og jeg håper jeg får muligheten til å fiske der i fremtiden også. Til sist ble vi påminnet om å ta opp all røye og helst ørret under 56cm. De spurte oss om vi var sammen med de andre som de hadde passert på vei ned mot oss. Noe vi raskt avbekreftet. Dermed forsvant de på sin ATV og først da tenkte jeg på å ta bilde... Supertabbe! Nå spurte jeg Lars hva han hadde opplevd denne ettermiddagen? "Fikk en del ørreter opp i mot 1,5 kilo" sa han smilende. Ikke det store. Snakk om å bli bortskjemt raskt. Endelig kom Mark ruslende langs stranden, også han hadde hatt mye fiskekontakt i løpet av økten men ikke noe i nærheten av fisken på 5-6 kilo tidligere på dagen. Såg nesten ut som han fortsatt ikke var kommet helt tilbake til moder jord enda, litt fraværende i blikket og med et lurt smil over hele ansiktet. Mark koser seg med litt kasting En time igjen til skuring, da vi skal sette inn siste innsatsen. På vei mot oss kom den siste Islendingen av kvartetten med 3 sjøørret i hendene. Stakk litt i magen når jeg såg hvor tynn den ene var. Tipper på en K-faktor rundt 0.8. Slipsfisker er ikke det samme som fiskere med slips. De 2 andre var mye finere, men sterkt angrepet av niøye eller steinsugur som de kalles på Islandsk. Alle fiskene var rundt 3 kilo. Mye av sjøørreten er angrepet av "Steinsugur" Kveldsøkta Kveldsøkta ble ikke den store opplevelsen, noen brunørreter på over kiloen. Puffen forsvant litt ut av økta og tankene våre var allerede på vei mot neste fiskeplass , Steinsmyrarvatn omtrent 100 km lengre øst på Sørlandet. Og endelig kom svogeren min, han rakk noen få kast før det ble for mørkt. Om jeg skal tilbake til Heidarvatn? Ja, har allerede 3 døgn i 2012. Del 2 Dag 3 Steinsmyrarvatn. Vi våknet opp til et fantastisk vær neste dag og vi skulle ikke starte å fiske før kl 1500 i Steinsmyrarvatn. Nok et navn på en fiskeplass som gir sommerfugler i magen, men har også et rykte på seg at det kan være utfordrende å knekke kodene der. Da vi forlot campingplassen kunne vi endelig se hvordan den såg ut etter at Irene og vi forlot den. Overnattingsplassen ble litt medtatt etter at Irene og vi forlot den, men billige hytter er det. Thakgil ligger nesten helt under Katla vulkanen og i et område som er bare helt fantastisk. Her finner en isbeer som er dekket av aske, elver fra isbreene som av og til feier bort veiene, slettelandskap lengre øst. Grønnfarger i alle nyanser som tenkes kan, anbefales på det sterkeste hvis en vil oppleve noe mer enn kun fiske. Noen ganger sier bilde alt. Fortsettelsen kommer snart Med å skrive ned historiene mine på bloggen blir også minnene tatt vare på og kanskje bloggen er til inspirasjon til andre som vil dra til Island - som er blitt “mitt” fiskerike. Bildene er tatt av Lars, Mark og Jarle

Fly-fish

Fly-fish

 

Første skritt på veien til Spey-O-Rama...

Livet er så skjørt og urettferdig. Lev mens du ennå kan! Plutselig en dag kan du ikke leve livet du er vant til. Nyt øyeblikkene, sett pris på de du er glad i og lev hver dag som om det skulle være din siste. Når du minst aner det kan livet være over.... Det har blitt begrenset med trening til Spey-O-Rama den siste tiden, men nå er vi i gang med fokuset på treningen. Mørket faller raskt på, kulden er godt på vei, det er allerede meget kaldt i vannet, så kryss fingre for isfrie helger framover! Jeg har en lang treningsvei igjen før jeg kan føle meg "klar". Akkurat nå kjennes det en smule stressende.. Spey-O-Rama, San Fransisco, den tøffeste spey konkurransen i verden..... Skremmende!! På 6 minutter skal det kastes 12 kast. Det er fire forskjellige kastetyper man skal ha med; høyre spey, høyre snakeroll, venstre spey og venstre snakeroll, og du har kun 3 kast på hver! Vinkelen er på 45 grader, og vi damene står på 85 cm dybde. Dag 1 er det treningsrunde for alle på 15 minutter hver. Dag 2 er det kvalifisering for menn og treningsrunde nr 2 for damene, 6 minutter. Dag 3 er det finale for alle. Bilder fra SOR 2010 (Knut Ekelund) Jeg fokuserer på å ta denne første turen bort kun som trening og søken etter ny lærdom. Det jeg er redd for er at nervene tar overhånd, og at jeg "driter" meg fullstendig ut... men men... man får bare prøve å la være å tenke på det... Damene som kaster der er virkelig gode, og jeg får tøff konkurranse. Snittet på de tre beste damene som var med i år lå på 39,32 meter, 35,82 m og 35,57 m. Det er en sterk økning i snittet fra i fjor. Disse damene har lang erfaring og er i tillegg så heldige å få jobbe med dette profesjonellt. Der har de en stor fordel når det kommer til treningstid, samt de slipper den ødeleggende isen på vannet om vinteren . Hvis jeg skal kunne hevde meg i toppen må jeg få litt mer "kjøtt på beina" først. Med så lite trening jeg får framover, er jeg redd jeg ikke blir stabil nok. Her må alle kastene sitte som støpt i kroppen og man må bare smelle til med en gang. Jeg får bare sette i gang med effektiv trening så lenge det er mulig . På dagens trening hadde jeg litt framgang. Høyre snakeroll har begynt å sitte, og jeg har fått med "futten" på den. Venstre snake følger lovende etter . Vinkelen på speyen er en annen sak.. 45 grader er en enorm vinkel!! IIIIIIIIIK! Men dog, teknikken kommer seg så det er bare å pirke videre og det er nok bare et tidspørsmål før den sitter bedre. Venstre spey må jeg jobbe MYE med. Fikk det litt bedre til utover dagen i dag, så jeg føler at jeg nærmer meg noe. Jeg må bare starte med å jobbe kun teknisk med armbevegelsene og kroppen, og etterhvert få med meg snøret. I morgen er en ny dag med nye muligheter for å terpe teknikk.

Anita

Anita

 

En bra sluttspurt på konkurransesesongen

Siste konkurranse i 2011 er unnagjort. 4 x nordisk mester gjorde meg ingenting som en sluttspurt på sesongen. I helgen var det nordisk mesterskap i Slottsparken i Gøteborg, og jeg overrasket meg selv med resultatene mine. Lørdag startet med presisjon og overhodet grenene. Det ble en flott solskinnsdag med mye bra kasting. Presisjonen håpet jeg at jeg hadde funnet roen til etter Fagernes, men nå var alt tilbake til det gamle.... 27 poeng, men det holdt til en bronse da. Overraskelsen kom da jeg kastet meg til bronse i ørret lengde med 28,4 m og gull i sjøørret lengde med 35,7 m. Det var meget uventet, og det var nok ikke bare jeg som ble overrasket der . I laks lengde gikk det så som så, 45,1 m, og det holdt til sølv. Alt i alt er jeg fornøyd med første dagens konkurranser. Jeg hadde ikke trent på lenge, så jeg hadde ikke regnet med å gjøre det så bra som jeg gjorde. Søndag var "min" dag. Nå skulle det kastes spey for harde livet. Gledet meg til å virkelig vise hva jeg kan... Sjøørret spey var artig. Fikk til et kast på 25,2 meter som sikret gullet. Det artigste var jo å slå Knut og Jarle med 10 og 20 cm . Hihi, jada min kjære Knut , jeg GNIR det inn... Men det kommer jo aldri til å skje igjen, så la meg nå få nyte det bare LITT... Det ble stress når jeg rett etterpå skulle kaste 16' på brygge. Jeg trenger jo flere timers oppvarming med det tunge utstyret, og så tidlig på morgenen uten å ha spist frokost..... det var nødt til å gå galt det... Svak motvind og mye "skit" i vannet som jeg hang fast i, gjorde det heller ikke noe bedre. Endelig fikk jeg en fulltreffer...... åååååå neeeei den blåste rett over sektor... 45 meter rett vest (eller øst eller samme hva).. grrrr... Det endte opp med 38 meter, og en langsur meg.. Jeg er ikke kjent for å være så langsur, så to minutter var mer enn nok. Livet går videre. Jeg kunne ta det igjen på 15'1. .......men det skulle vise seg å ikke gå til himmels det heller.... Å stå på en skeiv og vippende pall i gjørme var ikke bra for meg som bruker å flytte bena så mye under kastingen. For at jeg skal få til et bra innkast må jeg bruke kroppen som da inkluderer å flytte føtter, og å flytte føtter og ikke kunne sette foten der jeg vil, da blir jeg stiv som en stokk... og blir jeg stiv som en stokk, ja da klarer ikke jeg å kaste spey... Enden på den sorgmodige visa ble 39 m høyre og 34,5 venstre. Aldri mer spey konkurranse på dårlig underlag!!! Eller så har jeg valget om å trene på en liten firkantet, ustødig og glatt dings, og håpe jeg kan legge om teknikken litt. Jeg hadde jo lignende problem på Fagernes, så det ser ikke lyst ut for gode underlag på spey. Gullet var i boks på begge øvelsene uansett, men gleden blir ikke så stor når jeg ikke klarer å nå mine egne mål dessverre. Litt kan jeg jo glede meg over... Tok faktisk 4 av 7 mulige gull, ett sølv og to bronse. Jeg fikk også pokal for overall women. For å ikke glemme min bedre halvdel... Knut tok sølv i presisjon med 66 poeng! Gratulerer! Han kom også til finalen i 15'1 spey, og ble tredje beste normann Stolt av deg gutten min! Nå skal taktikken legges om, og det skal trenes hardt til Spey-O-Rama 2012. Så da er det bare å hoppe inn i vadebuksene igjen (som forøvrig er skrubbet godt etter illeluktende gjørmevann i Slottsparken...)

Anita

Anita

×